Axeria's berg og dalbane

A

Axeria

Guest
Starter denne Dagboken for å få litt utløp for mine tanker, gode og vonde.

Kan jo starte med veien jeg har gått for å komme dit jeg er idag.

Ble gravid for første gang i 2015 og fikk en nydelig gutt i mai 2016.

Spol fremover gjennom samlivsbrudd, flytting og ny kjæreste.

I mars fant vi ut at vi skulle droppe prevansjon og verken prøve eller forhindre å bli gravide. Satt på første mnd uten prevansjon, fikk svake streker i dagene før mensen skulle komme og et håp begynte å gro. så kom mensen 10.april og alt av forhåpninger og glede forsvant. ble ikke veldig lei oss, for vi hadde jo ikke forventet at det skulle gå så fort.

Så nå i mai fikk vi svake tester på at vi igjen var gravide, og forløpet mot testene var like som i april. Jeg forventet mensen den 7 april og fikk mens lignende blødninger, men de var svakere og tynnere en ved en vanlig mens. Jeg blødde slik i 4 dager før det sa brått stopp, jeg syntes det var rart for jeg har somregel minst 5 dager med ferskt blod. Den 12 Mai tok jeg ny test bare for å se uten forventninger om noe, som til vår overaskelse var positiv! Har tatt ny test hver dag siden og de har bare økt i styrke men pga blødning tok vi en tur til legen 14. mai . Han var mildt sagt lite positiv til at dette ble å gå bra, vi tok en HcG blodtest som var lav, her fikk jeg ikke noe eksakt tall. Ble sykemeldt fra 14- 16 mai pga følelsesmessig påkjenning og blødning i svangerskapet. skulle komme tilbake mandag 20 mai for å ta ny test.

Min mor var på besøk her og har iløpet av tiden skjønt at noe ikke var som det skulle så henne fortalte jeg alt til. I tilegg snoket mitt søskenbarn på badet vårt da hun var en tur på besøk og fant positive tester som gjorde at jeg også følte jeg måtte fortelle henne om dette. min mor viste stor fortsåelse mens mitt søskenbarn var på tross av å være kvinne lite forstående til at jeg ikke ønsket å feste og nyte alkohol mens hun var her på "17 mai ferie". Da jeg forklarte henne at jeg jo er gravid frem til det motsatte er bevist og ønsker å leve som om jeg er det i tilfelle det er liv enda kom hun med en spydig komentar som "jamen ER du virkelig gravid når du går rundt å blør?". Vondt!

17 mai kom og gikk med et overveldene virrvarr av følelser, mye pga at jeg tok en CB didgital der jeg fikk 2-3 uker på, noe som jeg har skjønt betyr at jeg må ha en Hcg mellom 200 og 2000 (takk CB for et enormt sprang og all usikkerhet dette medfører! xD ). Jeg prøvde så godt som mulig og være glad sammen med min 3 år gamle sønn og min kjæreste. Under sjampagnefrokosten beskyttet min mor meg rørende flott fra å bli tilbudd sjampis ved å bare snappe den ut av min unkels hånd da han bydde meg glasset slik at jeg kunne hente meg eplejuice i stedenfor. Jeg slapp dermed å rippe opp i alt dette forran hele familien ved spm om hvorfor jeg ikke ville drikke alkohol.

Så nå 19.mai sitter jeg her med positive tester enda, en CB digital som viste nokk en gang 2-3 uker og googler slike ting som "blødning i svangerskap", "blødning + lav HcG" og "hvor lenge blør man etter SA". Jeg er utrolig trist og føler at tiden går så alt for sakte, jeg vil bare være ferdig med dette nå slik at vi kan prøve på nytt. Og denne gang har vi blitt enige om at vi virkelig skal prøve for vi begge har jo nå fått øynene opp for hvor sterkt vi ønsker at dette skal skje.

Min kjæreste som forøvrig kan kalles samboer da han bor mesteparten hos meg for tiden er veldig støttende og snill, han sier ikke så mye og lar reaksjonene vente på seg, men han viser på den måten han kan at dette støtter han meg i og at vi står sammen om dette. Samtidig er han jo en fantastisk pappa for min sønn fra et annet forhold.

Så får vi se da hva blodprøven jeg skal ta i morgen viser, jeg har et håp, men det er svært lite og har egentlig alerede godtatt at dette var enda en SA.

kom gjerne med tips og råd, kanskje har dere opplevd lignende?
 
Jeg håper hcg har steget og at du er gravid! Lykke til med blodprøve imorgen :)
 
Tusen takk! :happy:

Idag har det vært mye mindre blod en ellers, etter å ha blødd mer eller mindre i 12 dager kjenner jeg meg ganske ferdig med dette. Har ikke vert veldig tungt men lyserødt i truseinnlegg og på papiret når jeg er på toalettet. Jeg har også blitt i ganske godt humør utover dagen, tilbragt mye tid i solen og badet sammen med Fjerten (3 åringen min).
Nå er det moreller, Modern Family og Aloe vera gèl. Ble skikkelig solbrent etter bare noen få timer i sola, helt merkelig! Jeg tåler som regel mye sol før solreven biter meg :p Min kjære driver på med leggetid av en veldig oppspilt liten gutt som ikke var klar for å avslutte badinga :joyful:
 
Ja, det har vært dramatisk her siden jeg sist oppdaterte. her er hendelsesforløpet som gjorde at jeg havnet på legevakt og senere sykehus:

Tok ferga klokka 9 til svolvær hvor legen min holder til, det er en fergetur på ca 30 min. avleverte blodprøve og følte meg helt fin frem til satt på ferga hjemover klokka 14. Plutselig får jeg intense smerter som stråler fra venstre rumpeball over hoftekammen, gjennom livmor området og ned i lysken. Klarte ikke å puste nestn så gikk på do for ikke å sitte blandt folk med grimaser og krampegråt. Kjente meg veldig våt nedentil så tok av meg buksa og satte meg på do, truseinnlegget mitt var helt gjennomvått av blod og jeg hørte at det dryppet ut av meg ned i doen. (beklager for detaljer) :dead:
på dette tidspunkt begynner jeg å bli skikkelig redd, for smertene var så intense og det var så MYE blod. Jeg ringer derfor legevakt og forklarer gråtende om hvordan jeg føler meg og det faktum at jeg er gravid i 5 uke. får beskjed om å ta neste ferge tilbake etter en vurdering om hvor mange resurser som skal settes inn, altså om de skulle sende redningskjøyte etter meg eller ikke. og beskjed om at det vil være en lege som venter på meg på legevakten klokken 15:45 . Jeg ringer min far og får han til å hente Fjerten i bhg og forklarer at jeg skal til legevakt. vi avtaler at han må sove over for jeg kommer meg ikke hjem igjen før klokken 21:30 da neste ferge går. denne ferga fikk jeg aldri tatt. Min kjære som var halveis hjemme i leknes snur etter at jeg ringer han og forklarer hvordan ting står til og han har altså kjørt som en helt og henta meg på fergekaia klokka 15:30.

på legevakta måtte vi vente en liten stund på legen og smertene avtok noe, mens vi ventet gikk jeg igjen på do og etter å ha hørt et plopp i do og kjent at noe falt ut av meg måtte jeg skylle ned en betydelig mengde med vev og blodklumper. Legen kom endelig og vi snakket om hvordan jeg følte meg, det ble tatt blodprosent, blodtrykk, urin prøve. kan takke mamma for at jeg fikk skvist ut noen dråper til da hun hver biltur insisterte på at alle måtte prøve å tisse før vi kjørte enda vi hadde vært på do før, dermed har jeg ganske god blærekontroll :knegg:
Han var utrolig grundig, mye grundigere en min fastlege hadde vært da jeg var der på time ved første blødning etter påvist svangeskap. Etter å ha undersøkt meg ved å ta prøver å trykke meg på magen blir han redd for at dette kan være et svangerskap utenfor livmoren og siden jeg har slike smerter er han redd for at noe er alvorlig galt og at det kan være egglederen min som er påtur å sprekke. Han ringer en gynekolog ved gravdal sykehus og vi får beskjed om å kjøre dit for hun skulle møte oss der klokken 18.

på bilturen dit avtar smertene betraktelig og godt var det for vi måtte vente i nesten en time på henne pga veiarbeid på strektningen mellom huset hennes og sykehuset. I mellomtiden venter vi på føden og jeg blir igjen tatt blodtrykk på. hun ankommer rimelig stressa klokken 18:55 og vi haster inn på et rom med masse monitorer og utstyr. får beskjed om å kle av meg og klatre opp i en GU stol, hun tar en invendig ultralyd, sjekker meg med et spekulum og trykker gjennom skjeden og magen opp på div organer. min venstre eggstokk er øm og vond og jeg må virkelig konsentrere meg om å puste mens dette foregår. hun sier så at eggstokkene ser fine ut, hun kan ikke se noe væske ansamling eller tegn på exu. men hun kan også se at det lille frøet jeg hadde håpet enda var der ikke var synlig og at slimhinnene mine er for tynne til at det skulle være noe håp igjen for å fullføre dette svangerskapet. Jeg har mest sansynligvis abortert.:crybaby2 Det hun stusser på da er at fra den 14 til den 20 har altså min HcG steget fra 79 til 475. så vi er egentlig ikke noe klokere på hva som skjer før vi tar en ny blodprøve nå på Torsdag.

I mellomtiden har min kjære blitt bombadert med meldinger fra familien om hva som skjer og hvorfor jeg er på sykehuset osv. Veldig godt å vite at de bryr seg. Jeg er trett og sliten så vi drar hjem til ham. vi snakker litt med familien hans , før jeg er så trett og sliten at jeg går å legger meg.

kom meg hjem for å hente Fjerten i bhg idag og sitter nå her å prøver å bearbeide det hele. Kjæresten er på jobb så sitter her helt alene forutenom at vi tekster litt frem og tilbake. En ting er vi blitt helt enige om da, når jeg får syklusen på plass (som kunne ta 4-6 uker ifølge gynekologen) så blir det virkelig prøving, vi har insett for alvor at vi vil ha et barn sammen. :smiley-angelic001
 
Last edited:
idag er jeg skikkelig kvalm :depressed: CB med ukeindikator viser fortsatt 2-3 uker. Jeg vet at jeg mistet, men hvorfor er ikke symptomene borte og verdiene gått skikkelig ned lurer jeg på :confused:
Får vite mer når blodprøven jeg skal ta idag er behandlet tenker jeg.
 
idag er jeg skikkelig kvalm :depressed: CB med ukeindikator viser fortsatt 2-3 uker. Jeg vet at jeg mistet, men hvorfor er ikke symptomene borte og verdiene gått skikkelig ned lurer jeg på :confused:
Får vite mer når blodprøven jeg skal ta idag er behandlet tenker jeg.

Hvis det er rester igjen, går ikke hcg ned..... mener jeg å ha forstått. Men det er enda tidlig så det med hcg kan ta lang tid. Jeg brukte nesten 1 mnd på å få hcg ned på null etter aborten. Og de var sikker på at alt var borte, bekreftet med UL.
 
Takk, det beroliger meg endel.:joyful: Regner med å få svar i morgen fra legen hva som skjer og hvordan verdiene er. Hadde vel strengt tatt ikke trengt å ta den CB testen men man er jo nyskjerrig :hilarious:
Får vel også bare vente på eventuell kontroll på å se om det er rester igjen. Gynekologen mente at kroppen ville ordne opp selv, men det får jo tiden vise.
 
Da har jeg snakket med sykehuset og min hcg verdi er nå steget til 900. Wtf!?!:eek:
Skal tilbake til sykehuset på mandags morgen for utredning av Exu.
 
Nei jeg kjenner at nå begynner jeg å bli grundig lei av å gå rundt å gruble. Blødningene har stoppet da, de avtok som en vanlig mens. Håper bare jeg slipper å gå gjennom en exu og alt det innebærer :arghh:
 
Hcg stigningen min ser iallefall slik ut:

14.5: 79
20.5: 475
23.5: 900

Så som vi sier i nord ‘’Ka farsken!’’
 
Back
Topp