Det er kanskje et rart spørsmål, men jeg spør likevel.
Har du og mannen noen plan eller avtale på hvor lenge dere skal prøve? En avtale på at etter et visst antall forsøk uten å lykkes så er det stopp?
Jeg snakket med mannen om dette, for meg er prøvingen en tøff prosess og jeg har opplevd så mange skuffelser. Han blir jo også skuffet, men rister det av seg kjappere og ser positivt på neste PP. Jeg ser for meg at hvis vi ikke lykkes med de offentlige forsøkene så er det stopp. Mest pga den psykiske påkjenningen. Men mannen var ikke enig, han mener at da kan vi bare fortsette å prøve på egenhånd. Han vil prøve til vi har fått det barnet vi ønsker oss.
Jeg er god til å tenke det verste hele tiden, så jeg må liksom ha en plan. Ser for meg at jeg sitter der og tester etter el som 60 åring liksom..
Nå håper jeg selvsagt at vi lykkes med ivf, og har blitt forespeilet gode odds. Men syns det er godt å ha et tidsperspektiv på det.
Hvordan tenker dere?
Har du og mannen noen plan eller avtale på hvor lenge dere skal prøve? En avtale på at etter et visst antall forsøk uten å lykkes så er det stopp?
Jeg snakket med mannen om dette, for meg er prøvingen en tøff prosess og jeg har opplevd så mange skuffelser. Han blir jo også skuffet, men rister det av seg kjappere og ser positivt på neste PP. Jeg ser for meg at hvis vi ikke lykkes med de offentlige forsøkene så er det stopp. Mest pga den psykiske påkjenningen. Men mannen var ikke enig, han mener at da kan vi bare fortsette å prøve på egenhånd. Han vil prøve til vi har fått det barnet vi ønsker oss.
Jeg er god til å tenke det verste hele tiden, så jeg må liksom ha en plan. Ser for meg at jeg sitter der og tester etter el som 60 åring liksom..
Nå håper jeg selvsagt at vi lykkes med ivf, og har blitt forespeilet gode odds. Men syns det er godt å ha et tidsperspektiv på det.
Hvordan tenker dere?
