Pin-up
Forumet er livet
Jeg har en gutt på snart 7 måneder. Han får 3 måltider med fast føde, i tilegg til mme, jeg ammer ikke. Han våkner vanligvis i 23.30-00-tida for en flaske melk, og så sover han 5-6 timer til det er på tide med første morgenmåltid.
Dette funker egentlig veldig greit for familien vår. Han sovner igjen med en gang etter maten og søvnkvaliteten er god. På dagen er han blid og opplagt. Nå opplever vi imidlertid press fra omgivelsene, både HS og venner med barn, som mener at vi gjør oss selv en bjørnetjeneste ved å gi ham den flaska på kvelden og at vi burde starte avvenning før det "er for seint". Han spiser godt til kvelds før han legger seg og jeg mistenker at det skyldes like mye vane som sult når han våkner. Jeg tenker også litt på tennene hans, at det ikke er så bra med mat etter tannpussen. Vann er heller ikke noe alternativ, da han nekter å drikke det (vi øver på å like det hver dag).
Nå er vi litt i tvil om hva vi bør gjøre. Jeg må innrømme at tanken på naturlig regulering tiltaler meg og så lenge han (og vi) er fornøyde og uthvilte ser jeg vel egentlig ingen grunn til å stresse med å avvenne. Selvfølgelig er jeg klar over at vi kan risikere at han vil kreve mat en god stund enda, men jeg er fristet til å gi det tid og se hvorvidt han finner ut av det selv.
Jeg kjenner jeg blir litt usikker. Lager vi ris til egen bak? Bør vi avvenne og hvilken metode kan i såfall være en idé å begynne med så lenge det ikke nytter å tilby vann i stedet? Ferber og lignende er ikke et alternativ.
Dette funker egentlig veldig greit for familien vår. Han sovner igjen med en gang etter maten og søvnkvaliteten er god. På dagen er han blid og opplagt. Nå opplever vi imidlertid press fra omgivelsene, både HS og venner med barn, som mener at vi gjør oss selv en bjørnetjeneste ved å gi ham den flaska på kvelden og at vi burde starte avvenning før det "er for seint". Han spiser godt til kvelds før han legger seg og jeg mistenker at det skyldes like mye vane som sult når han våkner. Jeg tenker også litt på tennene hans, at det ikke er så bra med mat etter tannpussen. Vann er heller ikke noe alternativ, da han nekter å drikke det (vi øver på å like det hver dag).
Nå er vi litt i tvil om hva vi bør gjøre. Jeg må innrømme at tanken på naturlig regulering tiltaler meg og så lenge han (og vi) er fornøyde og uthvilte ser jeg vel egentlig ingen grunn til å stresse med å avvenne. Selvfølgelig er jeg klar over at vi kan risikere at han vil kreve mat en god stund enda, men jeg er fristet til å gi det tid og se hvorvidt han finner ut av det selv.
Jeg kjenner jeg blir litt usikker. Lager vi ris til egen bak? Bør vi avvenne og hvilken metode kan i såfall være en idé å begynne med så lenge det ikke nytter å tilby vann i stedet? Ferber og lignende er ikke et alternativ.
