Avstandsforhold

Ctina

Elsker forumet
Ja!! Har skrevet litt om det her før, men har ingen ordentlige venner å prate med så jeg henvender meg hit[:)]
 
For ett år siden ble jeg sammen med en svenske. I mars flyttet jeg hit og klarer ikke å slå meg til ro. Det er ca 8 timer hjem. Tiden fra vi ble sammen og til mars, altså den tiden vi pendlet var hard for meg. Jeg takler dårlig savn.
 
Men til poenget! Jeg savner Norge hver dag, jeg savner å ha muligheten til å reise til familien min, jeg savner å føle meg hjemme der jeg bor. Jeg har ingen venner, han er egentlig fra Tyskland så eneste familie han har her er sin mamma. Så du kan si jeg føler ikke jeg har et nettverk i det hele tatt. Nå holder jeg på med studier over nettet, men trenger å få jobb i barnehage slik at jeg han opparbeide meg praksis til å ta fagbrev. Det å få jobb her er lik null. Få jobb i barnehage her uten utdannelse tror jeg ikke går og uansett så finnes det ikke ledige jobber.
 
Jeg føler meg svak siden jeg "gir opp" så lett. Jeg trodde ikke det skulle være så hardt å flytte fra Norge. Han studerer og det i tre år til så han må bli her. Han vil nå at jeg skal hjem igjen fordi jeg ikke trives og fordi han synes jeg skal tenke på meg selv også.Jeg må følge mine egne drømmer. Jeg vet ikke om jeg takler å bo så langt fra han[:(][:(] Den følelsen av å være så glad i en person samtidig som det river og sliter i meg fordi jeg savner hjem og jeg klarer IKKE å føle meg hjemme her[:'(] Jeg vet ikke hva det er.
 
De siste dagene nå har jeg knapt spist, jeg er kvalm og har vondt i magen fordi jeg er redd for hva som skal skje. Han vil som sagt at jeg flytte hjem og at vi fortsetter forholdet. Men jeg vet ikke om det vil funke. Jeg klarer faktisk ikke å se for meg det å bo her i Sverige!! Jeg vil hjem til Norge. [:(] 
 
Kan du ikke dra til norge for en liten periode da? Å se hvordan det går? Om det ikke funker så flytter du tilbake til sverige. Skjønner godt du er fortvila og lei deg, jeg tror jeg ville følt det akkurat som deg om det var jeg som var i din situasjon[:(]
 
ORIGINAL: Bello

Kan du ikke dra til norge for en liten periode da? Å se hvordan det går? Om det ikke funker så flytter du tilbake til sverige. Skjønner godt du er fortvila og lei deg, jeg tror jeg ville følt det akkurat som deg om det var jeg som var i din situasjon[:(]

 
Ja, jeg har tenkt litt på det. Å bare dra for en periode. Men så lenge jeg bor hjemme uten alle tingene mine så klarer jeg ikke helt å slå meg til ro heller om du forstår. Da føler jeg bare at jeg er der på ferie og da er det ikke så lett å kjenne etter hva som er best eller ikke. Men drar jeg med meg alt pikkpakk så blir det annerledes. En forferdelig situasjon jeg har satt meg selv opp i[&o][&o] 
 
 
 
Tror nok at om jeg hadde vært deg så ville jeg kanskje blitt i sverige til typen din er ferdig med utd, så kan dere sammen flytte til norge etter det? Du kan jo få praksis i sverige? Eller du kan flytte til norge, dere kan jo være sammen i helgene. Tror det vil gå greit, bare dere blir vant til det. Da blir det jo 4-5 dager fra hverandre, før dere ses igjen, det er jo ikke så ille. Dessuten da vil du ha noe å glede deg til hele uka[;)]
 
det er normalt å ha hjemlengsel, og som regel går den over etterhvert[:)]
 
Takk begge to[:)]
 
Ja, det er nok helt normalt å ha hjemlengsel. Det er bare så slitsomt å hele tiden tenke på det.
 
Når jeg hører om venner av oss her som skal på familiebursdager osv så er det tungt for jeg har stor familie hjemme som jeg savner[:(] Og jeg får liksom aldri vært der. Jeg må bare ta en beslutning snart.
 
Skjønner at det er fryktelig tungt.. men prøv å tenk som så.. det er noen år nå du må slite deg igjennom for så å kunne flytte tilbake med mannen i ditt liv.[:)] Et avstandsforhold kan også gå bra, men det er en risk så klart.. og er du villig til å ta den risken?
 
Back
Topp