Jeg vet det er helt normalt at babyer ikke sover alene i denne alderen.
Men jeg lurer på hvor lenge jeg kan forvente å stå i dette vi gjør nå.
Baby sover kun med pupp i munnen. Også på dagtid. Kan noen ganger med suksess overføre henne til moonboon etter 1 times tid og hun kan da sove videre 20-30 min.
Vogn er utelukket, sover ikke i bilstol, sover ikke med byssing. Tar ikke smokk. Ingen struktur på dagsoving enda, sover mellom 4-7 dupper, alt etter lengde.
På nettene er det mye likt, bare verre.
Jeg må legge meg samtidig som henne (rundt 19.30/20.30). Ammer i søvn og kan legge henne tett-tett inntil meg når hun sover dypt. Forsøker ofte å legge henne i bedside crib, med en hånd på henne, men det ender med hylgråt og 1 times jobb for å få henne til å roe seg igjen. Samsover hele natta med 8-15 oppvåkninger pr natt. Eneste som roer er pupp. Hun spiser ikke mye/lenge (har 1-3 måltider pr natt, resten er kos). Sover på det lengste 1 time i strekk siste uken.
Jeg er helt knust i kroppen av å ligge så anstrengt i sideliggende ammestilling hele natten. Får ikke sovet på dagtid heller. Kjenner jeg nærmer meg den berømte veggen. Mannen vil så gjerne avlaste, men det er jo veldig vanskelig når det kun er puppen som gjelder. Men har gjør alt han kan når han er hjemme og gir meg pusterom når det går. Det er bare så trist at det er våkentiden hennes jeg går glipp av når jeg får mulighet til å dusje eller sove…
Å venne henne til å sove uten meg virker så vanskelig? Gråtekur er helt utelukket.
Jeg har ingen visjoner om å sove en hel natt eller å kutte samsoving. Ønsker meg bare bittelitt bedring. Men siste 3-4 ukene blir det bare verre og verre.
Noen tips eller trøstende ord?
Men jeg lurer på hvor lenge jeg kan forvente å stå i dette vi gjør nå.
Baby sover kun med pupp i munnen. Også på dagtid. Kan noen ganger med suksess overføre henne til moonboon etter 1 times tid og hun kan da sove videre 20-30 min.
Vogn er utelukket, sover ikke i bilstol, sover ikke med byssing. Tar ikke smokk. Ingen struktur på dagsoving enda, sover mellom 4-7 dupper, alt etter lengde.
På nettene er det mye likt, bare verre.
Jeg må legge meg samtidig som henne (rundt 19.30/20.30). Ammer i søvn og kan legge henne tett-tett inntil meg når hun sover dypt. Forsøker ofte å legge henne i bedside crib, med en hånd på henne, men det ender med hylgråt og 1 times jobb for å få henne til å roe seg igjen. Samsover hele natta med 8-15 oppvåkninger pr natt. Eneste som roer er pupp. Hun spiser ikke mye/lenge (har 1-3 måltider pr natt, resten er kos). Sover på det lengste 1 time i strekk siste uken.
Jeg er helt knust i kroppen av å ligge så anstrengt i sideliggende ammestilling hele natten. Får ikke sovet på dagtid heller. Kjenner jeg nærmer meg den berømte veggen. Mannen vil så gjerne avlaste, men det er jo veldig vanskelig når det kun er puppen som gjelder. Men har gjør alt han kan når han er hjemme og gir meg pusterom når det går. Det er bare så trist at det er våkentiden hennes jeg går glipp av når jeg får mulighet til å dusje eller sove…
Å venne henne til å sove uten meg virker så vanskelig? Gråtekur er helt utelukket.
Jeg har ingen visjoner om å sove en hel natt eller å kutte samsoving. Ønsker meg bare bittelitt bedring. Men siste 3-4 ukene blir det bare verre og verre.
Noen tips eller trøstende ord?