Avtale om antall forsøk?

Hvitveisen

Gift med forumet
Sensommerbarna 2016
Det er kanskje et rart spørsmål, men jeg spør likevel.

Har du og mannen noen plan eller avtale på hvor lenge dere skal prøve? En avtale på at etter et visst antall forsøk uten å lykkes så er det stopp?

Jeg snakket med mannen om dette, for meg er prøvingen en tøff prosess og jeg har opplevd så mange skuffelser. Han blir jo også skuffet, men rister det av seg kjappere og ser positivt på neste PP. Jeg ser for meg at hvis vi ikke lykkes med de offentlige forsøkene så er det stopp. Mest pga den psykiske påkjenningen. Men mannen var ikke enig, han mener at da kan vi bare fortsette å prøve på egenhånd. Han vil prøve til vi har fått det barnet vi ønsker oss.

Jeg er god til å tenke det verste hele tiden, så jeg må liksom ha en plan. Ser for meg at jeg sitter der og tester etter el som 60 åring liksom..

Nå håper jeg selvsagt at vi lykkes med ivf, og har blitt forespeilet gode odds. Men syns det er godt å ha et tidsperspektiv på det.

Hvordan tenker dere?
 
Jeg håper vi får det til på de offentlige forsøkene. Jeg er redd mannen ikke føler det er vits i å prøve mer etter det. Men vi får se, vi har ingen avtale om antall forsøk.

Men jeg vet at Hvis ingenting går, så kommer hvertfall ikke jeg til å bruke 'beskyttelse', og da kan det jo alltids skje ett mirakel ;) selvom man ikke prøver på samme måte med tester og det hele.

Men så langt er vi heldigvis ikke. Vi må gi ICSI en sjanse eller 3 +++ :)
 
Vi kommer ikke til å gi oss med det første. Vi har prøvd å se realiteten i dette, og de fleste trenger flere forsøk på å lykkes. Det er svært få som får deg til på første. Virker kanskje ikke sånn her inne. Men de som har holdt på med mange forsøk pleier som regel å forsvinne ut fra forumet etterhvert. Det er mange som ikke er aktive her lenger. Så...mtp forsøkene. Vi er snart igang med nr. 4 og jeg har ikke tenkt til å gi leg med det første. Skuffelsene blir lettere å ta om man er realistisk. Også hjelper det å ha fornuftige mennesker rundt seg man kan snakke med. Ikke bare de som gjentar at det årner seg eller at du bare må slappe av.
 
Vi har avtale om de tre offentlige forsøkene. Vi har en fra før på fire og mannen begynner å bli godt voksen, derfor avtalen. Håper virkelig det klaffer for jeg vil så gjerne ha mer enn ett barn.
 
Vi kommer til å prøve lenger enn de offentlige forsøkene. Jeg tror det både er flere medisiner jeg kan prøve, at det kanskje trengs flere operasjoner for fjerning av endo og flere prosedyrer enn i Norge/offentlig (uterin scratching, eggdonasjon). Hvis det ikke går må vi vurdere veien videre uten at jeg skal føde, for jeg kan ikke leve uten prevensjon pga endometriosen. Så da blir det vurdering av fosterhjem, adopsjon eller surrogati, slik jeg ser det. Foreløpig har vi ikke egentlig vurdert veien videre noe særlig - vi er bare enige om at vi skal ha barn.

Jeg tror at det fort blir litt prøving og feiling under de offentlige forsøkene for å bli kjent med hvordan kroppen reagerer på behandlingen, og derfor tenker jeg at det er greit med private forsøk etterpå hvor man da kan ta utgangspunkt i det man har lært av de offentlige forsøkene. Når Hausken har en graviditetsrate på 60 % etter de offentlige forsøkene, så tenker jeg at det gjenspeiler dette (altså at de har brukt kunnskapen man har fra de offentlige forsøkene) (trykk her for å lese kilden til dette).

Jeg har stor forståelse for at noen setter stopp etter de offentlige forsøkene, og jeg kan jo ikke love hva jeg kommer til å orke før jeg har prøvd enda. Jeg bare vet at barneønsket er enormt.

Jeg håper at du lykkes offentlig Hvitveisen. ♥
 
I utgangspunktet hadde vi en avtale om å ta ett forsøk av gangen for å se hvordan jeg reagerte på hormonene. Jeg reagerte veldig greit på disse så det å fullføre de offentlige forsøkene hadde vi nok gjort dersom det hadde blitt behov for det. Nå har vi en på snart 6 fra før så dersom vi ikke lykkes på de offentlige så hadde vi nok gitt oss der.

Nå er jeg jo så heldig at jeg ble gravid på første ivf. Håper virkelig at den lille fortsetter å klamre seg fast. Går snart inn i den uken hvor det alltid har gått galt så nervene er rimelig frynsete.
 
Vi har ingen barn, og er bestemte på at vi ønsker barn - på en eller annen måte. Vi har hatt som mål og ta et forsøk av gangen, og lære av de negative forsøkene. Veien har blitt til mens vi har gått. Vi var ganske klare på å avslutte IVF-prosessen etter det 3. offentlige forsøket - men da fikk vi rekordmange egg og ble endelig gravide for første gang. Det var et utrolig bra forsøk i forhold til tidligere, selv om jeg mistet veldig tidlig. Med den erfaringen kunne vi ikke gi opp IVF. Dermed ble det 3 nye forsøk i Danmark, og nå er jeg gravid for 2. gang. Men dette var mitt siste forsøk med mine egg iallfall, en gang må man jo sette strek for den samme behandlingen. Men vi er åpne for å prøve eggdonasjon hvis vi ikke lykkes i å få barn nå. Vi ønsker også å bli fosterforeldre. Så planene våre har endret seg mye underveis i prosessen.
 
Vi har ikke gjort noen avtaler enda, og kommer til å ta det som det kommer. I utgangspunktet tenker jeg å sette strek etter de tre offentlige forsøkene. Men vi har ikke startet enda, så jeg vet ikke hvordan det vil føles på kroppen. Om det blir fryktelig tungt kan det hende vi stopper før, eller tar en lang pause mellom forsøkene. Vet ikke. Heldigvis er jeg relativt ung fortsatt, så har ingen hast.

Forhåpentligvis blir jeg gravid ganske raskt, så slipper vi å tenke på det;)
 
Vi enkte vel litt sånn at vi tok de tre forsøkene i offentlig,så mest sannsynlig ville vi kanskje gi oss der og finne på noe annet...reise bort litt. men det var jo når jeg hadde et håp på at de tre forsøkene var nok..nå er vi igang med tredje forsøk (siste i offentlige, hvis vi ikke er så heldige å få noen på frys, noe vi ikke har gjort tidligere). kjenner nå at det sannsynligvis blir hvertfall tre forsøket i det private hvis det ikke går denne gangen. Kjenner det er tungt for kropp og sinn, men har egentlig gått bedre enn forventa på en måte.. Går det ikke etter de så trur jeg vi er ganske ferdig tenker vi nå.. men får se!
 
Vi har ingen avtale. Mannen er overbevist om at vi lykkes snart og mener vi skal prøve alt som finnes :) Godt han representer optimismen i forholdet.

Men, så er det heller ikke han som tisser i kopper, spiser piller i alle varianter og farger eller putter piller oppi der ;) Så det er vel ikke så rart han har litt mer energi til slik optimisme :D
 
Jeg sa alltid at det var slutt etter de 3 offentlige forsøkene. Ble gravid men mistet på de to første, siste ble negativ. Ingen på frys. Det var veldig tungt å svelge da jeg sto der med negative test på siste forsøk. Men etter en samtale med samboer så var vi på samme side, og etter det så har det vært helt greit. Og jeg føler en enorm lettelse på at jeg ikke skal ta flere forsøk. For mange kan det kanskje høres rart ut å ikke prøve mer. Men for meg har det alltid vært viktig å sette en grense, slik at jeg kunne begynne å fokusere på fremtiden og faktisk ha energi til det :) for prøverør har vært altoppslukende
 
Vi skal forhåpentligvis ordentlig i gang med 1.forsøk snart, skal ringe inn menstruasjon i morgen.. Vi har hatt en plan om at dersom vi ikke lykkes på 3 forsøk vil vi sette i gang prosess med å adoptere, men etter at jeg ble spontant gravid mens jeg gikk på nesespray i starten av året (SA i 7.uke) kjente jeg litt på at jeg gjerne vil oppleve å være gravid en gang. Tenker at veien blir til mens vi går, så får vi se hvordan følelsene våre rundt alle forsøk endrer seg underveis :happy119
 
Nå er vi så heldige at vi har ett barn fra før, men avtalen er at vi bruker de offentlige forsøkene + evt fryseforsøk, så sier vi oss ferdige. Muligens før det også. Jeg har mange helseplager og vil mest sannsynlig ikke klare å gå uten smertebehandling så veldig lenge, samt at legene ikke ønsker at jeg skal gå så veldig lenge før de begynner aggressiv behandling av helseproblemene. Men de vil egentlig heller ikke begynne behandling før vi har fått ett barn til, pga at etter begynt behandling vil jeg aldri kunne prøve igjen.
 
Back
Topp