Baby berg- og dalbane

[KristineBO]

22+3 i dag. Hittil har jeg vært i 100 prosent jobb, men jobbet hjemmefra. På onsdag sa sjefen min at det ikke går lenger og at jeg burde sykemeldes om jeg ikke kan komme inn på kontoret. Jeg kunne få jobbe 20-40 prosent hjemmefra og være sykemeldt resten. Sist vi snakket sammen sa hun at det var så fint at jeg kunne jobbe hjemmefra, så jeg aner ikke hvorfor hun plutselig har endret mening. Jeg begynte å gråte i det møtet fordi jeg følte at hun sa at jeg ikke gjorde en god jobb. Nå er jeg usikker på om jeg skal be legen om 60, 80 eller 100 prosent sykemelding. Jeg har vondt og blir utrolig fort sliten, men er redd jeg går helt på veggen om jeg ikke får brukt hodet til noe i fire måneder til babyen kommer. Samtidig vil jeg ikke være en byrde for arbeidsgiver, det blir kanskje lettere om de kan ta inn en vikar for meg?

Denne uken var vi på riksen igjen for å sjekke opp hjertefeilen min. Den har forverret seg under graviditeten, og jeg må derfor følges mer opp. De søkte fødeplass til meg der. Jeg er litt skuffet over det og, for jeg ville føde i Drammen. Men jeg skjønner at de gjør det for å gi meg og babyen best mulig oppfølging, og det er ikke så stor forskjell å måtte kjøre i 40 minutter til Drammen eller 1 time og 10 minutter til Riksen.

 

[Sitronjenta]

22+3 i dag. Hittil har jeg vært i 100 prosent jobb, men jobbet hjemmefra. På onsdag sa sjefen min at det ikke går lenger og at jeg burde sykemeldes om jeg ikke kan komme inn på kontoret. Jeg kunne få jobbe 20-40 prosent hjemmefra og være sykemeldt resten. Sist vi snakket sammen sa hun at det var så fint at jeg kunne jobbe hjemmefra, så jeg aner ikke hvorfor hun plutselig har endret mening. Jeg begynte å gråte i det møtet fordi jeg følte at hun sa at jeg ikke gjorde en god jobb. Nå er jeg usikker på om jeg skal be legen om 60, 80 eller 100 prosent sykemelding. Jeg har vondt og blir utrolig fort sliten, men er redd jeg går helt på veggen om jeg ikke får brukt hodet til noe i fire måneder til babyen kommer. Samtidig vil jeg ikke være en byrde for arbeidsgiver, det blir kanskje lettere om de kan ta inn en vikar for meg?

Denne uken var vi på riksen igjen for å sjekke opp hjertefeilen min. Den har forverret seg under graviditeten, og jeg må derfor følges mer opp. De søkte fødeplass til meg der. Jeg er litt skuffet over det og, for jeg ville føde i Drammen. Men jeg skjønner at de gjør det for å gi meg og babyen best mulig oppfølging, og det er ikke så stor forskjell å måtte kjøre i 40 minutter til Drammen eller 1 time og 10 minutter til Riksen.

Så kjipt at sjefen din ikke vil/kan tilrettelegge så du kan jobbe 100 % hjemmefra lenger Helt enig i at det har en egenverdi å klare å stå i arbeid mens en er gravid, og bruke hodet til noe annet enn å bare tenke på baby- og graviditetstemaer. Lederen din mente nok ikke at du gjør noen dårlig jobb, det er jeg sikker på! Det er vel kanskje mer at det er mer krevende å være leder for en som jobber kun hjemmefra i så mye som 100 %? Jeg kjenner jo ikke til hva du driver med, men du ville antakelig merket det selv hvis du gjorde en dårligere jobb enn ellers.

Arbeidsgiver har plikt til å tilrettelegge for at du skal kunne jobbe noe selv som sykmeldt, og hvis de har sagt at du kan jobbe opptil 40 % hjemmefra, ville jeg kanskje prøvd det, hvis du tror selv at det kan fungere? Hvis det er slik at arbeidsgiver uansett gir deg like mye jobb, som skal gjøres på kortere tid, er det like greit å smelle til med 100 % sykmelding. Synes ikke du skal tenke på at du er noen byrde for arbeidsgiver - sjefen har jo sagt at det går greit om du jobber gradert, og dessuten vil jo det at du jobber det du faktisk har energi og helse til være veldig positivt for resten av samfunnet. Arbeidsgiver kan jo eventuelt ansette en vikar i en 60-70% stilling med mulighet for mer arbeid (i tilfelle du øker sykmeldingsgraden) før du går ut i permisjon, samtidig som samme person vil være klar for å overta 100 % av dine oppgaver når du går ut i permisjon. Opplæring tar jo ofte også litt tid, så det må være genialt for arbeidsgiver om du jobber gradert mens en nyansatt får komme ordentlig inn i jobben.

Kjipt at hjertefeilen din har forverret seg i løpet av graviditeten. Håper det går greit med deg. Du må jo få den sykmeldingsgraden som blir mest rett med tanke på helsa, selvfølgelig - det er det aller viktigste, selv om det skulle bli kjedelig å være sykmeldt så lenge. Godt at du får god oppfølging, i hvert fall, selv om du helst ville føde i Drammen.

 

[Eskimonika]

Dumt hjertefeilen din er forverret av svangerskapet.
Er vel ikke helt unikt dessverre noe som er årsaken til at man skal følges på Riksen da.

 

[KristineBO]

I dag var jeg hos jordmor og det gjorde veldig godt å få pratet ut om alt. Det var også godt at mannen var med så han får litt mer innblikk i situasjonen, for jeg har lett for å holde ting inni meg på hjemmebane. Med all oppfølging og helsesituasjonen min slik den er nå anbefalte jordmor 100 prosent sykemelding. Jeg var litt motvillig, men hun la det frem på en slik måte at jeg sa meg enig ganske raskt. Det handler jo ikke bare om meg lenger, men den lille inni magen også. Jeg skal til legen neste uke og ber om en sykemelding da, så har jeg litt tid til å rydde opp i sakene mine på jobb før jeg går ut. Det blir nok kjedelig med fire måneder med ro og hvile, men jeg skal nok finne noe å fylle dagene med

 

[Sitronjenta]

I dag var jeg hos jordmor og det gjorde veldig godt å få pratet ut om alt. Det var også godt at mannen var med så han får litt mer innblikk i situasjonen, for jeg har lett for å holde ting inni meg på hjemmebane. Med all oppfølging og helsesituasjonen min slik den er nå anbefalte jordmor 100 prosent sykemelding. Jeg var litt motvillig, men hun la det frem på en slik måte at jeg sa meg enig ganske raskt. Det handler jo ikke bare om meg lenger, men den lille inni magen også. Jeg skal til legen neste uke og ber om en sykemelding da, så har jeg litt tid til å rydde opp i sakene mine på jobb før jeg går ut. Det blir nok kjedelig med fire måneder med ro og hvile, men jeg skal nok finne noe å fylle dagene med

Hvis det er sånn at jordmor mener det er best både for deg og den lille i magen med 100 % sykmelding, så er det nok det Du finner nok på noe for å få tiden til å gå!

Lykke til med de siste dagene på jobb formen stund, da!

 

[KristineBO]

Oi, en hel måned siden sist jeg oppdaterte dagboken! Jeg er nå i uke 27+1 og er offisielt i tredje trimester Lillegutt i magen turner og sparker titt og ofte, og jeg koser meg med hver bevegelse. Bortsett fra når han bruker blæra mi som fotball Spesielt koselig er det når han reagerer på stemmen til pappaen sin, eller når jeg synger til han. En dag når jeg la hekletøyet på magen sparket han faktisk så hardt at heklenålen spratt.

Tidligere var jeg redd for at dagene skulle bli fryktelig lange av å bare gå hjemme og vente, men det har heldigvis ikke vært tilfellet. Jeg har handlet ferdig alt av julegaver (stort sett på nett) og pakket de inn. Fått bakt glutenfrie julekaker og perfeksjonert oppskriftene slik at de smaker som vanlige julekaker. Mannen fikk påvist cøliaki i mars, så dette er første år med glutenfri bakst. Og så har jeg fått gjort ferdig en del håndarbeidsprosjekter, sydd klær til lillegutt og lest flere bøker.

Om en uke reiser jeg og mannen på tur med danskebåten. Jeg gleder meg sånn til litt kjærestetid sammen, han jobber så mye for tiden at jeg knapt ser han. Og så om to uker reiser vi til hjembyen min på vestlandet for å feire jul hos mamma. Det gleder jeg meg også veldig til - jeg har faktisk ikke vært der på nesten et år. Kjøreturen gleder jeg meg ikke spesielt til. Mannen min og broren min bytter på å kjøre, så akkurat kjøringen går bra. Men jeg må jo tisse hele tiden nå Det er langt mellom bensinstasjonene på den 9 timer lange kjøreturen. Ser for meg at jeg må huke meg ned i snøkanten hver halvtime Satser på at det ikke blir riktig så ille

 

[Sitronjenta]

Oi, en hel måned siden sist jeg oppdaterte dagboken! Jeg er nå i uke 27+1 og er offisielt i tredje trimester Lillegutt i magen turner og sparker titt og ofte, og jeg koser meg med hver bevegelse. Bortsett fra når han bruker blæra mi som fotball Spesielt koselig er det når han reagerer på stemmen til pappaen sin, eller når jeg synger til han. En dag når jeg la hekletøyet på magen sparket han faktisk så hardt at heklenålen spratt.

Tidligere var jeg redd for at dagene skulle bli fryktelig lange av å bare gå hjemme og vente, men det har heldigvis ikke vært tilfellet. Jeg har handlet ferdig alt av julegaver (stort sett på nett) og pakket de inn. Fått bakt glutenfrie julekaker og perfeksjonert oppskriftene slik at de smaker som vanlige julekaker. Mannen fikk påvist cøliaki i mars, så dette er første år med glutenfri bakst. Og så har jeg fått gjort ferdig en del håndarbeidsprosjekter, sydd klær til lillegutt og lest flere bøker.

Om en uke reiser jeg og mannen på tur med danskebåten. Jeg gleder meg sånn til litt kjærestetid sammen, han jobber så mye for tiden at jeg knapt ser han. Og så om to uker reiser vi til hjembyen min på vestlandet for å feire jul hos mamma. Det gleder jeg meg også veldig til - jeg har faktisk ikke vært der på nesten et år. Kjøreturen gleder jeg meg ikke spesielt til. Mannen min og broren min bytter på å kjøre, så akkurat kjøringen går bra. Men jeg må jo tisse hele tiden nå Det er langt mellom bensinstasjonene på den 9 timer lange kjøreturen. Ser for meg at jeg må huke meg ned i snøkanten hver halvtime Satser på at det ikke blir riktig så ille

Hurra for tredje trimester! Haha, kan tenke meg at det ikke er fullt så gøy når lillegutt bruker blæra di som fotball! Men veldig koselig at dere faktisk merker at han reagerer på pappaens stemme, og når du synger

Så deilig at du har fått handla julegaver og pakka dem inn! Og så flink du er, som har bakt glutenfrie julekaker - mannen din er heldig

Det blir nok veldig koselig med en tur på danskebåten, bare du og mannen! En trenger litt kjærestetid også i førjulstida Huff, kjøreturen høres slitsom ut - vi får satse på at det blir litt bedre enn forventet

Håper du har en fin søndag!

 

[KristineBO]

Tenkte det var på sin plass med en ny oppdatering, det begynner å bli veldig lenge siden sist. Jeg er nå i uke 38+4 og har 13 dager igjen til termin. Gleder meg sånn til å få møte lillegutt og håper virkelig at han kommer snart

Etter et langt og tungt svangerskap har jeg nå endelig mer energi og bekkenplagene virker som de har gitt seg. På onsdag klarte jeg faktisk å gå en 40 minutters tur, kan ikke huske sist jeg klarte det! Var riktignok helt utmattet etterpå, men herlighet så deilig det var å komme seg ut. Alt er klart for lillegutt her hjemme, med unntak av babysengen som vi skal montere opp i dag. Og så må jeg få vasket babydynen siden vi fikk den brukt fra søsteren min. Det blir koselig å reie opp den lille sengen.

Jeg går stadig og leter etter tegn på at fødselen skal starte. Har et lite håp om at han kommer en av de neste dagene, da alle andre i familien min har født to uker før termin. Jeg jublet faktisk litt i går når jeg fikk løs mage fordi jeg har lest at det kan være et tegn på at fødselen er nær I tillegg har jeg en del nedpressfølelse og vondt i korsryggen, så jeg krysser fingrene.

Jeg begynte i mammapermisjon for en uke siden. I utgangspunktet ønsket mannen fire uker av fellesperioden, så vi satte opp 19 uker på han til sammen. I tiden etterpå dukket drømmejobben hans opp og i går fikk han beskjed om at han får jobben! Han føler da på at han ikke kan ta mer enn de 15 ukene med pappaperm, så vi skal endre søknaden igjen. Jeg kjenner på at det skal bli fint å få en ekstra måned med lillegutt og så er jeg så glad for at han fikk jobben! Den er riktignok i Oslo, så det blir halvannen time pendling hver vei. Men det er det nok verdt, og så kan vi jo flytte på oss etter hvert Vi ønsker uansett å prøve på bebis nr 2 ganske kjapt, og da trenger vi nok større plass. Alle råder oss fra å prøve på nr 2 med en gang, men jeg er redd det vil gå lang tid med prøving. Om det skulle ta lang tid så føles det så bortkastet å ha ventet, vi ønsker oss uansett barn som er tette i alder. Vi kjører på, og skulle det klaffe med en gang så tar vi det på strak arm og ser på oss selv som heldige

Sånn avsluttende så er lillegutt frisk og rask inni magehuset. Han ligger innenfor normalen på vekst og ble målt til å veie 3200 gram på tirsdag. Jeg har fått en forløsningsplan på sykehuset og har vært på både omvisning på føden og journalskrivingstime. Fødebagen er pakket og ligger klar i bilen og bilstolen er montert. Svigermor er ferdig med hentesettet og jeg fikk melding i går om at det var vasket og lå til tørk hos dem. Alt ligger med andre ord til rette for at han skal melde sin ankomst

 

[Eskimonika]

Så herlig oppdatering
Lykke til med innspurten

 

[Sitronjenta]

Tenkte det var på sin plass med en ny oppdatering, det begynner å bli veldig lenge siden sist. Jeg er nå i uke 38+4 og har 13 dager igjen til termin. Gleder meg sånn til å få møte lillegutt og håper virkelig at han kommer snart

Etter et langt og tungt svangerskap har jeg nå endelig mer energi og bekkenplagene virker som de har gitt seg. På onsdag klarte jeg faktisk å gå en 40 minutters tur, kan ikke huske sist jeg klarte det! Var riktignok helt utmattet etterpå, men herlighet så deilig det var å komme seg ut. Alt er klart for lillegutt her hjemme, med unntak av babysengen som vi skal montere opp i dag. Og så må jeg få vasket babydynen siden vi fikk den brukt fra søsteren min. Det blir koselig å reie opp den lille sengen.

Jeg går stadig og leter etter tegn på at fødselen skal starte. Har et lite håp om at han kommer en av de neste dagene, da alle andre i familien min har født to uker før termin. Jeg jublet faktisk litt i går når jeg fikk løs mage fordi jeg har lest at det kan være et tegn på at fødselen er nær I tillegg har jeg en del nedpressfølelse og vondt i korsryggen, så jeg krysser fingrene.

Jeg begynte i mammapermisjon for en uke siden. I utgangspunktet ønsket mannen fire uker av fellesperioden, så vi satte opp 19 uker på han til sammen. I tiden etterpå dukket drømmejobben hans opp og i går fikk han beskjed om at han får jobben! Han føler da på at han ikke kan ta mer enn de 15 ukene med pappaperm, så vi skal endre søknaden igjen. Jeg kjenner på at det skal bli fint å få en ekstra måned med lillegutt og så er jeg så glad for at han fikk jobben! Den er riktignok i Oslo, så det blir halvannen time pendling hver vei. Men det er det nok verdt, og så kan vi jo flytte på oss etter hvert Vi ønsker uansett å prøve på bebis nr 2 ganske kjapt, og da trenger vi nok større plass. Alle råder oss fra å prøve på nr 2 med en gang, men jeg er redd det vil gå lang tid med prøving. Om det skulle ta lang tid så føles det så bortkastet å ha ventet, vi ønsker oss uansett barn som er tette i alder. Vi kjører på, og skulle det klaffe med en gang så tar vi det på strak arm og ser på oss selv som heldige

Sånn avsluttende så er lillegutt frisk og rask inni magehuset. Han ligger innenfor normalen på vekst og ble målt til å veie 3200 gram på tirsdag. Jeg har fått en forløsningsplan på sykehuset og har vært på både omvisning på føden og journalskrivingstime. Fødebagen er pakket og ligger klar i bilen og bilstolen er montert. Svigermor er ferdig med hentesettet og jeg fikk melding i går om at det var vasket og lå til tørk hos dem. Alt ligger med andre ord til rette for at han skal melde sin ankomst

Åh, så godt å høre fra deg, og å se at alt står så bra til! Det ser ut som dere er godt i rute med forberedelsene, og da er vel det siste lille bare koselig å drive med, kan jeg tenke meg. Veldig hyggelig med hjemmestrikket hentesett! Her håper jeg i det lengste at enten farmor eller ei god venninne har strikka noe fint.

Det er lett å si at det er lurt å vente med å prøve på neste, men når du har kjent på kroppen hvordan det er å prøve lenge skjønner jeg veldig godt at dere bare kjører på. Om det så skulle gå fort denne gangen, så kommer da det til å ordne seg

Krysser fingrene for at lille kommer snart. Godt du har kjent noen modningstegn - tenk om det plutselig skjer nå! Jeg er veldig spent på din neste oppdatering. Skjønner forresten veldig godt at du ble glad for ekstra permisjon! Når det er fordi mannen har fått drømmejobben er det jo også virkelig lov å juble

 

[Sitronjenta]

Hei, hvordan går det med deg?

Regner med at du har født nå? Gleder meg til oppdatering!

 

[KristineBO]

I dag er det en måned siden lillegutt kom til verden. Han kom den 27. Februar, 9 dager før termin. Helt perfekt med sine 3002 gram og 49 cm. En uke før han kom var han estimert til å være 3200 gram.

Hele fødselen startet kl 22 den 26. Februar med takvise smerter i ryggen. I løpet av natten gikk vannet mitt to ganger og kl. 6 morgenen etter var vi inne på sykehuset. Vannet gikk en tredje gang på vei inn på føden, så jeg plasket inn med buksa og skoene fulle av fostervann. Alle fødestuene var opptatt og jeg måtte derfor tilbringe store deler av dagen på gangen med rier som tok seg opp. Mot kvelden fikk jeg en fødestue og ble skuffet over at jeg bare hadde 2 cm åpning, for de riene var så utrolig intense og uten noe særlig pause. Kl 20 bestemte de at det ble drypp for å få mer effektive rier. Kl 21 hadde jeg 5 cm åpning og jeg begynte å føle pressetrang. Kl 22 kom lillegutt ut og jeg fikk han på brystet.

Tiden etterpå var tung. Det er også grunnen til at jeg ikke har skrevet noe før nå her inne. Jeg forventet at alt skulle bli rosenrødt når jeg endelig fikk den etterlengtede babyen min. Og misforstå meg rett, jeg ble helt forelsket i den lille bylten! Men.. Det gikk to dager på barsel hvor jeg ikke sov i det hele tatt, han skulle amme hele tiden. De ansatte betrygget meg på at han fikk godt tak og at han fikk godt med melk. Vi kom hjem etter to dager og jeg var helt i oppløsning. Jeg gråt bare av tanken på å skulle spise mat, kle på meg eller skifte på lillegutt, for jeg hadde null energi. Svigers var på døren idet vi kom hjem fra sykehuset og jeg endte opp med å grine og sende de hjem, for jeg orket ikke styret eller at noen andre skulle holde lillegutt. Jeg ble helt nevrotisk, tankene gikk på høygir og jeg gråt mye. Etter to dager hjemme ble vi skrevet inn på sykehuset igjen. Lillegutt hadde gått ned over 600 gram i vekt, var tynn og svak selv om jeg hadde ammet døgnet rundt. Jeg fikk konstatert fødselsdepresjon.

De begynte å gi lillegutt mme på sykehuset og jeg pumpet til den store gullmedaljen. Fikk kun ut 5 ml tilsammen hver pumping. Jeg slet mye med dårlig samvittighet for at jeg ikke hadde gitt nok mat til lillegutt de dagene vi var hjemme og tanken på hvor dårlig mamma jeg var. Den ene barnepleieren på sykehuset var helt fantastisk. Hun trygget meg på at jeg hadde gjort mer enn jeg egentlig hadde evnet for barnet mitt, og at jeg kom til å få til denne ammingen. Vi ble skrevet ut av sykehuset igjen når lillegutt var en uke gammel. Han hadde da også fått lysbehandling for gulsott.

I ettertid har psyken min gradvis blitt bedre, med god hjelp fra helsestasjonen. Lillegutt har lagt godt på seg. Han får fortsatt mme ettersom jeg ikke produserer nok melk enda, men jeg får nå pumpet mellom 20-30 ml hver gang. Han får brystet først og så får han flaske til han er mett. Jeg håper enda at jeg skal få til å fullamme, men tenker at det er bedre å delamme enn å ikke amme i det hele tatt. Det viktigste er at lillegutt blir mett, legger på seg og har nok våte bleier.

Nå sitter jeg her midt på natten med lillegutt over skulderen for å få ut en rap. Jeg blir mer og mer forelsket i den lille stumpelumpen min. Jeg sliter fortsatt med å få i meg mat og drikke, og hele situasjonen med covid-19 gjør meg bekymret, for ikke å snakke om hvor kjedelig det er at familien ikke får møtt lillegutt og at det blir lenge før vi kan døpe han. Men alt i alt går det bra med oss. Jeg sover når han sover, vi videochatter med familien og vi får tett oppfølging fra helsestasjonen over telefonen.

Jeg forteller meg selv hver dag at jeg er en god mamma for lillegutt, nusser og koser på han og holder han trygt og godt i armene mine. Mannen er helt fantastisk med både lillegutt og meg, og vi har kommet sterkere ut av hele opplevelsen.

 

[Eskimonika]

Gratulerer med prinsen!
Bra jobba! Leit du fikk fødselsdepresjon, men utrolig bra du får hjelp og støtte og at ting går bedre