Baby og hund

Katitzi

Katitzi

Gift med forumet
Marsboerne2017
Novemberbarna 19
Er sikkert mange tråder inne på forumet om dette, men jeg gidder faktisk ikke lete :-p

Vi venter vår første nå iløpet av de neste ukene (termin om 1 uke), og har en hund som blir 2 år i april.
Hunden er veldig livlig, veldig glad i mennesker og veldig snill. Hun er spesielt glad i barn, sikkert siden hun merker mer energi hos dem enn hos voksne ;-)
Men jeg lurer da på om noen har tips til hvordan vi bør introdusere babyen til hunden? For oss er det viktig å vise hunden at selv om det kommer et nytt medlem inn i «flokken», så blir ikke hun skjøvet ut.
Kommer jo ikke til å la hund og baby være alene sammen!
Men siden vi har lang reisevei til sykehuset må vi ha hundepasser over flere dager når fødselen starter, og da kan hun gjerne bli litt fornærma når vi henter henne (opplevd før).

Håper noen har noen gode tips å komme med :-)
 
Hei,
Vi har samme problemstilling hos oss. Vår hund er en gammel dame på 12 år som alltid har vært vår baby og har lett for å bli sjalu om noen andre er i sentrum.
Vi kommer heller aldri til å snu ryggen til henne når hun er i samme rom som baby.

Jeg tror det er lurt å passe på å vie hunden litt ekstra oppmerksomhet i overgangen når baby flytter inn slik at hunden ikke føler at babyen blir en konkurrent. Vi har hele tiden latt hunden være i sofaen som den vil, men ønsker ikke dette når babyen kommer. Vi har allerede begynt å innføre sofaforbud et halvt år i forveien slik at hun ikke skal forbinde dette med at babyen kom.
Pass på at hunden får lange turer og er fornøyd.
Ellers tror jeg at disse tingene i de aller fleste tilfeller går seg til av deg selv og at hunden slår seg til ro med at det er et nytt medlem i flokken.

Lykke til!:)
 
Hva slags hund? Her har begge mine foreldre hund. Hunden til pappa( en mops) elsket barna uten noen form for introduksjon og har vært snill mot dem og satt seg på fanget dems hele veien. Hunden til mamma( en toller) sliter enda med å venne seg til at vi har barn. Han tåler fetteren til mine barn men ikke våre. Han bodde mer eller mindre hos oss en stund. Rasen har faktisk en del å si. Pappa har driv oppdrett av mops og enda ikke møtt en sær mops. Men tolleren har jeg møtt en del sære av. Pappa gasse også mastiffer når vi var små og de var snille som lam.
 
Har aldri gjort noen big deal ut av at det har kommet baby i hus.
Da første ble født hadde vi ei sjalu tispe, hun likte aldri dele meg med noen, men jeg endret jo ikke stort på rutinene med henne når babyen kom.
Vi har bare kommet hjem og kommet oss i orden akkurat som vi ville gjort om vi hadde vært på ferie eller fått besøk eller noe sånt.
Hunden får komme bort og snuse om den vil, og så er vi i grunnen ferdige.
Det gjorde vi da andre kom, og kommer til å gjøre det når siste kommer til sommeren.
Min mening er at rase har null å si...
Vi har hatt springer spaniel og fransk mastiff og har nå en malamute, jeg er vokst opp med schäferhund, og lillebroren min kom inn i en flokk elghunder.
Erfaringen er at jo mindre man hauser det opp jo enklere er det for hunden (e) å gjøre seg opp sin egen mening i fred og ro..
 
Har samme problemstilling selv. Har ei tispe på 14mnd, venter barn nr 2 i mai. Første ungen er 8,5år.
Kommer til å gjøre som min søster gjorde med sin hund, nemlig å ta med noe klær/stoff som babyen har ligget på på sykehuset hjem til hunden før vi kommer hjem. Slik at den kjenner igjen lukta. Og når vi kommer hjem tar mannen babyen slik at jeg kan hilse på henne, deretter får hun lukte på babyen.

Har fått sett henne rundt babyer allerede og hun er veldig forsiktig og snill. Eneste som kan bli utfordrende er at hun skal trøste når noen gråter.
 
Veslejenta88 skrev:
Hva slags hund? Her har begge mine foreldre hund. Hunden til pappa( en mops) elsket barna uten noen form for introduksjon og har vært snill mot dem og satt seg på fanget dems hele veien. Hunden til mamma( en toller) sliter enda med å venne seg til at vi har barn. Han tåler fetteren til mine barn men ikke våre. Han bodde mer eller mindre hos oss en stund. Rasen har faktisk en del å si. Pappa har driv oppdrett av mops og enda ikke møtt en sær mops. Men tolleren har jeg møtt en del sære av. Pappa gasse også mastiffer når vi var små og de var snille som lam.
Klikk for å utvide …
Det er en liten blandingshund, 4 forskjellige raser. Tibetansk spaniel, cairn terrier, bichon frise og bichon havanais.
Vi har sett henne sammen med barn ned til 1 år, men ikke med babyer. Og hun er veldig forsiktig med såpass små barn, veldig flink til å justere øeken etter alderen på barnet, samme hvis hun hilser på valper.
 
endelig_vår_tur skrev:
Har samme problemstilling selv. Har ei tispe på 14mnd, venter barn nr 2 i mai. Første ungen er 8,5år.
Kommer til å gjøre som min søster gjorde med sin hund, nemlig å ta med noe klær/stoff som babyen har ligget på på sykehuset hjem til hunden før vi kommer hjem. Slik at den kjenner igjen lukta. Og når vi kommer hjem tar mannen babyen slik at jeg kan hilse på henne, deretter får hun lukte på babyen.

Har fått sett henne rundt babyer allerede og hun er veldig forsiktig og snill. Eneste som kan bli utfordrende er at hun skal trøste når noen gråter.
Klikk for å utvide …
Vi har ikke mulighet til å ta klær hjem fra sykehuset før vi kommer hjem med baby, siden hjemreisen involverer flyreise :-p
 
Har dessverre ingen erfaring. Men synest du hører veldig klar ut over at det kan bli et problem. Og allerede der tror jeg du har gjort deg selv en tjeneste. Hadde nok blitt mye verre om du hadde trodd at det gikk seg til av seg selv.

Her må dere nok føle dere litt frem.

Ønsker dere lykke til:)
 
Det er ingen fasit på hva som er riktig å gjøre, da alle - både mennesker og dyr er forskjellige. Dersom dere har mulighet, ville jeg ha sendt med far en klut eller et plagg som babyen har brukt, litt i forkant av dere kommer hjem, stikke bortom hunden dagen før eller noe? Slik at hunden kan få bli kjent med og introdusert den nye lukta. Hunden er et flokkdyr og trenger fortsatt å føle tilhørighet til alle familiemedlemmer, selv etter at babyen kommer i hus. Derfor er det viktig for HUNDEN at dere gjør overgangen så lite merkbart som mulig, i den grad det lar seg gjøre. Når dere kommer hjem, kan dere f.eks. hilse på hunden etter tur, slik dere ville ha gjort vanligvis. Deretter hadde jeg satt babyen i fra meg et steds på gulvet/sofaen, og snakket rolig til hunden og introdusert babyen, og ikke minst "ufarliggjøre" den ovenfor hunden. Her bør man trå veldig forsiktig, for blir man "irettesettende" ovenfor hunden ved å bli overbeskyttende for babyen, skaper man en negativ situasjon og erfaring. Hver enkelt kjenner vel sin egen hund best, og kan sette grenser for hvor nært hunden kan komme babyen, uten at den blir for ivrig e.l. Man skal selvfølgelig aldri la babyen og hunden være uten tilsyn, men det beste er å være litt avslappet for alle parter, og ikke hause opp situasjonen for mye. Selv om det er en stor endring i huset, så trenger man kanskje egentlig ikke å gjøre så mye ut av det - særlig med hensyn til HUNDEN!
 
Last edited:
Vi har hatt hund (samme hunden) med alle tre. Lagde ikke noe nummer ut av det da vi kom hjem med første. Hunden snuste og var nysgjerrig også gikk den og la seg. Ikke noe problem☺️
 
Følger! Her er hunden, jack russel tispe, 10år. Hun snuser bare på babyer, og så bryr hun seg ikke mer. Det er verre når barna begynner å krype og røre seg rundt. Da blir hun veldig usikker, og skal vise plassen sin litt. Hadde en litt skummel opplevelse med tantebarnet mitt. Søstra mi sto på kjøkkenet å lagde middag, hunden min satt bak henne, så kom lille tanteungen krypende og satt seg en halvmeter unna. Ungen rørte ikke eller strakk seg mot hunden, men plutselig glefset hunden etter barnet. Det gikk heldigvis bra, men kunne gått mye verre. Han fikk et lite blåmerke på kinnet. Instinktet for å beskytte maten kom fram, selv om ikke hunden hadde fått noe eller skulle få. Det er ikke noe problem å ta fra hunden mat, og hun glefser normalt ikke. Men et lite barn oppfattes kanskje som en større trussel..? Nå er hun ikke supervant til små barn, så hun trekker seg litt unna om de blir veldig pågående/pirker i ansiktet (ingen problem om de stryker forsiktig). Her skal pappaen min ha hunden en tid før fødsel og ei lita stund etter, og så må vi bare ta det litt som det kommer. Er redd hun skal bli veldig sjalu, men er vi bevisst på det, så går det forhåpentligvis bra. Skal prøve å vie godt med oppmerksomhet til henne også, og være flink til å gå lange turer.
 
Hunden vi har er en blanding mellom 4 små raser (tibetansk spaniel, cairn terrier, bichon frise og bichon havanais), har som sagt ikke mulighet til å dra gjem kluter eller tøy babyen har brukt før vi kommer hjem med babyen fra sykehuset. Men vi har satt opp vugge og slikt i stua, hatt litt babytøy liggende rundt omkring og slikt. Kommer til å la hunden fortsette å være i sofaen. Hun er veldig sosial, og trives best sammen med oss, om det er i sofaen eller om vi sitter på gulvet.
Tror egentlig det kommer til å gå veldig fint, har tantebarn som var ganske små da vi fikk henne, og selv som valp vae hun flink til å regulere lek utfra alder på lekekamerat.
Kommer jo til å la henne snuse på babyen, og være med. Som sagt, sitter jeg i sofaen og ammer, så får hun ligge ved siden av, og turer blir jo både trilleturer og egne tisseturer for hunden. Så sånn sett vil ikke så mye forandres for hunden tenker jeg.
 
Hunden din vet at du er gravid. Den vet at det kommer en "valp" i flokken. Så valpen er ikke problemet, poenget er å sørge for at det ikke blir noe "søskenrivalisering".
La hunden få snuse på baby. La mannen ta med ting som lukter deg og baby fra barsel, så blir hunden kjent med lukten og kjenner igjen dette når baby kommer hjem.
Mest sannsynlig komemr dette til å gå kjempefint, de fleste hunder er veldig forsiktige rundt baby, snuser, vil gjerne vaske, og følger med på alt som skjer. Inkluder hunden, snuse på baby, snuse på bleie, inviter hunden til å være med når det skal siftes bleie, la den ligge ved siden av under amming/mating. Snuse på etter bad, få kos når den er rolig rundt baby, hvis den ligger ved siden av så kos med den og si til den så flink du er som passer på baby osv. Selv om den ikke forstår ordene så blir den fortalt at denne situasjonen er bra og jeg gjør det rette, dette styrker selvfølelsen dens og den får oppmerksomhet.
Man skal jo selvsagt aldri la hund og barn være alene sammen, men ikke vift den bort med en gang den kommer nært dere. Om den slikker på baby så ikke kjeft, vis den heller toppen av hodet eller under bena, for å vaske er jo dens måte å vise kjærlighet på (de har jo ikke begrep om hygiene hehe).
Da vi kom hjem satte vi ned bilstolen og lot hundene få snuse så mye de ville og tok av sokker så de kunne vaske der (ansikt og hender var ikke lov så viste dem bena istedet). De fikk ikke hoppe opp i bilstolen selv om de ville det :P
Så her lå de ved siden av og passet på, uuuuulte om hun grein, og hentet lekene sine og la ved siden av. Gikk så fint :)
 
Jeg er i samme situasjon og tror det beste er å ikke gjøre så "big deal" ut av det. Når vi skal på sykehuset kommer søsteren min til å bo i huset vårt og passe på vofsen slik at vi slipper å flytte på henne. Hun kommer også til å ta med et plagg hjem som lukter av babyen. For oss er det også viktig at hunden er med oss fra første dag hjemme med babyen, altså at vi ikke setter henne bort hos noen andre. Når vi kommer hjem tenker vi å sette bilstolen med baby ned og la hunden få snuse på henne. Hunden vår er veldig sosial og har møtt flere babyer før, så forhåpentligvis går det helt fint :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp