baby og gråt..

Leste den jeg også :P Og det var da jeg begynte å lure på min egen leggemetode, om den var bedre enn å bare la barnet ligget å gråte alene. Jeg samsover med tulla mi ennå, og tar ho opp maaaaange ganger om natta for mat.( 3-4 ganer hver natt ) Når ho skal legge seg er jeg der helt til ho sovner, og prøver å trøste hvis ho gråter. Men jeg løfter ho ikke opp da... Skjønte ikke helt om artikkelen mente at man skulle løfte opp barnet, eller trøste der det lå ?.

Min mening er at det får være en mellomting... Jeg plukker ikke opp min ved hvert minste klynk, da det noen ganger gjør at det blir skriking hvis jeg plukker opp. Virker som ho faktisk vil ligge alene noen ganger, med meg ved siden av da vell og merke.

Men jeg plukker ho selvfølgelig opp hvis det blir skriking, og ikke barre smågråt. Og det gjelder bare når jeg legger ho første gangen på natta. De andre gangene ho våkner på natta holder det å gi ho litt pupp, så sovner ho stille helt av seg selv.

Vet at en del helsestasjoner råder om skrikemetoder, blant annet min egen.. Men nå syns jeg HS generelt sett ( i hvert fall min) kommer med veldig mange rare råd. Her fikk jeg beskjed om å TVINGE i ungen min mat den uka ho gikk opp 100 gram mindre enn gj. snittet. Selv om ho fikk all den maten ho ville ha, og var en veldig fornøyd og frisk baby ellers. Dette var et råd jeg ikke fulgte, og vekta retta seg opp helt av seg selv :) Og nå følger ho kurva si perfekt.
 
Er ikke alltid man skal bry seg for mye om hva HS sier ;-) jeg tar ikke Ronja opp før hun begynner og skrike. Kan ligge en stund og klage, men det vet jeg er fordi hun er kjempe trøtt... Men dette er ikke et problem jeg har om natta, da sovner hun med puppen så er det rett i seng. Om jeg prøver og få henne til og rape så våkner hun til og det blir bare styr og vansklig og få henne til og sove.. Nå vet ikke jeg om du bryr deg om raping på natta, mitt tips er i alle fall og ikke gjøre det ;-)
 

Jeg leste også den artikkelen i natt når jeg ga mini mat, faktisk. Og jeg ble så provosert at jeg ikke greide å sovne igjen!

For det første synes jeg ikke det er rimelig at en "ammehjelper" og firebarnsmor som holder litt forederag rundt omkring, skal få komme med slike råd til foreldre på en internettside mange leser. Greit nok, hun har litt forskning å vise til. Men det finnes massevis av forskning rundt omkring som sier det motsatte.

Og jeg er en av de harde foreldrene som har lært begge barna her å sovne av seg selv med gråting på kvelden. Med lillemor nå, begynte vi når hun var litt over to mnder. hun ble lagt i sengen tidligere og tidligere hver kveld. Hun la seg våken og mett med tørr bleie. Den første kvelden gråt hun i ti minutter. Jeg var inne hos hene ofte. Plukket henne opp med jevne mellomrom, strøk på henne og trøstet henne. Neste kveld var jeg fortsatt mye inne hos henne og trøstet, men tok henne ikke opp av sengen. Den tredje kvelden la jenta seg i sengen, var veldig glad og iverig. Hun skjønte det var kvelden og hun sovnet raskt av seg selv.

Vi har nå en kjempe blid jente, som sover mye og er veldig lite overtrøtt. Hun smiler mot meg og skravler og er rett og slett en veldig skjønn jente.

Når det er sagt, passer ikke dette for alle barn. Og hvis lillejenta hadde grått i timesvis mange kvelder på rad, hadde jeg sluttet tverdt. Noen barn sovner også lett når de blir rugget og andre sovner ved puppen. Jeg tror at man bare må prøve å finne måten som passee for seg. Men synes det er skummelt at man skal gå så hardt ut å skrive at det er skadelig med litt gråting. Og ikke minst med tanke på de som har barn som skriker mye.

Ble litt langt dette, men kjenner jeg er litt opptatt av at man ikke skal kritisere måter å gjøre ting på. Og ikke minst gi dårlig samvittighet for litt skriking, for noen har ikke noe valg. Alle man finne den måten som passer best for de!

 

Hannaya skrev:

Jeg leste også den artikkelen i natt når jeg ga mini mat, faktisk. Og jeg ble så provosert at jeg ikke greide å sovne igjen!

For det første synes jeg ikke det er rimelig at en "ammehjelper" og firebarnsmor som holder litt forederag rundt omkring, skal få komme med slike råd til foreldre på en internettside mange leser. Greit nok, hun har litt forskning å vise til. Men det finnes massevis av forskning rundt omkring som sier det motsatte.

Og jeg er en av de harde foreldrene som har lært begge barna her å sovne av seg selv med gråting på kvelden. Med lillemor nå, begynte vi når hun var litt over to mnder. hun ble lagt i sengen tidligere og tidligere hver kveld. Hun la seg våken og mett med tørr bleie. Den første kvelden gråt hun i ti minutter. Jeg var inne hos hene ofte. Plukket henne opp med jevne mellomrom, strøk på henne og trøstet henne. Neste kveld var jeg fortsatt mye inne hos henne og trøstet, men tok henne ikke opp av sengen. Den tredje kvelden la jenta seg i sengen, var veldig glad og iverig. Hun skjønte det var kvelden og hun sovnet raskt av seg selv.

Vi har nå en kjempe blid jente, som sover mye og er veldig lite overtrøtt. Hun smiler mot meg og skravler og er rett og slett en veldig skjønn jente.

Når det er sagt, passer ikke dette for alle barn. Og hvis lillejenta hadde grått i timesvis mange kvelder på rad, hadde jeg sluttet tverdt. Noen barn sovner også lett når de blir rugget og andre sovner ved puppen. Jeg tror at man bare må prøve å finne måten som passee for seg. Men synes det er skummelt at man skal gå så hardt ut å skrive at det er skadelig med litt gråting. Og ikke minst med tanke på de som har barn som skriker mye.

Ble litt langt dette, men kjenner jeg er litt opptatt av at man ikke skal kritisere måter å gjøre ting på. Og ikke minst gi dårlig samvittighet for litt skriking, for noen har ikke noe valg. Alle man finne den måten som passer best for de!


Ja, jeg også reagerte på det.. Syns ho nesten påstår at litt sutring er skadelig, og da kjente jeg et stikk av dårlig samvitighet.. Fordi tulla mi gråt en god del de første mnd om kvelden før, selv om jeg bussa osv. Men jeg fikk også litt dårlig samvitighet fordi jeg lar ho sutre litt nå, men jeg trøster ho mens jeg er der. Syns artikkelen sier at man SKAL plukke de opp og busse, men det funker faktisk ikke for alle barn, ikke for mitt i hvert fall.. Da HYLER ho, fordi ho vil faktisk ligge alene litt og sovne selv. Alle barn er forskjellige, selv om hennes metode kanskje var best for hennes barn, er det ikke sikkert det funker best på ALLE. Eller at det er skadelig hvis man gjør noe annet.
 
er helt enig med dere!! eg er ikke for at ho skal ligge der og grine men enten så ligger ho i ett-to min med litt sutring før ho sovner eller så hyl griner ho mens eg skal bysse ho i søvn. ho sover faktisk mye lenger økter på dagen no etter at eg har sluttet å bysse ho i søvn. ho fåt mye kjærlighet og kos når ho er våken så ho skal no vikrelig ikke mangle på det. syns denne artikkelen kan være med på å skape depresjon nesten ho mødre som har barn som gråter mye. er faktisk ikke alle barn som er stille og fornøyde hele tiden uansett hva du gjør og ho kan ikke gå ut å si at det er skadelig for barn å grine. dersom eg ikke får mi til å sove når ho skal så blir ho bare mer sutrete å grinete er derfor eg lar ho ligge litt å sutre for eg vet at ho må faktisk sove da. så har vi ei blid og fornøyd jente resten av dagen=) men selvfølgelig gjør jo alle ting på forskjellige måter og man må bare finne ut hva som passer sitt barn best. men ingen kan si at eg er en dårlig mor bare fordi mitt barn gråter litt.!
 
Og hvis man leser i kommentarfeltet under så er det MANGE som skriver uten å tenke syns jeg... Sånne " jeg vet best" kommentarer, syns mødre skal være litt mer forsiktige med å kritisere andres metoder og måter å gjøre det på.. De aller fleste mødre gjør det de gjør for barnets beste, ikke for sitt eget beste. Men det er mødrene, og fedrene, som vet hva som funker best på sin unge, og alle unger er forskjellige. Dessuten er det ikke mange som lar barnet HYLE i flere timer alene, vil jeg tro.

Det er mange mange barn som gråter veldig mye ( f.eks min den første tiden), sånn som bebiii 2011 sa, man er ikke en dårlig mor selv om det er sånn. Før gråt tulla mi kanskje 1 -2 timer før leggetid, mens jeg busa. Etter at jeg sluttet å busse og la ho ved siden av meg istedenfor gråter ho i maks 5 minutter.. Så mitt mammahjerte sier at det siste alternativet er mye bedre for ho, og for meg.
 
For min del (jeg har ikke lest artikkelen) er det ennå ikke aktuelt å la lillemor ligge og gråte alene. Hun er ikke gammel nok til å være "utspekulert" med gråtingen sin - gråter hun har hun et behov som jeg ønsker å dekke. Nærhet er også et behov barn har.

Men for meg er hun ikke alene hvis jeg er i rommet, og hun merker at jeg er der (jeg synger/vugger/klapper/stryker/holder på henne). Jeg tar henne ikke opp og bysser hvis hun ikke gråter utrøstelig.

Storesøster var nærmere 8 mnd før vi begynte med en sånn VELDIG mild "skrikekur". Da satt jeg utenfor rommet hennes hvis hun gråt når hun la seg, og gikk inn og ut ofte (mye oftere enn hvert femte minutt) til hun roet seg.
Nå får ikke hun sove hvis det er folk i rommet, uansett hvor trøtt hun er ;)

Og altså - sutring er noe annet enn gråt i min bok! Noen unger "trenger" å sutre/pludre seg i søvn, storesøster har en sovelyd hun lager når hun holder på å sovne. Den kan sikkert forveksles med klaging eller noe, men det er bare sovelyden hennes!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp