Bør man avvente prøvingen til coronakrisen er over?

Vintermamsen

Flørter med forumet
Jeg og mannen min har lenge planlagt å starte prøvingen i mai/juni... men får flere kommentarer fra venner om at det er dumt å prøve slik situasjonen i norge/verden er nå. Hva tenker dere om dette?

Jeg har et håp om å bli gravid mellom mai-september/oktober, for å få barn som ikke er født så sent på året (vet man ikke kan planlegge slike ting. Men ønsker å prøve å få det til. Men er usikker om vi burde utsette prøvingen....
 
Er dere sikret jobb/inntekt? Om ja så ville jeg ikke nølt med prøvingen :)
 
Vi er i samme situasjon . Vi har garantert jobb og inntektsopplysninger tenker å kjøre på! Er nr 3 til oss og vil ikke ha for stor avstand.
 
Vi tenker å prøve. Vi er begge sikret inntekt, og jeg føler meg såpass gammel at jeg ikke har tid til å vente på at dette skal gå over.
 
Vi kjører på og prøver videre, livet er for kort til å hoppe over måneder med prøving. Skulle uansett snart født en datter i disse coronatider.
Blir jeg gravid nå er det meningen det skal skje :)
 
Jeg skulle ha termin om 3 mnd om jeg ikke hadde MA. Så her skal vi ikke utsette.
 
Last edited:
Vi velger å vente litt. Hatt 6 pp med to kjemiske, så tenkte å ta en pause uansett, men i og med at jeg jobber i helsevesenet og er utsatt for smitte på den måten, velger vi også på grunnlag av det å pause prøvingen. Man vet jo ikke hva covid-19 gjør med gravide.
 
Vi startet å prøve denne måneden men angrer nå. Om jeg ikke har blitt gravid nå så dropper vi prøvingen til ting har stabilisert seg litt.

synes det er skremmende med risikosvangerskap og Corona.
 
Vi kjører på. Jeg er 38, og det er allerede større avstand til førstemann enn vi skulle ønske.
 
Sitte litt i samme tankegang men her og er det aldersforskjell mellom barna som gjør at jeg vil ha en tredjemann fortest mulig. Har endelig fått med mannen på å prøve også for han har holdt igjen altfor lenge.
En vet aldri hvor lenge en må prøve eller hvordan situasjonen i Norge er om 1år, 1,5 år 2 år
 
Jeg har vært veldig rolig under denne coronakrisa, men i det siste har vi blitt enige om å vente. Jeg har hatt en MA og en SA, og skal derfor ha oppfølging i uke 8, dette får man mest sannsynlig ikke nå. I tillegg aner man ikke hvor lenge dette varer og jeg ønsker ikke å dra på alle kontroller og ul alene, i tillegg til en fødsel alene.. ønsker ikke at corona skal få frarøve min samboer disse opplevelsene :Heartbigred
 
Jeg har fast jobb i helsesektoren, mannen min har også fast jobb, men er nå permittert... vi har et barn fra før også.

Om situasjonen hans økonomisk er sikret (han før tilbake jobben etter dette) så ville jeg kjørt på :)
 
Jeg har forøvrig en mann som ville vente litt til før vi prøver på nr 2 pga situasjonen. Han jobber i helsesektoren, men ikke utdannet og som vikar. Ønsker seg mer stabilitet i økonomien først.
 
Vi tenker å avvente en stund og se hvordan ting utvikler seg :)
 
Jeg og mannen min har lenge planlagt å starte prøvingen i mai/juni... men får flere kommentarer fra venner om at det er dumt å prøve slik situasjonen i norge/verden er nå. Hva tenker dere om dette?

Jeg har et håp om å bli gravid mellom mai-september/oktober, for å få barn som ikke er født så sent på året (vet man ikke kan planlegge slike ting. Men ønsker å prøve å få det til. Men er usikker om vi burde utsette prøvingen....
Vi venter men det er fordi mannen er student og jeg kan fort ende opp med å bli permittert og dermed må søke ny jobb som kan være vanskelig å få når vi ser ringvirkningene av viruset så da er det greit å ikke skulle ha en på vei når det er såpass usikkerhet rundt situasjonen vi kan ende opp i slik det ser ut nå.

Som andre skriver, er situasjonen deres en helt annen er det jo bare å kjøre på :)
 
Jeg har akkurat mistet i MA, fikk beskjeden for 1 uke siden. Hadde medisinsk + utskrapning i helga som var. Hvis alt går som det skal får jeg vel mensen igjen om en 4-5 ukers tid, og vil ikke prøve igjen før jeg har hatt den...
Men, jeg er litt i tvil i forhold til koronaen... Hvis/når jeg blir gravid igjen vil jeg fort oppsøke lege, og gjøre hva som helst (også evt gå privat) for å følges opp tett, pga den MA'en som kom som et sjokk... Det kan være at tett oppfølging ikke akkurat er prioritert i disse dager... Derfor er jeg litt usikker.
Har gitt meg/oss 4 uker der vi ikke trenger å bestemme oss for noen ting. Og håpe at det kanskje sees et lys i enden av tunellen i løpet av den tiden...
 
Back
Topp