Bæring av store barn *inspirert*

Frk. Tvert I. Mot

Frk. Tvert I. Mot

Forumet er livet
VIP
Ja, jeg ble litt inspirert av tråden om vogn til store barn, og lurer på hva folk tenker om bæring av store barn. Når er de for store, og i hvilke situasjoner/tilfeller er det greit?

Her har vi brukt vogn til jentungen til etter hun var fyllt tre år, til og fra barnehagen. Det er ikke mer enn 3 min. og gå i greit tempo, men hun har vært så sliten etter barnehagen at det har blitt ett helvete og komme seg hjem. Så da har jeg heller latt henne sitte i vognen, enn og ødelegge hver eneste ettermiddag med dette når hun har vært så sliten.

Nå når hun endelig rundt på pedalene på trehjulssykkelen sin, så nå har vi den til og fra barnehagen i steden.

Selv om hun ble 3 år i februar kunne jeg fortsatt brukt vognen i enkelte situasjoner, men har planer om at den skal settes vekk nå. Får heller hente den frem om det skulle oppstå noe spesielt.

Vi har ei som ikke er spesielt glad i og gå, og maser om og bæres når vi er ute på tur. Vi har tatt det i hennes tempo, stoppet opp og lekt, sett på ting, spist osv. Alikevel har det blitt mye negativitet, gråt og mas om og bæres.

Vi har derfor bestemt oss for det nå, at hun skal få lov til og bli bært periodevis når vi er på tur. Vi tror det vil gi mye mer turglede enn når hun skal bli sint og lei, og at det vil lettere føre til at hun skal gå mer selv på sikt enn om hun skal bli dritt lei.

Det viktigste er og ha turgleden, godt humør og lyst til og komme seg ut i skog og mark, så kommer gåingen av seg selv etterhvert tenker jeg.

Tok oss lang tid og bli enig med oss selv på dette, siden vi ikke ser mange andre barn som blir bært/sitter på skuldrene i den alderen, og siden jeg vet meningene til folk, spesielt her inne. Men det er utrolig deilig og ha tatt den avgjørelsen, og nå kan vi alle se frem til de neste turene våre. :D

Lurer på om jeg er den eneste som tenker slik, pg hva folk tenker om dette. Bare av ren nysgjerrighet egentlig. :p
 
T brukte vogna litt i fjor sommer, typisk i dyreparken eller steder der vi skulle gå mye. Han ble 4 i august.
Etter det har vi ikke brukt vogn, og han bæres eller får sitte på skulderne om han blir sliten.
Pleier ikke å gjøre ting der det er mye gåing når han er med, og vi kjører/sykler til bhg.
På lørdag var vi i dyreparken og da gikk han i 3.5 time uten et ord, men da styrte han hvor vi gikk, hvilket tempo og hvor vi stoppet for å kikke. Er det "mammatempo" med mye kjas og mas og kikking i butikker han ikke vil gå i, så blir det desto mer klaging og syting.
Jeg pådro meg kink i nakken sist jeg hadde han på skuldrene, så om det bare er oss to, er han pent nødt til å gå.. 20 kg gutteslamp er ikke det jeg har mest lyst å ødelegge meg på... :P
 
Om mitt barn hadde vært som ditt, hadde jeg også bært... Gleden av å gå tur, bør de jo få! Selv om en 3-4 åring ikke liker å gå, bør de "læres" opp til det!
Og det tror jeg er rette taktikken, sånn som dere løser det.
I stede for å lage en negativ greie ut av at h*n ikke liker å gå/vil bli bært, hjelper dere til..
Plutselig ser den lille, at "Jeg kan jo også gå langt" og dere slipper å bære...

Så lenge dere ikke bærer hele tiden da. Viktig å la de prøve seg, gå mest mulig. Men så klart, om det blir stopp hvert min. hvorfor ikke bære ett stykke og la den lille lade seg opp til å gå ett nytt stykke??
 
Nå er ikke vår eldre enn 2,5 år da, men vi bærer (MED bæretøy selvsagt) mer nå enn vi har gjort på lenge!
Bruker vogn også, ingen planer om å kutte det ut på en stund enda heller. 
Han elsker å gå, og går masse selv, men sover enda over 1 time på dagen og kan selvfølgelig bli sliten på tur.
 
Her bæres de lite og sluttet med vogn da dem er rundt 2 år maks. Mine unger er veldig flinke å gå selv og det har de alltid vært. Vi har ca 10 min å gå til barnehagen og det går dem uten problem. Selv med full snøstorm. emoticon .
 
Jeg bruker vogn av og til, ellers går han selv. Bært har jeg aldri gjort på tur med noen av ungene...



Han er snart 2,5 og klarer fint å gå hjem fra barnehagen om vi ikke har vogna der....
 
Fru H skrev:
AnaBanana skrev:

Så den her og tenkte på deg, kunne dette vært noe? På den varen så er det gratis frakt :)

http://www.barneshoppen.no/index.php?main_page=product_info&cPath=111&products_id=1706


Auauau, den ser utrolig vond ut for både bærer og barn :-/

Pga at den går over skuldra? Sikkert ikke noe fantastisk i lengden nei, men muligens bedre enn ingenting? Jeg aner virkelig ikke :)
Så en rumpetaske med sittebrett på en gang, den så veldig komisk ut. 

 
Gutten her er akkurat fyllt 2år. Vi bruker vognen litt, mest når jeg er alene med gutten. Bekkenløsning og stor mage, da går det dårlig med bæring. 
Men ellers, når jeg ikke er gravid, så sverger jeg til bæremeisen. Bergans bæremeis. God å bære med, å gutten sitter godt. Er en del på fisketur, å ikke alltid det er praktisk med vogn da. 
 

Han er 3,5. Jeg bærer han når han har behov for det - ikke når han bare ikke gidder å gå.

Han er vant til å gå turer og det hjelper. Både fordi han er vant til å bruke beina og at han koser seg på tur. går fint ann å turglede uten vogn/bæring.



Han går i en bhg der de er mye på tur og det er ikke mulighet for bæring der - det blir en vanesak for ungene å måtte gå. vet de at det er et annet alternativ så vil de naturlig nok det. Jo tidligere de venner seg til å gå jo bedre. Jeg orker ikke ta den kampen med en 5åring som ikke skjønner hvorfor han plutselig ikke kan bli bært lenger. Rolig tempo, hyggelig samtale og oppdage spennende ting på veien, så går alt som en lek:) Tviler på at det hadde funket om jeg skulle fått han til å begynne å gå NÅ i en alder av 3 år.

 
Mrs Lutz skrev:

Han er 3,5. Jeg bærer han når han har behov for det - ikke når han bare ikke gidder å gå.

Han er vant til å gå turer og det hjelper. Både fordi han er vant til å bruke beina og at han koser seg på tur. går fint ann å turglede uten vogn/bæring.



Han går i en bhg der de er mye på tur og det er ikke mulighet for bæring der - det blir en vanesak for ungene å måtte gå. vet de at det er et annet alternativ så vil de naturlig nok det. Jo tidligere de venner seg til å gå jo bedre. Jeg orker ikke ta den kampen med en 5åring som ikke skjønner hvorfor han plutselig ikke kan bli bært lenger. Rolig tempo, hyggelig samtale og oppdage spennende ting på veien, så går alt som en lek:) Tviler på at det hadde funket om jeg skulle fått han til å begynne å gå NÅ i en alder av 3 år.

Det blir jo litt annerledes når barnet lærer og gå rett før det blir to år og fortsatt er veldig usødig lenge etterpå. Da har man ikke fått trent like lenge og intensivt som mange andre.
Her går hun også i barnehagen, så ja, det handler definitivt litt om at mamma og pappa er med. Alikevel så blir det ingen hyggelig tur om vi skal tvinge henne til og gå, uansett hvor mye små snakk, hyggelige samtaler, god tid, ser på ting, oppdager ting osv.
Her ønsker vi litt kvalitetstid sammen, vi ønsker at hun skal bli glad i og være ute i naturen, og jeg ser ikke for meg at hun blir det ved at hun ligger og hyler i grøftekanten i tide og utide, i lange tider, hver gang vi er på tur, mens foreldrene hennes blir hissigere og hissigere etterhvert som hun holder på.

Blir så imponert over de som sier det går fint ann og få turglede uten ditt og datt, og at barna deres er så vant til og gå på tur, så det er ikke noe problem. Jenta vår er også vant til og gå, men gidder desverre ikke alltid, og ofte ikke noe langt i det hele tatt. Kommer helt ann på dagsformen, men som regel blir det mye tull. For mye tull.
Nå har hun heller ikke trent på og gå tur i 2-2,5 år, siden hun begynte og gå veldig sent.
Mange tar det visst som en selvfølge at vi vil gå to min, uten hyggelig snakk, uten og stoppe og kaste stener i vannet, se på froskene og lete etter dyr under stenene, men bare gå på, siden hun ikke er glad i og gå tur.

 
AnaBanana skrev:
Fru H skrev:
AnaBanana skrev:

Så den her og tenkte på deg, kunne dette vært noe? På den varen så er det gratis frakt :)

http://www.barneshoppen.no/index.php?main_page=product_info&cPath=111&products_id=1706


Auauau, den ser utrolig vond ut for både bærer og barn :-/


Pga at den går over skuldra? Sikkert ikke noe fantastisk i lengden nei, men muligens bedre enn ingenting? Jeg aner virkelig ikke :)
Så en rumpetaske med sittebrett på en gang, den så veldig komisk ut. 



På grunn av at stroppen er utrolig smal. Prøv bare å ta en skulderveske med tynn stropp og putt 15 kilo stein oppi. Jeg garanterer at det kommer til å gnage ;)
Om man skal bære stort barn med vekten på èn skulder bør man hvertfall han noe med bred stropp, eller polstring. Som f.eks. en ringslynge eller en formsydd sele (Manduca/Ergo). Da får barnet bredere sitteflate også. 

 
Vi tok bort vogna for godt i fjor høst.
Og den eneste gangen vi brukte den var da vi var i dyreparken.
Men nå er hun så stor at hun får gå..
Tror man må trene barna opp til å gå lengre avstander og da...
 
Minsten min på 2.5år går til og fra bhg han..
Er nedoverbakke til bhg og oppover hjem, å han løper hele veien..
Samme gjør eldste på 4år, eller han sykkler til og fra bhg.
Slutta med vogn når minsten var 1 år jeg, har ikke hatt behov.. Da har jeg heller bært han ett lite stykke, så har han fått gått mye selv.

Syns at 3år er "grensen" min for å gå å bære på ett barn.
De må jo lære seg å gå over lengre strekninger.. og det syns jeg bhg er veldig flinke til..
Å ta med barna på turer der dem må gå litt.
 
Frk. Tvert I. Mot skrev:
Mrs Lutz skrev:

Han er 3,5. Jeg bærer han når han har behov for det - ikke når han bare ikke gidder å gå.

Han er vant til å gå turer og det hjelper. Både fordi han er vant til å bruke beina og at han koser seg på tur. går fint ann å turglede uten vogn/bæring.



Han går i en bhg der de er mye på tur og det er ikke mulighet for bæring der - det blir en vanesak for ungene å måtte gå. vet de at det er et annet alternativ så vil de naturlig nok det. Jo tidligere de venner seg til å gå jo bedre. Jeg orker ikke ta den kampen med en 5åring som ikke skjønner hvorfor han plutselig ikke kan bli bært lenger. Rolig tempo, hyggelig samtale og oppdage spennende ting på veien, så går alt som en lek:) Tviler på at det hadde funket om jeg skulle fått han til å begynne å gå NÅ i en alder av 3 år.

Det blir jo litt annerledes når barnet lærer og gå rett før det blir to år og fortsatt er veldig usødig lenge etterpå. Da har man ikke fått trent like lenge og intensivt som mange andre.
Her går hun også i barnehagen, så ja, det handler definitivt litt om at mamma og pappa er med. Alikevel så blir det ingen hyggelig tur om vi skal tvinge henne til og gå, uansett hvor mye små snakk, hyggelige samtaler, god tid, ser på ting, oppdager ting osv.
Her ønsker vi litt kvalitetstid sammen, vi ønsker at hun skal bli glad i og være ute i naturen, og jeg ser ikke for meg at hun blir det ved at hun ligger og hyler i grøftekanten i tide og utide, i lange tider, hver gang vi er på tur, mens foreldrene hennes blir hissigere og hissigere etterhvert som hun holder på.

Blir så imponert over de som sier det går fint ann og få turglede uten ditt og datt, og at barna deres er så vant til og gå på tur, så det er ikke noe problem. Jenta vår er også vant til og gå, men gidder desverre ikke alltid, og ofte ikke noe langt i det hele tatt. Kommer helt ann på dagsformen, men som regel blir det mye tull. For mye tull.
Nå har hun heller ikke trent på og gå tur i 2-2,5 år, siden hun begynte og gå veldig sent.
Mange tar det visst som en selvfølge at vi vil gå to min, uten hyggelig snakk, uten og stoppe og kaste stener i vannet, se på froskene og lete etter dyr under stenene, men bare gå på, siden hun ikke er glad i og gå tur.



Hun kommer jo ikke til å gidde når hun ikke trenger heller..

Datteren min er heller ikke noe flink til å gå hjemme, men i barnehagen er hun en av de ivrigste og mest utholdende.
Så problemet er at hun vet at vi bærer/triller når hun lager et helvete fordi hun ikke gidder..

Nå har vi begynt å forberede henne, ved å si at hun skal gå dit og dit og at vi ikke skal ha med vogn. Da går det faktisk veldig fint..
I tilegg vet hun at hvis hun ikke gidder og gå og må bæres, så snur vi og går hjem..

Men jeg ville aldri i verden belaget meg på og dra på tur for å bære ungen. Halve gleden med å være på TUR er jo og oppdage og gå selv..
 
Vet du, jeg synes dere har kommet fram til en flott løsning jeg! :)   

Vi har alltid vært mye på tur, og kost oss på tur.  Solskinn har som oftest likt å gå, men hatt perioder hvor hun har vært mye sliten og ikke orket å gå så mye som elelrs.

Jeg hadde noen runder med meg selv, før jeg fant ut at det var bedre med et kompromiss enn å tvinge igjennom at hun skulle gå..  så vi begynte med " du kan gå fram til det treet der/stenen der ol, så kan jeg bære deg litt."  Så bærte jeg henne litt og sa i fra på forhånd at "når vi kommer til det treet der/stenen der, så skal du gå litt igjen".  det funket veldig veldig bra!!
Da visste hun at det var greit å bli litt sliten, og hun visste at vi ville hjelpe henne ved å bære henne litt, samtidig som hun visste at hun selv måtte gå litt også.

Nå er hun 6,5 år og fortsatt ønsker hun å bli bært noenganger. Nå handler det nok like mye om nærhet. Men vi vet at hun er mye sliten (veldig lavt matinntak), vi vet at hun har vondt i bena (hypermobile ledd). Så vi vet at det som regel er en årsak til at hun ønsker å bli bært.
Det skjer sjeldent, og det er over veeldig korte avstander/tid av gangen hun blir bært.  Vi er to foreldre med nakke-lidelser, så det begrenser seg veldig.. ;)
Nærheten under bæring er jo også koselig for den voksne. ;)



 
*Liny* skrev:
Minsten min på 2.5år går til og fra bhg han..
Er nedoverbakke til bhg og oppover hjem, å han løper hele veien..
Samme gjør eldste på 4år, eller han sykkler til og fra bhg.
Slutta med vogn når minsten var 1 år jeg, har ikke hatt behov.. Da har jeg heller bært han ett lite stykke, så har han fått gått mye selv.

Syns at 3år er "grensen" min for å gå å bære på ett barn.
De må jo lære seg å gå over lengre strekninger.. og det syns jeg bhg er veldig flinke til..
Å ta med barna på turer der dem må gå litt.

Da gikk jo ditt barn mye tidliger enn mitt. Jenten min kunne ikke en gang krabbe da hun var ett år. emoticon
 
Cinnamon* skrev:
Frk. Tvert I. Mot skrev:
Mrs Lutz skrev:

Han er 3,5. Jeg bærer han når han har behov for det - ikke når han bare ikke gidder å gå.

Han er vant til å gå turer og det hjelper. Både fordi han er vant til å bruke beina og at han koser seg på tur. går fint ann å turglede uten vogn/bæring.



Han går i en bhg der de er mye på tur og det er ikke mulighet for bæring der - det blir en vanesak for ungene å måtte gå. vet de at det er et annet alternativ så vil de naturlig nok det. Jo tidligere de venner seg til å gå jo bedre. Jeg orker ikke ta den kampen med en 5åring som ikke skjønner hvorfor han plutselig ikke kan bli bært lenger. Rolig tempo, hyggelig samtale og oppdage spennende ting på veien, så går alt som en lek:) Tviler på at det hadde funket om jeg skulle fått han til å begynne å gå NÅ i en alder av 3 år.

Det blir jo litt annerledes når barnet lærer og gå rett før det blir to år og fortsatt er veldig usødig lenge etterpå. Da har man ikke fått trent like lenge og intensivt som mange andre.
Her går hun også i barnehagen, så ja, det handler definitivt litt om at mamma og pappa er med. Alikevel så blir det ingen hyggelig tur om vi skal tvinge henne til og gå, uansett hvor mye små snakk, hyggelige samtaler, god tid, ser på ting, oppdager ting osv.
Her ønsker vi litt kvalitetstid sammen, vi ønsker at hun skal bli glad i og være ute i naturen, og jeg ser ikke for meg at hun blir det ved at hun ligger og hyler i grøftekanten i tide og utide, i lange tider, hver gang vi er på tur, mens foreldrene hennes blir hissigere og hissigere etterhvert som hun holder på.

Blir så imponert over de som sier det går fint ann og få turglede uten ditt og datt, og at barna deres er så vant til og gå på tur, så det er ikke noe problem. Jenta vår er også vant til og gå, men gidder desverre ikke alltid, og ofte ikke noe langt i det hele tatt. Kommer helt ann på dagsformen, men som regel blir det mye tull. For mye tull.
Nå har hun heller ikke trent på og gå tur i 2-2,5 år, siden hun begynte og gå veldig sent.
Mange tar det visst som en selvfølge at vi vil gå to min, uten hyggelig snakk, uten og stoppe og kaste stener i vannet, se på froskene og lete etter dyr under stenene, men bare gå på, siden hun ikke er glad i og gå tur.



Hun kommer jo ikke til å gidde når hun ikke trenger heller..

Datteren min er heller ikke noe flink til å gå hjemme, men i barnehagen er hun en av de ivrigste og mest utholdende.
Så problemet er at hun vet at vi bærer/triller når hun lager et helvete fordi hun ikke gidder..

Nå har vi begynt å forberede henne, ved å si at hun skal gå dit og dit og at vi ikke skal ha med vogn. Da går det faktisk veldig fint..
I tilegg vet hun at hvis hun ikke gidder og gå og må bæres, så snur vi og går hjem..

Men jeg ville aldri i verden belaget meg på og dra på tur for å bære ungen. Halve gleden med å være på TUR er jo og oppdage og gå selv..

Jeg er enig med deg i mye, men om det blir så negativt og gå på tur at man må mase fra man kommer ut av bilen/huset til man er hjemme igjen, så gir det så absolutt ingen tur glede, og det ender opp med at hverken liten eller stor har lyst til og gå på tur, og man bare holder seg hjemme.
Hvordan skal man da opparbeide turgleden?
Blir også litt oppgitt over at det er så vanskelig og se nyansene. Det er selvfølgelig ikke slik at vi bærer henne hele veien, og at hun ikke går en meter selv.Vi bærer ikke på tur, vi går på tur og bærer innimellom.
 
Windy skrev:
Vet du, jeg synes dere har kommet fram til en flott løsning jeg! :)   

Vi har alltid vært mye på tur, og kost oss på tur.  Solskinn har som oftest likt å gå, men hatt perioder hvor hun har vært mye sliten og ikke orket å gå så mye som elelrs.

Jeg hadde noen runder med meg selv, før jeg fant ut at det var bedre med et kompromiss enn å tvinge igjennom at hun skulle gå..  så vi begynte med " du kan gå fram til det treet der/stenen der ol, så kan jeg bære deg litt."  Så bærte jeg henne litt og sa i fra på forhånd at "når vi kommer til det treet der/stenen der, så skal du gå litt igjen".  det funket veldig veldig bra!!
Da visste hun at det var greit å bli litt sliten, og hun visste at vi ville hjelpe henne ved å bære henne litt, samtidig som hun visste at hun selv måtte gå litt også.

Nå er hun 6,5 år og fortsatt ønsker hun å bli bært noenganger. Nå handler det nok like mye om nærhet. Men vi vet at hun er mye sliten (veldig lavt matinntak), vi vet at hun har vondt i bena (hypermobile ledd). Så vi vet at det som regel er en årsak til at hun ønsker å bli bært.
Det skjer sjeldent, og det er over veeldig korte avstander/tid av gangen hun blir bært.  Vi er to foreldre med nakke-lidelser, så det begrenser seg veldig.. ;)
Nærheten under bæring er jo også koselig for den voksne. ;)




Det er akkurat slik vi gjør også! :) Hvis hun begynner og skulle bæres før vi har startet og gå (har hendt hun har mast så tidlig), så sier vi at orker du ikke og gå før vi har begynt, så reiser vi bare hjem igjen. Og det har skjedd at vi da har satt oss i bilen igjen.
Men om hun går ett stykke, og så maser om og bæres, så får hun gå dit og dit, så bæres littegrann, før hun igjen må gå en viss strekning.
Selv klarer jeg ikke og bære henne, pga. vond rygg og nakke, så når vi går alene er det kun steder hun kan ha med sykkelen sin. Da sykkler hun litt, og jeg dytter litt (eventuelt holder igjen litt. :p ) Men når vi går på tur hele familien kan hun sitte på skuldrene til faren sin i ny og ne. :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp