Bøllefrøet kommer!

Hybelkaninen

Elsker forumet
Hei hei :)

Kan jo starte med å fortelle litt om oss...

Mor: Student, begynner på jussen nå, 21, jobber ellers på sykehjem/skole/vikar, elsker å reise, kunst, ta i bruk byens kulturmuligheter, er en liten lesehest og ellers som alle andre 21-åringer ;)

Far: Kommende sykepleierstudent, 30, selvstendig næringsdrivende, kunstner (har utstilling for tiden).


Vi ble sammen rett før jul ifjor, stormende forelsket og masse styr :P Roet oss ned etterhvert, men fortsatt sommerfugler i magen *ler* Bøllefrøet vårt kommer noen år for tidlig, var ikke planlagt, og det ble brukt prevansjon, så noe overraskende var det jo! Dog, vil h*n til verden, så er det vel bare meningen [:)] Og nå gleder vi oss, selv om vi ikke har vært sammen så lenge.

Opp og ned går det jo, men det er deilig å føle at begge er fast bestemt på at barnet skal ha det så bra som mulig, og vi klarer å samarbeide selv under tøffe perioder.

Tenkte å bruke dagboken til å skrive ned gleder og sorger, får håpe det blir flest gleder ;)

Mvh

Hybelkaninen
 
Første gledeshistorie ;)

Vi har akkuart vært en uke på sørlandet, hos min familie. Vært veldig usikre på om vi skulle fortelle det, både fordi det ikke har gått 12 uker, og fordi når vi sier det så blir det "skrevet" i sten at vi skal få barn! Så dagen før vi dro bare bestemte vi at nå forteller vi det... Og jeg har en stor familie så er ikke bare bare... Heldigvis var vi alene med besteforeldre, min mamma og en tante, men før jeg klarte å "kvinne" meg opp kom selvfølgelig en hau med kusiner osv innom. Ut på verandaen, kjempestresset, før jeg fikk stotret det ut til min yngste tante, som selvfølgelig ble utrolig glad! Før jeg fulgte mormor ut i kottet fordi hun trengte hjelp og sa det der, og hun ble jo helt på tuppa! Første oldebarnet, og første babyen familien vår har hatt på 14år, så først masse klemmer før hun spurte om hun kunne si det til de andre, og selvfølgelig kunne hun det, slipper jeg å stå foran 15 mennesker og si at vi skal bli foreldre. Hun løper ut i stuen og roper det ut! Alle begynner å gråte, og masse klemmer! *rørt*

Til og med den kommende pappaen sa til meg etterpå at han sjelden ble rørt, og omtrent aldri gråter, men nå måtte han jobbe hardt for å holde tilbake tårene ;)

Så nå gleder hele familien seg!

Fortsatt svigerfamilien igjen å fortelle da...iiiik...smågruer meg, ikke at de ikke kommer til å bli glade, blir første barnebarnet/oldebarnet der og, men er likevel skummelt!
 
Så bra at nyheten ble godt mottatt, da!!! [:)] Nyt tida, og gled deg :-) Skal bli spennede å stikke innom her å få med meg hvordan det går videre!
 
Back
Topp