MizzTenkeligPønkepuz
Blir kjent med forumet
Da er vi hjemme igjen og det er vel på sin plass med en liten fødselsrapport. Ikke for det, det er ikke så mye å skrive, det hele gikk utrolig kjapt, men dere er vl nysgjerrige likevel 
Det hele startet kl 7 på fredag 2 Februar, hadde ikke hatt en eneste kynner eller rie. Var oppe på do for å tisse, sambo skulle kjøre mac på skolen.
I det jeg la meg igjen hørte jeg fostervannet sprakk og det begynte å renne. Jeg gikk i dusjen, hadde da små mensmurringer. Ringte føden deretter og de ba meg avvente og se om riene kom,- hvis ikke skulle vi på kontroll kl 12. Men riene kom... tett og vondt... utrolig hvor kjapt det gikk... klarte nesten ikke si noe til sambo engang, han fikk mange sure svar på vei over heia. Det var da bare to-tre minutter mellom riene og jeg var faktisk redd for at jeg ikke ville rekke sykehuset.
Vel inne, da var klokken ti på ni... jordmor møtte oss i døren og vi kom inn på en stue for å sjekke ctg osv... men riene mine var så tette at jeg klarte ikke ligge i ro for at hun fikk måle en gang.
Klyster ble satt, jeg hadde en tynn mormunnkant og tre cm åpning, men hodet var fortsatt litt langt opppe så hun sa det kunne ta tid siden vi måtte vente på barnes hode.
Riene kom som hagl, jeg fikk steriltvann i ryggen og det lindret utrolig masse.... hun satt en elektrode på babyens hode siden jeg ikke fikk målt med ctg. Vi var nå over på fødestue.
Hadde 5 cm åpning...
Jeg hadde skikkelig intense rier og tenkte at faen, dette orker jeg bare ikke (så for meg mange timer med de riene jeg da hadde). Hadde jo netopp 5 cm åpning bare!! Men på neste ri etter den tanken følte jeg for å presse.... helvete, tenkte jeg... og jordmor ba meg bare følge kroppen, så jeg presset.
Jeg kjente hodet kom nedover og jordmor sa hun skulle sjekke åpning igjen...siden jeg ville presse...
Hun snudde seg for å ta på hansker og der kom baby ut, på andre pressrie.... hun rakk ikke ta imot baby eller ta ut elektrode en gang denne jenta hadde virkelig bestemt seg for å ut. Hun fikk på seg en hanske og fikk snudd seg, så det var sambo som masserte ryggen min som måtte ta i mot.
Klokken var da 10 02... så min fødsel varte i 3 timer og 2 minutter.
Charita er en liten jente på bare 47 cm og veide 2905gram.... men herremin så vakker
Hun fikk 10 av 10 på fødselscoringen..... det var sjelden jordmor ga, men hun var så "rosa og fin" som hun sa... hehe....
Det hele har gått fint også, ammingen er i rutine og baby er snill (sliter litt med å få gang magen, men sånt må man jo regne med.....).....
Så nå er vi lykkelige og slitne tobarnsforeldre.....
Det hele startet kl 7 på fredag 2 Februar, hadde ikke hatt en eneste kynner eller rie. Var oppe på do for å tisse, sambo skulle kjøre mac på skolen.
I det jeg la meg igjen hørte jeg fostervannet sprakk og det begynte å renne. Jeg gikk i dusjen, hadde da små mensmurringer. Ringte føden deretter og de ba meg avvente og se om riene kom,- hvis ikke skulle vi på kontroll kl 12. Men riene kom... tett og vondt... utrolig hvor kjapt det gikk... klarte nesten ikke si noe til sambo engang, han fikk mange sure svar på vei over heia. Det var da bare to-tre minutter mellom riene og jeg var faktisk redd for at jeg ikke ville rekke sykehuset.
Vel inne, da var klokken ti på ni... jordmor møtte oss i døren og vi kom inn på en stue for å sjekke ctg osv... men riene mine var så tette at jeg klarte ikke ligge i ro for at hun fikk måle en gang.
Klyster ble satt, jeg hadde en tynn mormunnkant og tre cm åpning, men hodet var fortsatt litt langt opppe så hun sa det kunne ta tid siden vi måtte vente på barnes hode.
Riene kom som hagl, jeg fikk steriltvann i ryggen og det lindret utrolig masse.... hun satt en elektrode på babyens hode siden jeg ikke fikk målt med ctg. Vi var nå over på fødestue.
Hadde 5 cm åpning...
Jeg hadde skikkelig intense rier og tenkte at faen, dette orker jeg bare ikke (så for meg mange timer med de riene jeg da hadde). Hadde jo netopp 5 cm åpning bare!! Men på neste ri etter den tanken følte jeg for å presse.... helvete, tenkte jeg... og jordmor ba meg bare følge kroppen, så jeg presset.
Jeg kjente hodet kom nedover og jordmor sa hun skulle sjekke åpning igjen...siden jeg ville presse...
Hun snudde seg for å ta på hansker og der kom baby ut, på andre pressrie.... hun rakk ikke ta imot baby eller ta ut elektrode en gang denne jenta hadde virkelig bestemt seg for å ut. Hun fikk på seg en hanske og fikk snudd seg, så det var sambo som masserte ryggen min som måtte ta i mot.
Klokken var da 10 02... så min fødsel varte i 3 timer og 2 minutter.
Charita er en liten jente på bare 47 cm og veide 2905gram.... men herremin så vakker
Hun fikk 10 av 10 på fødselscoringen..... det var sjelden jordmor ga, men hun var så "rosa og fin" som hun sa... hehe....
Det hele har gått fint også, ammingen er i rutine og baby er snill (sliter litt med å få gang magen, men sånt må man jo regne med.....).....
Så nå er vi lykkelige og slitne tobarnsforeldre.....
Såååå nydelig da, all grunn til å være stolte!!
