Bør en 9åring få vite at faren tok sitt eget liv.
eller bør det dekkes over med en annen dødsårsak?
eller bør det dekkes over med en annen dødsårsak?
bør en 9åring få vite dette?
- Trådstarter *Snuppo+1+1*
- Opprettet
Jeg ville nok fortalt at han tok sitt eget liv men kanskje på en litt pen måte, pakke det litt inn?
Sønnen min på 8,5 år ville forstått det, men samtidig kanskje vanskelig å forstå hvorfor pappan kunne ta det valget..så jeg er ikke helt sikker på hva jeg ville gjort..
En i klassen min på barneskolen viste at pappan tok sitt eget liv når han var 3-4 år, han viste det hele tiden og ingen la skjul på ting der, han tok det bra hvertfall :o)
Sønnen min på 8,5 år ville forstått det, men samtidig kanskje vanskelig å forstå hvorfor pappan kunne ta det valget..så jeg er ikke helt sikker på hva jeg ville gjort..
En i klassen min på barneskolen viste at pappan tok sitt eget liv når han var 3-4 år, han viste det hele tiden og ingen la skjul på ting der, han tok det bra hvertfall :o)
Ja, det synes jeg. H*n er så gammel at h*n kommer til å plukke det opp en plass uansett. Da er det bedre at familien forteller hva som har skjedd (godt innpakket og barnevennlig) enn at det plukkes opp i skolegården.
Når jeg gikk i 5 klassen så tok søstra til en i klassen livet sitt og vi fikk vite at hun var død og at det var selvmord.
Jeg synes man skal være ærlige med barn så langt det går.
Når jeg gikk i 5 klassen så tok søstra til en i klassen livet sitt og vi fikk vite at hun var død og at det var selvmord.
Jeg synes man skal være ærlige med barn så langt det går.
N
*Nyperose*
Guest
Jeg ville nok ikke løyet, da tror jeg at det blir enda vanskeligere når man senere må fortelle at man har løyet og forteller sannheten. Men jeg regner jo med at det er både prest og psykologer inne i bildet om faren har gjort det som kan være med å veilede?
Hoppande teltplugg
Forumet er livet
Jeg tror at å lyve vil skade myyye mer enn sannheten senere. om barnet får vite fra noen andre at faren har tatt sitt eget liv så vil jo det såre helt utrolig mye! Hadde nok ikke gått veldig inn på det, men fortalt at pappa har valgt å ikke leve mer, MEN at det absolutt ikke er barnets feil, og at det ikke betyr at pappaen ikke elsket h*n.
min tante mistet sin tante når hun var liten. i selvmord.
hennes død ble dekket over og tante sier hver gang vi snakker om det at hun har følt seg "underpriviligert", og glemt når de sa at tanten hennes var død og bortforklare det med at sykdommen tok henne.. (hun tok en overdose med smertestillende og andre sterke medikamenter, og det var då ganske bevist er det sakt i etter tid)
Tante følte seg rett og slett lurt og føler seg fremdeles lurt i voksen alder...
hennes død ble dekket over og tante sier hver gang vi snakker om det at hun har følt seg "underpriviligert", og glemt når de sa at tanten hennes var død og bortforklare det med at sykdommen tok henne.. (hun tok en overdose med smertestillende og andre sterke medikamenter, og det var då ganske bevist er det sakt i etter tid)
Tante følte seg rett og slett lurt og føler seg fremdeles lurt i voksen alder...
Hælledussan
Elsker forumet
Ja, jeg syntes h*n burde få vite sannheten. Det må jo sies på en "riktig" måte slik at barnet forstår og ikke blir skremt. Syntes ikke noe om å lyve for barna for så å fortelle sannheten om noen år eller når barnet kommer å spørr fordi h*n har snappa det opp fra andre.
Knøttemammaen
Glad i forumet
Ja, barnet bør få vite hva som faktisk har skjedd, men forklart på en måte som h*n kan forstå, og som mange nevner, med fokus på at det IKKE er barnets skyld på noe vis. Gjerne også fortelle noe om at sykdommer kan være både fysisk og psykisk og at noen ganger blir man syk på den måten at dumme tanker kommer og får en til å tro at det ikke er noen annen løsning.
det er nok VELDIG dumt å lyve eller forvrenge sannheten for mye, det vil nærmest garantert føre til at barnet ikke lenger tør stole på dere, samt gjøre sorgprosessen tyngre for dere alle. Husk at barn forestiller seg mye rart i tillegg til det de har blitt forklart, spesielt hvis forklaringen er "tynn" eller unnvikende, og det de forestiller seg kan være MYE verre enn sannheten.
det er nok VELDIG dumt å lyve eller forvrenge sannheten for mye, det vil nærmest garantert føre til at barnet ikke lenger tør stole på dere, samt gjøre sorgprosessen tyngre for dere alle. Husk at barn forestiller seg mye rart i tillegg til det de har blitt forklart, spesielt hvis forklaringen er "tynn" eller unnvikende, og det de forestiller seg kan være MYE verre enn sannheten.
takk for mange bra svar.
jeg har tenkt det samme som dere.
for jeg hadde følt meg tilsidesatt hvis noen hadde skjult sannheten for meg.
enn så lenge så tror hun og besteforeldrene (foreldrene til moren) til jenta at han døde av diabetes på sykehuset.
de bor i slovakia og der tror jeg selvmord er litt tabu.
men 9åringen vil jo skjønne det hvis hun kommer til norge og får vært i begravelsen.
presten kommer jo og si litt om det o.l.
syns moren skal forberede hun før hun kommer i begravelsen.
jeg har tenkt det samme som dere.
for jeg hadde følt meg tilsidesatt hvis noen hadde skjult sannheten for meg.
enn så lenge så tror hun og besteforeldrene (foreldrene til moren) til jenta at han døde av diabetes på sykehuset.
de bor i slovakia og der tror jeg selvmord er litt tabu.
men 9åringen vil jo skjønne det hvis hun kommer til norge og får vært i begravelsen.
presten kommer jo og si litt om det o.l.
syns moren skal forberede hun før hun kommer i begravelsen.
