Baby og chihuahua

Går din chihuahau isammen med nytt barn?:)

  • Ja

    Votes: 2 100,0%

  • Nei

    Votes: 0 0,0%
  • Antall som har svart
    2
MissSiddis

MissSiddis

Forelsket i forumet
Vet ikke om dette emnet skal inn her men er et spørsmål om livet med barn, når du fra før har en chihuahua.

Tinger er nemlig det, at jeg og min kjære fikk oss ei nydelig, leken og aktiv chihuahua jente i fjor som nå i februar ble ett år. Hun er såklart bortskjemt og vår lille bebi, men også veloppdratt og mer tøff enn andre chihuahuaer vi har møtt på men som kjent for denne rasen er hun super kosesyk og klengete(prøver å gjøre henne mer selvstendig, så langt det går an) og har også hatt henne en del rundt småbarn 1-5 år, hun var redd i begynnelsen men nå går de overrens- hun liker å leke med dem ute, hun lar han mistenpå tre få kose med henne og hun ligger gjerne i fanget hans. Hun har ikke bjeffet på dem utenom leking men hun vet jo at disse barna ikke er "våre" og det er jo noe helt annet med et spedbarn som vil få all vår opmerksomhet når hun/han kommer.
Hun er som bjeffer/forsvarer seg ikke like mye som andre gneldrebikkjer da vi har vært strenge med dette men av høye lyder på tv/ute som dyr/hyling reagerer hun på. Hun bjeffer også på barn vi går forbi nesten alltid, om det er forsvar eller leking vet jeg ikke.

Spørsmålet mitt er da altså om noen av dere har erfaring med å få en bebis i huset når dere har chihuahua? De er jo veldig flokkdyr og eiersyke, og har to venniner som faktisk må ha tatt avgjørelsen på å selge/omplassere sine chihuahuaer da de har fått barn fordi hunden taklet ikke ny baby i huset, og dette er såklart noe jeg tenker på da jeg termin(etter planen) i oktober. Håper jo for alt i verden at chihuahuaen vår kommer til å passe på den lille og trives, etter litt undring og uvisshet i begynnelsen såklart. Men siden vi er hennes 'foreldre' og det ikke et et ukjent problem at det ikke alltid går så greit med barn og chihuahuaer så håper jeg at jeg kansje kan få høre noen erfaringer:)

På forhånd takk:)
 
Søstera mi har. Den har glefset etter alle ungene. Chihuahua er den rasen som biter barn oftest. Mange er nervøse, mange er dominerende. Det er greit å finne ut av dette og vite hva man gjør for å få de ut av den "sinnstilstanden" / energien. Og så må dere behandle hunden som en hun og ikke som en baby. Tenk deg om du ville oppdratt henne annerledes om hun var en stor hund.
 
Mine besteforeldres chihuahua er klin kokos med sønnen vår. Hunden er 2 år, og klin gæren! Hun hater barn, og han kan ikke gå forbi henne uten at hun prøver å hoppe frem for å bite han...
 
Det er desverre ikke en barnevennlig rase. De er veldig dominant og blir fort sjalu. Så den kan fort bli sjalu på babyen. Pappa hadde en chihuahua i mange år. Den glefser etter alt av barn. Heldigvis er den så gammel at alle tennene er løse. Så vondt gjør det ikke. Men er skumle hunder. De angriper mer enn store hunder, men er de store vi hører om siden de gjør mest skade. Men enda ikke møtt en snill chihuahua.
 
Har en veldig hyper og aktiv liten chihuahua (Var derfor veldig skeptisk) men han er veldig forsiktig og beskyttende ovenfor mini (Gråter hun kommer han løpende og sier ifra blant annet). Nå passer vi uansett alltid på men her sover de side om side i mitt fang uten problemer.
 
Ofte så blir ikke små hunder oppdratt på samme måte som store hunder og derfor er det dessverre mange aggressive hunder ute og går. Sier ikke at din hund er det, men det behandle en HUND som en BABY er tullete og kan resultere i uønsket atferd. Små hunder har godt av oppdragelse på lik linje med andre store raser. Det er en hund til syvende og sist.

Jeg tror jeg ville dratt på hundekurs der det er fokus på å omgås barn/babyer og der en profesjonell kan vurdere hunden din og dens lynne. Jeg har gått på flere kurs med min (store) hund og det har vært veldig nyttig å lære hunden å kjenne på en annen måte. Håper det løser seg for deg :)
 
Først, tusen takk til dere som har delt deres erfaringer og tatt dere tid til å lese.

Det dere skriver, er akuratt slim jeg selv tenker. Også er jeg enig, små hunder som chihuahua blir ofte behandlet som barn, ikke hund- noe jeg må desverre innrømme å si at også er tilfelle her. Detter har overhodet ikke vært meningen, og det var noe vi var strenge på ikke skulle skje men det ble bare slik automatisk og vi er langt i fra de eneste. Første halvåret var hun vår lille baby men vi har også vært strenge med at hun faktisk er en hund, og vi er sjefen, men feks det å få sove i sengen å ligge i fanget konstant- har sklidd ut(nå er hun i buret på natta og er mye mer selvstendig) mn hun er ennå i oppførselen på å være den lille søte (hun er ennå valp på ett år) så at vi har et halvt år før vår baby ankommer- er bra. Skal sjekke ut dette med kurs- dette må vi få med oss!!!

Vi merker også at hun selv ligger mer for seg selv og ikke er like kosen som før, men alikevel for mye når man tenker på at beibien kommer til å kreve vår fulle oppmerksomhet når den kommer, så det er sjalusien vi er bekymret for. Nå er vi så heldige å ha begge våre familier i gå avstand hvor vi også har får chihuahua i helger, kvelder og ferier så ibegynnelsenetter fødsel osv så har vi mennesker hun er glad i som hun kan være hos slik at det ikke blir for mye for henne om dere forstår hva jeg mener:)

Som sakt har hun vært sammen med barn fra 1-5 fra begynnelsen av, men når de leker isammen bjeffer hun og jeg synes hun glefset litt i begynnelsen på barna når de satt på huk og ville kose men ikke sånn på en angripende måte, mer for lek. Skal få låne våre nevøer oftere og også mer på overnatting, han miste på 3 ligger hun i fanget på og har også sovet med. Så det er muliget og vår chihuahua er langt i fra andre vi har møtt på sammen med barn.

Holder til i rogaland så om noen har noen tips så fortell gjerne, vil jonat dette skal ordne seg for alle parter.

Edit: Barn er ofte reddere for mindre hunder siden de er mer spretne og ut av dems kontroll, så såklart kommer barnet fremfor ALT men er litt trist at vi evnt ikke kan ha vår chihuahua under oppveksten til barnet. :(
 
Det blir nok ganske annerledes med en baby som kommer inn i flokken deres, enn barn som er på besøk i ny og ne. Hunden vår bjeffet på et barn en gang da han var 1,5 år (barnet var i stua vår) og det var tydelig at hunden vår var usikker på dette barnet. Vi fikk sønnen vår da hunden var 2 år, og det har ALDRI vært et problem. Hunden elsket babyen fra første stund, akkurat som han forstod at den var nå en del av flokken. Vi fikk en datter da hunden var 7, og det har gått knirkefritt :)
Prøv å ha en skål med hundegodis overalt i huset. Og så fort babyen deres gråter gir du en godbit til hunden deres. Da vil hunden assosiere babyen med namme :)
 
Har selv 3, hadde 4 chihuahua.
Dette er en rase som går supert overens med barn så lenge den blir behandlet med respekt av barna og de voksne!

Å si at chihuahua ikke er en barnevennlig rase er feil. Det er barn som ikke er særlig chihuahuavennlige! Små barn kryper etter hunder, skal løfte, kose, dra, osv. Og en chi som tilfeldigvis går bak en unge som deiser i bakken på ustø ben er mye mer utsatt enn en større rase.

Det har ikke vært noe problem her. Kom hjem, de fikk hilse på og snuse på den lille. De passet på babyen, skulle vaske babyen, stod nedenfor ved stelletid, passet på ved mattid. Ulte hvis babyen gren, og løp frem og tilbake og pep og pep til babyen sluttet.
Lå ved siden av på lekegymmen, hentet leker til henne. Når vi kommer hjem er lille frøkna den første de løper bort til og hilser på oss, snuser og ser at alt er i orden.

Det finnes ikke sjalusi, og hundene har sine egne områder der ungen ikke går (åpne bur og ei seng bak sofaen).

Husk at hunder er flokkdyr, og de er laget for å passe på flokkens valper, de har en naturlig beskyttertrang overfor "valpene", inkludert disse nakne tobente.
Hundene er ikke et leketøy og skal ikke tåle å bli "lekt" med.

Men det kreves av foreldrene at de ikke skyver hundene til side, at de får bli kjent med baby forsiktig, og at hundene får være i fred for babyen når de ønsker det.
 
Kakedeig skrev:
Har selv 3, hadde 4 chihuahua.
Dette er en rase som går supert overens med barn så lenge den blir behandlet med respekt av barna og de voksne!

Å si at chihuahua ikke er en barnevennlig rase er feil. Det er barn som ikke er særlig chihuahuavennlige! Små barn kryper etter hunder, skal løfte, kose, dra, osv. Og en chi som tilfeldigvis går bak en unge som deiser i bakken på ustø ben er mye mer utsatt enn en større rase.

Det har ikke vært noe problem her. Kom hjem, de fikk hilse på og snuse på den lille. De passet på babyen, skulle vaske babyen, stod nedenfor ved stelletid, passet på ved mattid. Ulte hvis babyen gren, og løp frem og tilbake og pep og pep til babyen sluttet.
Lå ved siden av på lekegymmen, hentet leker til henne. Når vi kommer hjem er lille frøkna den første de løper bort til og hilser på oss, snuser og ser at alt er i orden.

Det finnes ikke sjalusi, og hundene har sine egne områder der ungen ikke går (åpne bur og ei seng bak sofaen).

Husk at hunder er flokkdyr, og de er laget for å passe på flokkens valper, de har en naturlig beskyttertrang overfor "valpene", inkludert disse nakne tobente.
Hundene er ikke et leketøy og skal ikke tåle å bli "lekt" med.

Men det kreves av foreldrene at de ikke skyver hundene til side, at de får bli kjent med baby forsiktig, og at hundene får være i fred for babyen når de ønsker det.
Klikk for å utvide …

Åååå jeg ble helt rørt nå! For en fantastisk historie!! Håper på sydet blir sånn her også, vår chi ligger plutselig alltid på magen min å passer på så jeg føler det lover godt:)

Tusen takk for dere delte deres erfaringen, jeg føler meg både gladere å mer smart ang dette nå:) Blir spennende å se når bebisen kommer:)
 
MissSiddis skrev:
Åååå jeg ble helt rørt nå! For en fantastisk historie!! Håper på sydet blir sånn her også, vår chi ligger plutselig alltid på magen min å passer på så jeg føler det lover godt:)

Tusen takk for dere delte deres erfaringen, jeg føler meg både gladere å mer smart ang dette nå:) Blir spennende å se når bebisen kommer:)
Klikk for å utvide …

I familien har vi 14 chihuahua, og av dem er det kun ei som ikke liker barn, hun var voksen da vi fikk henne og to barn hadde ikke fart pent med henne. Men hun biter ikke, hun knurrer om unger er for nærgående og løper vekk og gjemmer seg :)
 
Kakedeig skrev:
I familien har vi 14 chihuahua, og av dem er det kun ei som ikke liker barn, hun var voksen da vi fikk henne og to barn hadde ikke fart pent med henne. Men hun biter ikke, hun knurrer om unger er for nærgående og løper vekk og gjemmer seg :)
Klikk for å utvide …
Waaaaaaow 14?!?! :):):):)

Da er det deg jeg kan henvende meg om jeg har spørsmål and chihuahuaer min hehe?:) Skulle likt å sett et bilde av dem alle:) Aler dere eller er alle i familien?:):)
 
MissSiddis skrev:
Waaaaaaow 14?!?! :):):):)

Da er det deg jeg kan henvende meg om jeg har spørsmål and chihuahuaer min hehe?:) Skulle likt å sett et bilde av dem alle:) Aler dere eller er alle i familien?:):)
Klikk for å utvide …

Ja 14 :)
Hehe jeg er ikke en hundeekspert på noen måte, men vil gjerne hjelpe om jeg kan :)
 
Last edited:
Kakedeig skrev:
Ja 14 :)
Hehe jeg er ikke en hundeekspert på noen måte, men vil gjerne hjelpe om jeg kan :)
Ja vi har oppdrett innad i familien.
Klikk for å utvide …
Liker bedre de som er erfarne med chi Som familie medlem enn de som er eksperter vis du sjønner hehe:):)

Spennende med oppdrett:):)har dere holdt på lenge, ja det vil jeg tro?:)hvor holder dere til i Norge?:):)
 
MissSiddis skrev:
Liker bedre de som er erfarne av chi Som familie medlem enn eksperter vis du sjønner hehe:):)

Spennende med oppdrett:):)har dere holdt på lenge, ja det vil jeg tro?:)hvor holder dere til i Norge?:):)
Klikk for å utvide …

Skjønner den :) Men chi blir man avhengig av :p
 
Last edited:
Jeg har tre chihuahuatisper som går kjempefint sammen med barn :) Hun ene er litt redd barn mellom 2-4 år, fordi de kan være litt voldsomme/krevende, men da trekker hun seg heller bare unna. De finnes ikke aggressive mot barn, og leker gjerne med dem, koser, går tur etc. Mine er oppdratt som hunder og ikke babyer da ;)
 
Har ikke chihuahua, men hunden vår er en liten og veldig sosial rase. Og den var nok veldig bortsjemt når den var alene. Vi trappet litt ned på oppmerksomheten og godene i graviditeten, og har aldri hatt noe problem. Den ble inkludert i det vi gjorde med babyen, og fikk fortsatt masse oppmerksomhet selvsagt.

Den har alltid vært venn med mini, selv om den ikke er så glad i å bli "klappet" på en litt ivrig måte for tiden. Den får fred når den gir tegn til at den vil ha det.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp