Baby og søvn

carro4

Glad i forumet
Aprilspirene 2023
Har en baby som sliter med å finne søvn..
Styrer fra 12-17, tar en lang dupp på 3-5 timer før det er uro i et par timer igjen. Natten går som smurt!
Jeg er jo glad dette er på dag/kveldstid, men jeg får ikke gjort noen ting og baby er umulig å ta med ut av huset pga trøtthet og sutring.

Alle våkentimene går med til byssing, får heller ikke avlastning fra far da dette pågår i hans arbeidstid.. Når uroen ved leggetid kommer så skal jo far sove??

Jeg blir smågal av å ikke få noen pause, er dette en periode eller kommet for å bli? Har holdt på i 1 uke nå.

For dere som har forslag - baby hater bæresele, vogn og bilstol. Tar heller ikke smokken særlig, kun når det passer seg. Vil helst bruke meg som seng. Vippestol fungerer til en viss grad da jeg må sørge for at den er i bevegelse konstant.
Baby lukker gjerne øynene, men de spretter opp bare man tenker tanken om at baby kanskje sover.

Vær så snill å si at vi er flere her inne...
 
Min kan også lett ha lange våkenperioder der han bare vil ha brystet eller bli bysset. Han sovner heldigvis hvis vi triller eller kjører bil. Sånne livmorlyder akkurat når han virker trøtt fungerer godt for oss for å få han til å sovne godt.
 
Har det helt likt. Hun er et skikkelig klistermerke og har vært sånn siden fødselen. Jeg har vært så heldig å ha hatt far hjemme en periode, og nå når han har begynt på jobb er min mor her. MEN baby vil kun være med meg. Så avlastning blir det ikke. Sover kun korte dupper alene, men timesvis på meg ;) trillet ute for første gang idag, og da sov hun under hele turen og en god time etterpå. Fantastisk, da hun bare gjør det etter en lang biltur til vanlig. Har du forsøkt å gjøre forskjellige ting med vognen? Vi har øvd mye inne før vi dro ut. Jeg må ha henne på et lammeskinn eller en dyne svøpt i et teppe for at hun ska sove der. Varmt, trangt og godt :angelic:
 
Sniker: Helt normalt at babyer sliter med å finne søvnen så tidlig. Synes det var skikkelig klaustrofobisk i starten, men begynte å dra på ting selv om hun var litt urolig/klaget, og det gikk bedre og bedre. Var veldig stresset i starten, men det gikk også over. Også er det somregel en selv som synes gråten er mye mer plagsom en folk rundt. Men forstår deg veldig godt. Vår bar veldig urolig frem til rett før 3 mnd. Da gav det seg :happy:
 
Hvilken bæresele har du, om jeg kan spørre?
Kanskje et elastisk bæresjal vil hjelpe, da får du snurret babyen godt og tett inntil deg.
 
Hvilken bæresele har du, om jeg kan spørre?
Kanskje et elastisk bæresjal vil hjelpe, da får du snurret babyen godt og tett inntil deg.
Har bæresele, vurderer å kjøpe sjal for å se om hun liker det bedre.. Jeg får altså ikke gjort noen ting om dagen. Har akkurat bysset i 2 timer uten hell, hun sovner men så spretter øynene opp igjen
 
Har bæresele, vurderer å kjøpe sjal for å se om hun liker det bedre.. Jeg får altså ikke gjort noen ting om dagen. Har akkurat bysset i 2 timer uten hell, hun sovner men så spretter øynene opp igjen
Ammer du? Har du prøvd vindusviskeramming til ungen spytter puppen ut? Min bruker noen ganger å sovne i melkekoma om jeg gjør det :woot: Prøv å rap innimellom så hun våkner litt igjen om hun sovner litt ved puppen. Kanskje verdt er forsøk:wtf:
 
Jeg vil bare si at du er IKKE alene!
Min første var også sånn og jeg stresset så utrolig over dette med å få han til å sove at livet ble tungt og hardt.
Han sov ca 30 minutter hver andre - tredje time på dagen og jeg ble HELT utslitt.
På natten sov han gjerne 5-6timer sammen med meg i sengen. Våknet bare for litt pupp og eventuelt ett bleiebytte.
Han kunne sove i bil og eventuelt på trilletur, og i sjal, men med en gang vi stoppet å kjøre /trille eller jeg tok han ut av sjalet så våknet han.

Dette er ikke unormalt, men det er kjempe slitsom for deg som mor. Så jeg vil anbefale deg å få mannen til å avlaste deg når han er hjemme (det gjorde ikke min mann, han jobbet jo stakkars mens jeg var hjemme hele dagen)
Det er faktisk en grunn til at du har permisjon fra jobb, fordi en baby krever mye. Det betyr ikke at pappaen ikke skal bidra hjemme bare fordi han jobber.
Be han ta ungen på trilletur en times tid rett etter at du har ammet. Send med han en flaske i tilfelle ungen blir sulten likevel. Si at han får finne ut av det dersom det skjer noe og at du trenger hvile.
Dette er ting jeg skulle ønske jeg sa til pappaen til min første fødte, men jeg stilte 0 krav til han.
Jeg gikk i fra han når babyen vår var 8 måneder, da hadde jeg uansett tilbrakt mer tid hos min mor enn hjemme og jeg kjente hbor utrolig mye bedre det var å leve med noen som faktisk ønsket å ta vare på meg og min sønn.
 
Jeg vil bare si at du er IKKE alene!
Min første var også sånn og jeg stresset så utrolig over dette med å få han til å sove at livet ble tungt og hardt.
Han sov ca 30 minutter hver andre - tredje time på dagen og jeg ble HELT utslitt.
På natten sov han gjerne 5-6timer sammen med meg i sengen. Våknet bare for litt pupp og eventuelt ett bleiebytte.
Han kunne sove i bil og eventuelt på trilletur, og i sjal, men med en gang vi stoppet å kjøre /trille eller jeg tok han ut av sjalet så våknet han.

Dette er ikke unormalt, men det er kjempe slitsom for deg som mor. Så jeg vil anbefale deg å få mannen til å avlaste deg når han er hjemme (det gjorde ikke min mann, han jobbet jo stakkars mens jeg var hjemme hele dagen)
Det er faktisk en grunn til at du har permisjon fra jobb, fordi en baby krever mye. Det betyr ikke at pappaen ikke skal bidra hjemme bare fordi han jobber.
Be han ta ungen på trilletur en times tid rett etter at du har ammet. Send med han en flaske i tilfelle ungen blir sulten likevel. Si at han får finne ut av det dersom det skjer noe og at du trenger hvile.
Dette er ting jeg skulle ønske jeg sa til pappaen til min første fødte, men jeg stilte 0 krav til han.
Jeg gikk i fra han når babyen vår var 8 måneder, da hadde jeg uansett tilbrakt mer tid hos min mor enn hjemme og jeg kjente hbor utrolig mye bedre det var å leve med noen som faktisk ønsket å ta vare på meg og min sønn.
Så enig med deg! Synes dessuten at det er så utrolig idiotisk at noen menn tenker at fordi de jobber så er de frikjøpt når de er hjemme. Det kommer jo garantert ikke til å være sånn når mor er i jobb og far i permisjon. Ungen din har du jo dessuten 24/7, og sånn er det ;) Sammen om å lage barnet og sammen om å ta vare på det! Klikker i vinkel når familie sier «åh så flink han er til å passe baby». HAALLOO?? Han er da vel også forelder og ikke barnets barnevakt innimellom? :shifty:
 
@Streken2021
Tusen takk!! Det er som å lese om meg og baby. Har kjøpt sjal nå så håper den blir godkjent av den lille. Vi har også endt opp med å dra til mine foreldre nesten hver dag, der er det i det minste noen som faktisk bryr seg om å hjelpe som du sier.

Har begynt å be samboer bytte alle bleiene på natta (dvs 2 stk) fordi han bidrar så lite, og han tør heldigvis ikke annet enn å si ja.

Her er det 50/50 om baby sovner eller hylgråter i vogn og bilstol, så her kommer vi oss lite ut. I starten var det ingen problemer, nå har jeg blitt livredd for å ta med baby ut alene. Bare i går når vi skulle handle på senteret, vi endte opp med å løpe gjennom butikken å kaste ting i handlevogna med en hylende baby. Vi suste hjem med en hysterisk baby som sovnet med en gang vi kom inn døra hjemme...
Føler meg fengslet i eget hjem.

Men de sier det blir bedre etter 3 mnd så jeg ser en lysere fremtid med litt mer frihet på nyåret, hahah.
 
@Streken2021
Tusen takk!! Det er som å lese om meg og baby. Har kjøpt sjal nå så håper den blir godkjent av den lille. Vi har også endt opp med å dra til mine foreldre nesten hver dag, der er det i det minste noen som faktisk bryr seg om å hjelpe som du sier.

Har begynt å be samboer bytte alle bleiene på natta (dvs 2 stk) fordi han bidrar så lite, og han tør heldigvis ikke annet enn å si ja.

Her er det 50/50 om baby sovner eller hylgråter i vogn og bilstol, så her kommer vi oss lite ut. I starten var det ingen problemer, nå har jeg blitt livredd for å ta med baby ut alene. Bare i går når vi skulle handle på senteret, vi endte opp med å løpe gjennom butikken å kaste ting i handlevogna med en hylende baby. Vi suste hjem med en hysterisk baby som sovnet med en gang vi kom inn døra hjemme...
Føler meg fengslet i eget hjem.

Men de sier det blir bedre etter 3 mnd så jeg ser en lysere fremtid med litt mer frihet på nyåret, hahah.
Ja det kalles jo det fjerde trimester og en må jo bare tilpasse seg som best man kan. Det betyr jo ikke at man som mor skal stå i alt alene, men det er mye bæring og byssing (noe pappaen fint også kan gjøre ;))
Husk å ta vare på deg selv også :Heartred en mamma som har der godt er det beste for barna også - det var en viktig lekse jeg lærte med min første fødte.
Masse lykke til med babyen din og prøv å holde hodet kaldt og hjertet varmt :love7
 
Jeg kjenner meg godt igjen fra første. Hun nektet å sove noe annet sted enn på meg eller mannen, og måtte ha konstant kroppskontakt. Hvis hun lå i vogn eller alene ble det bare hyling. Og ja: selv men en fantastisk fin og avlastende mann fikk jeg helt klaustrofobi. For oss gikk det ikke over før hun var 4-5 måneder. Frem til da var vi så desperate at vi faktisk lot henne sove på brystet vårt mens vi sov samtidig. Det var ingen annen råd.

nå har vi aldri kunnet trille henne lenge i vogn (er to år nå), men jeg husker jeg opplevde det som et nederlag at jeg ikke fikk inn de trilleturene jeg hadde sett for meg, eller aldri fikk sette meg ned med en kopp kaffe. Og å drikke varm kaffe over hodet på en baby turde jeg bare ikke. Så vi ble litt isolert, men det var lys i ende av tunellen.
 
Back
Topp