Bønnetråd <3

[ElskerJesus♡]

(Velge å skrive på bokmål, men de e rart, this one time!^^)

Jeg har følgt denne gruppen siden jeg var 3+6 og føler at jeg begynner å få en vis anelse om disse menneskene som bor bak brukernavnet, heier på, ber for og føler med alle som en. Jeg ber mye, og har opplevd mye bønnesvar, helbredelser, mirkaler osv. Jeg har veldig tro på bønn

Derfor ønsker jeg å lage enn bønnetråd, for de som kjenner at de ønsker bønn. Om det er for babyen i magen sin utvikling, bekymring, stress, forhold, blødninger, lave tall, kvalme eller andre vonde symptomer. Da kan de som vil skrive under her, så vil jeg be over absolutt alle som skriver! Og jeg forventer alltid bønnesvar fra Gud, så vær forberedt

Jeg ønsker også å si noen ord om min kristne ferd, fordi jeg har hardnakket ateist i 27år, hadde ingen kristne venner eller familie og aldri i min villeste fantasi kunne jeg forestille meg at det fantes en Gud. Begge jentene mine var ikke døpt og vi giftet oss human-etisk. Jeg møtte Jesus personlig i min egen stue 1.jan 2017 og Han totalt forandret livet mitt. Å være kristen handler om personlig relasjon til Jesus, ikke lover og regler en må følge eller oppfylle. Han elsker hver og en av dere (og meg) på lik linje og Han ønsker at vi skal vite hvor høyt Han elsker oss

Jeg lager ikke denne tråden for å konvertere noen eller overbevise noen. Jeg lager denne tråden fordi jeg virkelig tror at Jesus kan hjelpe dere slik Han hjelper meg, og gi dere fred, glede, lykke og håp midt i ei lang og bekymringsfull ventetid gi Han en sjangs, du har ingenting å tape på å bli bedt for! og i "værste fall" så har du ihvertfall fått satt ord på dine bekymringer og vondter, og ofte er bare det godt for oss mennesker

 

[LykkeniLivet]

(Velge å skrive på bokmål, men de e rart, this one time!^^)

Jeg har følgt denne gruppen siden jeg var 3+6 og føler at jeg begynner å få en vis anelse om disse menneskene som bor bak brukernavnet, heier på, ber for og føler med alle som en. Jeg ber mye, og har opplevd mye bønnesvar, helbredelser, mirkaler osv. Jeg har veldig tro på bønn

Derfor ønsker jeg å lage enn bønnetråd, for de som kjenner at de ønsker bønn. Om det er for babyen i magen sin utvikling, bekymring, stress, forhold, blødninger, lave tall, kvalme eller andre vonde symptomer. Da kan de som vil skrive under her, så vil jeg be over absolutt alle som skriver! Og jeg forventer alltid bønnesvar fra Gud, så vær forberedt

Jeg ønsker også å si noen ord om min kristne ferd, fordi jeg har hardnakket ateist i 27år, hadde ingen kristne venner eller familie og aldri i min villeste fantasi kunne jeg forestille meg at det fantes en Gud. Begge jentene mine var ikke døpt og vi giftet oss human-etisk. Jeg møtte Jesus personlig i min egen stue 1.jan 2017 og Han totalt forandret livet mitt. Å være kristen handler om personlig relasjon til Jesus, ikke lover og regler en må følge eller oppfylle. Han elsker hver og en av dere (og meg) på lik linje og Han ønsker at vi skal vite hvor høyt Han elsker oss

Jeg lager ikke denne tråden for å konvertere noen eller overbevise noen. Jeg lager denne tråden fordi jeg virkelig tror at Jesus kan hjelpe dere slik Han hjelper meg, og gi dere fred, glede, lykke og håp midt i ei lang og bekymringsfull ventetid gi Han en sjangs, du har ingenting å tape på å bli bedt for! og i "værste fall" så har du ihvertfall fått satt ord på dine bekymringer og vondter, og ofte er bare det godt for oss mennesker

Hei, og tusen takk for fint innlegg!

Vi er første gangs gravid og helt i skyene av lykkerus, tanker, glede, bekymring og undring.. Vi vet jo at det er flere som opplever å miste å har de følelsene og tankene hengende over oss som et alvor.. Samtidig som vi bare er så hoppende glade

Vi tar gjerne imot en bønn om et friskt og sunt barn, en spire som sitter ut svangerskapet og en fin tid nå og fremover

Vi er i uke 4+3, så vi har ikke sagt nyheten til folk enda, så det å få varme ord og tanker fra noen andre hadde vært godt .. På forhånd tusen takk hilsen spent gravidpar

 

[ElskerJesus♡]

Hei, og tusen takk for fint innlegg!

Vi er første gangs gravid og helt i skyene av lykkerus, tanker, glede, bekymring og undring.. Vi vet jo at det er flere som opplever å miste å har de følelsene og tankene hengende over oss som et alvor.. Samtidig som vi bare er så hoppende glade

Vi tar gjerne imot en bønn om et friskt og sunt barn, en spire som sitter ut svangerskapet og en fin tid nå og fremover

Vi er i uke 4+3, så vi har ikke sagt nyheten til folk enda, så det å få varme ord og tanker fra noen andre hadde vært godt .. På forhånd tusen takk hilsen spent gravidpar

Åååh, fantastisk, gratulera så mykje med graviditeten! Tenk du skal bli mamma og han pappa for første gong finnes knapt noko større her på jord trur eg, og det nya dere skal inn i er både fantastisk og skummelt på ein gong, det forstår eg godt
Eg ber, i Jesu navn at du og din kjære blir fylt av ein ro og fred for den lille i magen eg ber at gleden dere føle på skal mangedoble seg for kvar dag og overdøve bekymringer. Eg taler liv og helse til babyen, må den utvikle seg til en sterk, smart og modig liten tass som frimodig går ut i verden for å utforskre med mamma og pappa Eg ber om at tida framover skal være fylt med håp og kjærlighet, at det skal være ei tid for dere å komme nærmere hverandre og lære å elske hverandre mer dypt, mer intenst! Ber om at ein sterk kjærlighet skal prege heile familien, i Jesu Kristi navn!

 

[Tanjaa]

(Velge å skrive på bokmål, men de e rart, this one time!^^)

Jeg har følgt denne gruppen siden jeg var 3+6 og føler at jeg begynner å få en vis anelse om disse menneskene som bor bak brukernavnet, heier på, ber for og føler med alle som en. Jeg ber mye, og har opplevd mye bønnesvar, helbredelser, mirkaler osv. Jeg har veldig tro på bønn

Derfor ønsker jeg å lage enn bønnetråd, for de som kjenner at de ønsker bønn. Om det er for babyen i magen sin utvikling, bekymring, stress, forhold, blødninger, lave tall, kvalme eller andre vonde symptomer. Da kan de som vil skrive under her, så vil jeg be over absolutt alle som skriver! Og jeg forventer alltid bønnesvar fra Gud, så vær forberedt

Jeg ønsker også å si noen ord om min kristne ferd, fordi jeg har hardnakket ateist i 27år, hadde ingen kristne venner eller familie og aldri i min villeste fantasi kunne jeg forestille meg at det fantes en Gud. Begge jentene mine var ikke døpt og vi giftet oss human-etisk. Jeg møtte Jesus personlig i min egen stue 1.jan 2017 og Han totalt forandret livet mitt. Å være kristen handler om personlig relasjon til Jesus, ikke lover og regler en må følge eller oppfylle. Han elsker hver og en av dere (og meg) på lik linje og Han ønsker at vi skal vite hvor høyt Han elsker oss

Jeg lager ikke denne tråden for å konvertere noen eller overbevise noen. Jeg lager denne tråden fordi jeg virkelig tror at Jesus kan hjelpe dere slik Han hjelper meg, og gi dere fred, glede, lykke og håp midt i ei lang og bekymringsfull ventetid gi Han en sjangs, du har ingenting å tape på å bli bedt for! og i "værste fall" så har du ihvertfall fått satt ord på dine bekymringer og vondter, og ofte er bare det godt for oss mennesker

Tusen takk for fint innlegg

Min historie:
Jeg fikk mitt første (og eneste) barn for 13,5 år siden. En velskapt nydelig sønn. Han var ikke planlagt, og min mann var ikkje superbegeistret da han varslet sin ankomst ved en positiv graviditetstest da eg var 9 uker på vei. Pga min manns reaksjon, var graviditeten med en liten bismak av tristhet. Men vi er begge veldig glad for vår lille (nå store) herlige gutt. Vi prøvde på nytt i 2008, men det endte i SA. Etter den, kunne min mann fortelle meg, at han ikke ønsket flere barn, og eg ble veldig lei meg. Men å lure noen er ikke noe eg gjør, så eg forsonte meg med at eg bare skulle ha ett barn.
Eg og min mann skilte lag i 2010.

I 2016 møtte eg min nåværende samboer Vi bestemte oss for å prøve oss på baby i 2018. Det tok akkurat et år å bli gravid første gang. Men på UL i uke 9, viste det seg at det ikkje var noe liv. Det var en MA. Vi ble gravid ganske raskt igjen, men dette endte i SA i uke 6. Vi ble enda en gang gravid raskt, men det også endte i SA. Dette var 6 mnd siden.

Nå er vi endelig gravide igjen. Jeg er glad, men nå starter bekymringene. Går 1000 ganger på do og studerer papiret ettter blod. Min tanke er: hvorfor skal det gå bra denne gangen? Pga alder, så føler eg at dette er siste sjanse.

Eg takker ja til en bøn.
Så fint av deg å tenke på alle andre. Det setter eg stor pris på.

 

[ElskerJesus♡]

Tusen takk for fint innlegg

Min historie:
Jeg fikk mitt første (og eneste) barn for 13,5 år siden. En velskapt nydelig sønn. Han var ikke planlagt, og min mann var ikkje superbegeistret da han varslet sin ankomst ved en positiv graviditetstest da eg var 9 uker på vei. Pga min manns reaksjon, var graviditeten med en liten bismak av tristhet. Men vi er begge veldig glad for vår lille (nå store) herlige gutt. Vi prøvde på nytt i 2008, men det endte i SA. Etter den, kunne min mann fortelle meg, at han ikke ønsket flere barn, og eg ble veldig lei meg. Men å lure noen er ikke noe eg gjør, så eg forsonte meg med at eg bare skulle ha ett barn.
Eg og min mann skilte lag i 2010.

I 2016 møtte eg min nåværende samboer Vi bestemte oss for å prøve oss på baby i 2018. Det tok akkurat et år å bli gravid første gang. Men på UL i uke 9, viste det seg at det ikkje var noe liv. Det var en MA. Vi ble gravid ganske raskt igjen, men dette endte i SA i uke 6. Vi ble enda en gang gravid raskt, men det også endte i SA. Dette var 6 mnd siden.

Nå er vi endelig gravide igjen. Jeg er glad, men nå starter bekymringene. Går 1000 ganger på do og studerer papiret ettter blod. Min tanke er: hvorfor skal det gå bra denne gangen? Pga alder, så føler eg at dette er siste sjanse.

Eg takker ja til en bøn.
Så fint av deg å tenke på alle andre. Det setter eg stor pris på.

Du har ein veldig sårbar historie med barn, og eg forstår godt at du kjenne på bekymringer! Skulle ønske du hadde sluppet å hatt så mye vondt å se tilbake på.. men ønsker deg og din mann så masse til lykke med graviditeten, og selvfølgelig skal eg be for deg, både nå og siden
Kjære gode Gud, takk for at du er den som skaper liv og opprettholder liv, takk for at din vilje alltid er at liv du skaper skal bli til! Takk for din trofasthet mot Tanja Eg ber Jesu blods beskyttelse over dette barnet, må det utvikle seg normalt og få se dagens lys i armene til mamma og pappan sin til sommaren eg ber om balanse i Tanjaa sin kropp og livmor, eg ber at hormoner må produseres og liv få vokse fram der. Ber om visdom til å forstå bedre, dypere og meir av ditt fantastiske skaperverk som er til for at me skal være i balanse, få være fruktbare og bli mange eg ber om fred over Tanjaa og samboeren, at freden skal senke seg og bekymringer falle bort eg ber i Jesu Kristi navn

 

[Venterpåattpåklatten❤️]

Jeg elsker livet mitt med Jesus Gud passer på englebarna mine og oss her på jorden.
Nå har jeg fått ny time til UL i dag kl 14. Må bare vite hvordan det går med den lille. Hadde jo blødninger Forrige helg. Etter bønn i sommer fikk jeg beskjed fra Gud om å ikke vær redd. Og det er jeg ikke heller men tar gjerne imot bønn for at vi skal lykkes og at vi ser hjerteslag på ul i dag

 

[ElskerJesus♡]

Jeg elsker livet mitt med Jesus Gud passer på englebarna mine og oss her på jorden.
Nå har jeg fått ny time til UL i dag kl 14. Må bare vite hvordan det går med den lille. Hadde jo blødninger Forrige helg. Etter bønn i sommer fikk jeg beskjed fra Gud om å ikke vær redd. Og det er jeg ikke heller men tar gjerne imot bønn for at vi skal lykkes og at vi ser hjerteslag på ul i dag

Så sant me leve i ein verden der mykje vondt skjer, og berre fordi me trur på Jesus er me ikkje automatisk freda fra vondhet, men me er gitt ein styrke for å stå i og imot ondskap
Takk Gud for denne sterke mammaen! Takk for at du holder ho i dine armer og tar bort all frykt. Takk for at din vilje er liv i magen, så i Jesu Kristi navn taler eg liv til babyen! Må det være eit sterkt bankande hjerta som vises på skjermen
Takk Gud for vårt fantastiske helsevesen og Norge sin omsorg for oss gravide. Takk for muligheten me er gitt til å stilne bekymring og få støtte Takk Jesus for at din fantastiske tilstedeværelse vil fylle UL-rommet idag, med kjærlighet, fred og håp i ditt navn Jesus, ber eg

 

[Venterpåattpåklatten❤️]

Så sant me leve i ein verden der mykje vondt skjer, og berre fordi me trur på Jesus er me ikkje automatisk freda fra vondhet, men me er gitt ein styrke for å stå i og imot ondskap
Takk Gud for denne sterke mammaen! Takk for at du holder ho i dine armer og tar bort all frykt. Takk for at din vilje er liv i magen, så i Jesu Kristi navn taler eg liv til babyen! Må det være eit sterkt bankande hjerta som vises på skjermen
Takk Gud for vårt fantastiske helsevesen og Norge sin omsorg for oss gravide. Takk for muligheten me er gitt til å stilne bekymring og få støtte Takk Jesus for at din fantastiske tilstedeværelse vil fylle UL-rommet idag, med kjærlighet, fred og håp i ditt navn Jesus, ber eg

Amen

 

[-lillemy-]

Tar gjerne i mot en bønn, snille deg ønsker et friskt barn som sitter hele veien!

Har mistet flere ganger i kjemisk, 1 SA og en MA i uke 8. Er derfor veldig bekymret prøver å nyte det, men tankene kommer.

tusen takk

 

[Mammamodus :)]

Jeg er også personlig kristen og har også hatt en reise her i livet så koselig at det var flere her! Jeg tar GJERNE imot forbønn, man kan aldri få for mye av det be gjerne for at jeg skal få ro i denne graviditeten, uansett hvor kort eller langt den varer. Fint med bønn om at spira skal holde seg fast også! Si gjerne ifra om bønneemner du har også takk!

 

[Sara_v]

Hei, sniker fra mai-gruppa her (håper det er i orden). Jeg er ikke personlig kristen, men jeg tror (og håper) på noe større enn hva vi mennesker flest er i stand til å se og forstå. Datteren min er døpt for "det er jo best å være på den sikre siden"

Sommeren 2018 gikk jeg (og hele familien) gjennom mitt livs verste mareritt. Jeg var 22 uker på vei og fikk en infeksjon. Dette førte til dødfødsel og at jeg mistet mye blod (faktisk alt blodet i kroppen og enda litt av det jeg fikk overført, 6 liter totalt) ved forløsning. Hadde det ikke vært for utrolig dyktige leger hadde jeg vært død. Vi fikk beskjed om at det kan være risikabelt å bli gravid igjen, og å i alle fall vente ett år. Vi ventet.... og ventet. 16 måneder gikk det før jeg ble gravid igjen. Nå er jeg i uke 9 og det eneste jeg ønsker meg er at dette svangerskapet skal gå bra. Vi har ikke fortalt at jeg er gravid til datteren vår på 6 år enda, og jeg klarer ikke tanken på at hun skal bli så lei seg igjen. Jeg vet at jeg ikke kommer til å få roen i meg før langt etter uke 30, og det bekymrer meg litt. Jeg har jo ikke den "magiske" 12 ukers grensa å se frem mot.

Jeg tar veldig gjerne i mot en bønn om at svangerskapet skal ende med en sunn og frisk baby, og at jeg kanskje kan greie å få litt ro i meg.

Ikke meningen å snike meg inn i juni-gruppa deres, men da jeg så denne tråden kunne jeg ikke la være å skrive noe. Ønsker alle alt godt

 

[Venterpåattpåklatten❤️]

Her endte det i SA. Tar gjerne imot bønn for at vi snart skal lykkes

 

[ElskerJesus♡]

Her endte det i SA. Tar gjerne imot bønn for at vi snart skal lykkes

Ååh så vondt kondolerer! Skal virkelig stå med deg i bønn videre på ferden bruk tiden til å lytte til DHÅ, la Jesus få fylle deg med fred og fortsett med stort håp! Det er uten tvil Guds vilje at du skal ha denne attpåklatten Gud velsigne deg og familien din

 

[ElskerJesus♡]

Tar gjerne i mot en bønn, snille deg ønsker et friskt barn som sitter hele veien!

Har mistet flere ganger i kjemisk, 1 SA og en MA i uke 8. Er derfor veldig bekymret prøver å nyte det, men tankene kommer.

tusen takk

Det er veldig vondt å miste, uansett kor langt ein er på vei, for håpet blir planta med den svake lille streken, og det håpet vil alltid sitte sterkt husk at det er DU som bestemmer over dine tanker, og ka tanker som skal få slå rot, det er ikkje lett, eg kan skrive under på det, men å finne måter å velge bort tanker på er key! Ta tak i bekymringer du kan ta tak i, og alle ting du ikkje kan gjer noko med velger du vekk. Ein god måte å velge vekk på er at du skriver ned ei positiv liste, ting som får deg til å smile, drømme, le, roe deg. Og når tanker du ikkje kan gjer noko med kommer, les lista til dei er borte

Kjære Gud, eg takke deg for at du har gode tanker for lillemy, tanker om fred, kjærlighet og håp. Takk for babyen du har skapt, takk for at hen er godt bevart i livmora akkuratt nå, og at utviklinga fortsetter like fint som den starta ber om at dette barnet skal bringe mye latter inn i familien, og eg velsigne barnet med ei gledens ånd som brer seg som ei blomstereng overalt barnet går
Eg ber om fred og ro over lillemy, ein ro berre du kan gi Jesus, som stilner alt anna i Jesu Kristi navn ber eg

 

[ElskerJesus♡]

Jeg er også personlig kristen og har også hatt en reise her i livet så koselig at det var flere her! Jeg tar GJERNE imot forbønn, man kan aldri få for mye av det be gjerne for at jeg skal få ro i denne graviditeten, uansett hvor kort eller langt den varer. Fint med bønn om at spira skal holde seg fast også! Si gjerne ifra om bønneemner du har også takk!

Gøøy å møte ei søster i trua her inne hører veldig gjerne meir om reisa di
Nei det er såå sant, bønn er ongoing 24/7 og me e så privilgerte som får snakka til Gud på vegne av kvarandre og
Kjære far i himmelen, eg ber for denna vakre søstera, ber om fred over bekymringer, ber om visdom og frihet fra Ditt Ord. Takk for at du har lovd oss at du skal bære våre byrder Jesus, og utslette våre bekymringer! Takk for din fred som overgår all forstand!! takk for babyen du har skapt i denna fantastiske mammaen til 3 andre småtassar, takk for Din beskyttelse over babyen Jesus
Salme 139 seie at Gud er den som vever oss sammen i mors liv, Gud er altså den som skaper, ikkje den som tar liv.
1.peter 5:7 seie at Jesus har omsorg for oss når me bekymre oss, og Han vil ta den bekymringen vekk

 

[-lillemy-]

Det er veldig vondt å miste, uansett kor langt ein er på vei, for håpet blir planta med den svake lille streken, og det håpet vil alltid sitte sterkt husk at det er DU som bestemmer over dine tanker, og ka tanker som skal få slå rot, det er ikkje lett, eg kan skrive under på det, men å finne måter å velge bort tanker på er key! Ta tak i bekymringer du kan ta tak i, og alle ting du ikkje kan gjer noko med velger du vekk. Ein god måte å velge vekk på er at du skriver ned ei positiv liste, ting som får deg til å smile, drømme, le, roe deg. Og når tanker du ikkje kan gjer noko med kommer, les lista til dei er borte

Kjære Gud, eg takke deg for at du har gode tanker for lillemy, tanker om fred, kjærlighet og håp. Takk for babyen du har skapt, takk for at hen er godt bevart i livmora akkuratt nå, og at utviklinga fortsetter like fint som den starta ber om at dette barnet skal bringe mye latter inn i familien, og eg velsigne barnet med ei gledens ånd som brer seg som ei blomstereng overalt barnet går
Eg ber om fred og ro over lillemy, ein ro berre du kan gi Jesus, som stilner alt anna i Jesu Kristi navn ber eg

Tusen takk for at du tok deg tid til så fine ord og råd! Og en nydelig bønn! Ble helt rørt!
Sender over en varm klem og håper spiren din også sitter helt til termin!

 

[ElskerJesus♡]

Hei, sniker fra mai-gruppa her (håper det er i orden). Jeg er ikke personlig kristen, men jeg tror (og håper) på noe større enn hva vi mennesker flest er i stand til å se og forstå. Datteren min er døpt for "det er jo best å være på den sikre siden"

Sommeren 2018 gikk jeg (og hele familien) gjennom mitt livs verste mareritt. Jeg var 22 uker på vei og fikk en infeksjon. Dette førte til dødfødsel og at jeg mistet mye blod (faktisk alt blodet i kroppen og enda litt av det jeg fikk overført, 6 liter totalt) ved forløsning. Hadde det ikke vært for utrolig dyktige leger hadde jeg vært død. Vi fikk beskjed om at det kan være risikabelt å bli gravid igjen, og å i alle fall vente ett år. Vi ventet.... og ventet. 16 måneder gikk det før jeg ble gravid igjen. Nå er jeg i uke 9 og det eneste jeg ønsker meg er at dette svangerskapet skal gå bra. Vi har ikke fortalt at jeg er gravid til datteren vår på 6 år enda, og jeg klarer ikke tanken på at hun skal bli så lei seg igjen. Jeg vet at jeg ikke kommer til å få roen i meg før langt etter uke 30, og det bekymrer meg litt. Jeg har jo ikke den "magiske" 12 ukers grensa å se frem mot.

Jeg tar veldig gjerne i mot en bønn om at svangerskapet skal ende med en sunn og frisk baby, og at jeg kanskje kan greie å få litt ro i meg.

Ikke meningen å snike meg inn i juni-gruppa deres, men da jeg så denne tråden kunne jeg ikke la være å skrive noe. Ønsker alle alt godt

Såklart skal du få få snike deg inn her, hjertelig velkommen er du for ein tøff forhistorie du har, og for ei tøff mamma du er!
Først vil eg berre sei at eg føler virkelig med deg, me møsta jenta vår i veke 18, og det var eit sant mareritt! Det er det jo for alle såklart i en slik situasjon! Men eg skjønner deg så godt mtp den "magiske" grensa. Og for å være heilt ærlig, hadde det ikkje vært for Jesus og eit fantastisk helsevesen er eg veldig usikker på om verken eg eller familien hadde vært rusta til å gå gjennom ein ny graviditet så raskt.
Jentene mine var 5 og 6år på dette tidspunktet, og når Jesus fred senka seg over oss eit par veker etter Neriah ble begravd så snakka me om det å bli gravid igjen. Barn tåler mykje meir enn me tror når det kommer til slikt, spesielt om det er på eit trygt og stabilt grunnlag. Så hu minsta ville veta det med ein gong, hu eldste litt etter. Men me fortalte det til begge i veke 5.
Vent så lenge du selv føler for før du sier det til jenta di, men vit at hu er sterkere enn man kan tro, så ikkje føl du må gå rundt å skjule graviditeten etterhvert og eg håper virkelig du får god oppfølging, bare det letter godt på bekymringer, så skal eg be for deg om at du finner ro og fred imellom dette også

Takk Jesus for at du finnes, at du elsker Sara og hennas familie takk for at du ser hennas bekymringer og hennas frykt, og at du ønsker å ta byrden vekk fra henne eg ber i Ditt navn Jesus, at denna frykten skal forsvinne! All angst for død må forlate Sara nå, i Jesu navn. Og eg takke deg Jesus for at du fylle hu opp med ein enorm kjærlighet og fred akkuratt nå. Takk for at du døde på korset for Sara, takk for at du sto opp igjen og overvant døden slik at alle som trur på deg aldri går fortapt men har evig liv med deg Jesus takk for at det ikkje er religion og handling som styre detta, men din personlige kjærlighet til kvar og ein takk Jesus for at alle barn som dør som barn får komme til deg i himmelen, Sara sitt ufødte barn også ein dag, gjennom deg Jesus, vil Sara møte sitt barn igjen og det blir ein gledens dag eg velsigne deg Sara, i Jesus Kristi navn, med Hans fred, akkuratt nå, og videre ut heile svangerskapet, spedbarnsfasen og barnets liv

 

[Sara_v]

Såklart skal du få få snike deg inn her, hjertelig velkommen er du for ein tøff forhistorie du har, og for ei tøff mamma du er!
Først vil eg berre sei at eg føler virkelig med deg, me møsta jenta vår i veke 18, og det var eit sant mareritt! Det er det jo for alle såklart i en slik situasjon! Men eg skjønner deg så godt mtp den "magiske" grensa. Og for å være heilt ærlig, hadde det ikkje vært for Jesus og eit fantastisk helsevesen er eg veldig usikker på om verken eg eller familien hadde vært rusta til å gå gjennom ein ny graviditet så raskt.
Jentene mine var 5 og 6år på dette tidspunktet, og når Jesus fred senka seg over oss eit par veker etter Neriah ble begravd så snakka me om det å bli gravid igjen. Barn tåler mykje meir enn me tror når det kommer til slikt, spesielt om det er på eit trygt og stabilt grunnlag. Så hu minsta ville veta det med ein gong, hu eldste litt etter. Men me fortalte det til begge i veke 5.
Vent så lenge du selv føler for før du sier det til jenta di, men vit at hu er sterkere enn man kan tro, så ikkje føl du må gå rundt å skjule graviditeten etterhvert og eg håper virkelig du får god oppfølging, bare det letter godt på bekymringer, så skal eg be for deg om at du finner ro og fred imellom dette også

Takk Jesus for at du finnes, at du elsker Sara og hennas familie takk for at du ser hennas bekymringer og hennas frykt, og at du ønsker å ta byrden vekk fra henne eg ber i Ditt navn Jesus, at denna frykten skal forsvinne! All angst for død må forlate Sara nå, i Jesu navn. Og eg takke deg Jesus for at du fylle hu opp med ein enorm kjærlighet og fred akkuratt nå. Takk for at du døde på korset for Sara, takk for at du sto opp igjen og overvant døden slik at alle som trur på deg aldri går fortapt men har evig liv med deg Jesus takk for at det ikkje er religion og handling som styre detta, men din personlige kjærlighet til kvar og ein takk Jesus for at alle barn som dør som barn får komme til deg i himmelen, Sara sitt ufødte barn også ein dag, gjennom deg Jesus, vil Sara møte sitt barn igjen og det blir ein gledens dag eg velsigne deg Sara, i Jesus Kristi navn, med Hans fred, akkuratt nå, og videre ut heile svangerskapet, spedbarnsfasen og barnets liv

Takk Nå trillet det en tåre her.

 

[Mammamodus :)]

Gøøy å møte ei søster i trua her inne hører veldig gjerne meir om reisa di
Nei det er såå sant, bønn er ongoing 24/7 og me e så privilgerte som får snakka til Gud på vegne av kvarandre og
Kjære far i himmelen, eg ber for denna vakre søstera, ber om fred over bekymringer, ber om visdom og frihet fra Ditt Ord. Takk for at du har lovd oss at du skal bære våre byrder Jesus, og utslette våre bekymringer! Takk for din fred som overgår all forstand!! takk for babyen du har skapt i denna fantastiske mammaen til 3 andre småtassar, takk for Din beskyttelse over babyen Jesus
Salme 139 seie at Gud er den som vever oss sammen i mors liv, Gud er altså den som skaper, ikkje den som tar liv.
1.peter 5:7 seie at Jesus har omsorg for oss når me bekymre oss, og Han vil ta den bekymringen vekk

takk så mye for flotte ord og betryggende bønn

ja, vi er heldige som får dele gleder, ønsker, bekymringer, takknemlighet og bønneemner med Gud!

Reisen min har vært litt lang og krokete.. vokste opp i et godt og trygt kristent hjem og hadde en herlig barndom! Men når jeg ble tenåring ble jeg så opprørsk.. så da gikk jeg imot alt og alle og fant på mye rart. Reiste mye og studerte mye. Reiste til utlandet for å ta en lang utdanning, og der fant jeg meg en mann og roet meg litt ned! Når vi plutselig ble gravide midt i vanskelige og krevende studier så fikk jeg litt sjokk. Hadde alltid planlagt å være gift og kristen når jeg fikk barn.. jeg innså plutselig hvor tomt alt føltes, og dødsangsten jeg hadde hatt i mange år ble mye sterkere når jeg ble gravid.. så vi giftet oss ganske kjapt, og begynte å prøve å finne veien tilbake til Jesus.. og det er ikke lett å finne seg frem etter å ha vært borte i så mange år.. men når dattera vår var 4mnd så følte jeg plutselig en ro ved det! Flyttet tilbake til Norge når ho var 2 1/2 og vi endelig var ferdig med utdannelsen og da var jeg høygravid med andremann!

Så min reise var ikke fullt så dramatisk som din, og heller ikke plutselig! Men alle reiser er forskjellige, og det viktigste er at målet er det samme! Det var spennende å høre om din reise

 

[ElskerJesus♡]

Blei minna på denne tråden og pusher den litt opp er mange som beveger seg inn i bekymringssoner både med blødninger og redsler for ka UL vil vise. Om du ønsker forbønn ber eg gjerne ❤