*ingen bokforslag, bare et langt innlegg*
Forstår hva du mener. Det er samtidig veldig pedagogisk korrekt. Viktig å anerkjenne at det er helt normalt å syns at det er vanskelig og vondt å skulle bli storesøster/-bror.
Jeg personlig tror det er lurt å være realistiske. Ikke skape forventninger om at det skal bli kjempegøy å få en liten bror eller søster. Muligens for eldre søsken, men ikke for dem som fortsatt er små. Det som kommer er ikke en lekekamerat. Ikke i det tidsperspektivet de har. En baby er en gråtende, siklende, krevende og kjedelig klump som «stjeler» masse oppmerksomhet.
Det sies at barna får en slags kjærlighetssorg, og det tror jeg kan stemme godt.
Jeg hadde ikke taklet det så godt om mannen min kom hjem med en ny dame, og sagt at hun og jeg kom til å få det såååå fint sammen.
Vi gleder oss ikke spesielt til å fortelle kommende storesøster