Avslutte amming for 2-åring

MammaenTilO&N

08.2023 | 08.2025
Tilgangsansvarlig
Augustmagi 2025
Jeg ønsker nå å avslutte ammingen helt for 2-åringen min (2 år og 4 måneder). I den anledning så lurer jeg på om noen her har noen gode tips eller erfaringer å dele?

Har lest hva ammehjelpen skriver om det, men klarer ikke helt å skjønne hvordan jeg skal gå frem.

Til info ammes hun om kvelden, minst én gang om natten, morgen og ellers ved behov. Tidligere når jeg har forsøkt å sette grenser og sier nei, så har hun klikket helt og blitt utrøstelig. Etter en lengre periode med sykdom kombinert med søvnregresjon på lillesøster som er 4 måneder, har jeg nesten gått i veggen av alle oppvåkningene. På det verste våknet 2-åringen rundt fem ganger om natten, mens baby våknet hver 2. time. Resultatet er en mamma som går fra rom til rom, blir såre på brystvortene og som får minimalt med søvn.

Vi har prøvd å sende pappa inn på rommet, men han kapitulerer så fort 2-åringen sier «Nei, mamma». Hun vil jo så gjerne ha denne kosen, og det forstår jeg, men jeg opplever at hun våkner opp for å amme, i stedet for at hun ber om pupp fordi hun tilfeldigvis våknet.

Dette ble litt langt ser jeg, men det har vært mye frustrasjon her den siste måneden.

Så hvordan bør jeg gå frem?
 
Det høres ekstremt tungt ut å ta begge barna på natt og amme begge på ulike rom! Sluttet å amme på natt da eldstemann var rundt 2 år, men husker ikke helt, kan ha vært samme som deg, kan ha vært 1,5 år. Snakket om det på forhånd med barnet. Tror ikke det gikk helt inn da, men det kom vel ikke helt ut av det blå. Endte opp med å gjøre det sånn at pappaen tok «første halvdel» av natta, og gikk inn og hentet meg når han følte det var nok. Så ammet jeg én gang da, og så ikke før det ble morgen igjen. Vi gjorde det i noen dager, og så sluttet vi helt med amming og tok annen hver natt fra da av frem til lillesøster ble født. Men det ble noen tidlige morgener da. Veldig mye protester de første dagene, men det gikk ganske fort over, hadde aldri trodd det, pga temperamentet til eldstemann. Var litt derfor vi hadde utsatt så lenge hehe. Faren hadde pleid å ta oppvåkninger på kveld før det uten problem og et par harde netter da jeg var bortreist på noen turer med venninne og jobb. Kanskje det kan være lurt at faren tar en oppvåkning til hun sovner igjen før dere avslutter nattamming? Feks første oppvåkning på kvelden i noen dager? At hun erfarer at du faktisk ikke komme? Det virker jo som om noen barn «aksepterer» det etter hvert og våkner sjeldnere. Kanskje lettere å motivere faren til å gjøre det hvis det bare er en oppvåkning? Selv om jeg absolutt synes han må mer på banen og ikke kaste inn håndkleet. Her våkner eldste ofte fortsatt da.
 
Å, dette var som å lese min situasjon - problemet er at jeg er like rådvill som deg!

Ammer fortsatt poden på 2 år og 6 mnd, og har en baby på 2 måneder. Samsover med begge, siden eldste nekter å sove alene med pappaen…

Storebror fikk nesten kun melk til leggetid, og noen ganger ved oppsvåkning/på morgenen - mens nå som det har kommet baby i hus, så vil han ha pupp hver gang hun får, og han våkner flere ganger ila natten for å få melk. Han vekker meg oftere enn det baby gjør - helt utslitt!

Håper det løsner seg for dere :Heartpink skal følge med her, i tilfelle det kommer noen gode råd :)
 
Samme her, bare at jeg venter nr 2 om 2 mnd. Ammer fortsatt eldste på 2 år og 7 mnd. Han og sliter med søvnen og har mange oppvåkninger, men der er det helst at han tilfeldigvis våkner, og så er puppen den enkleste måten å få han til å sovne igjen. Får han puppen sovner han nesten med en gang, går pappa inn kan de ligge der i timesvis.. Han har heller aldri hatt smokk - det er jeg som er smokken, så ikke så rart han vil ha «den» når han våkner på natt. Er jo tidlig å avvenne «smokken» når de er 2.5 år. Jeg og lurer fælt på hvordan det skal gå med oppvåkninger med eldste og så sannsynlig samsoving med mini. Har ikke peiling! Men blir interessant..
 
Det høres ekstremt tungt ut å ta begge barna på natt og amme begge på ulike rom! Sluttet å amme på natt da eldstemann var rundt 2 år, men husker ikke helt, kan ha vært samme som deg, kan ha vært 1,5 år. Snakket om det på forhånd med barnet. Tror ikke det gikk helt inn da, men det kom vel ikke helt ut av det blå. Endte opp med å gjøre det sånn at pappaen tok «første halvdel» av natta, og gikk inn og hentet meg når han følte det var nok. Så ammet jeg én gang da, og så ikke før det ble morgen igjen. Vi gjorde det i noen dager, og så sluttet vi helt med amming og tok annen hver natt fra da av frem til lillesøster ble født. Men det ble noen tidlige morgener da. Veldig mye protester de første dagene, men det gikk ganske fort over, hadde aldri trodd det, pga temperamentet til eldstemann. Var litt derfor vi hadde utsatt så lenge hehe. Faren hadde pleid å ta oppvåkninger på kveld før det uten problem og et par harde netter da jeg var bortreist på noen turer med venninne og jobb. Kanskje det kan være lurt at faren tar en oppvåkning til hun sovner igjen før dere avslutter nattamming? Feks første oppvåkning på kvelden i noen dager? At hun erfarer at du faktisk ikke komme? Det virker jo som om noen barn «aksepterer» det etter hvert og våkner sjeldnere. Kanskje lettere å motivere faren til å gjøre det hvis det bare er en oppvåkning? Selv om jeg absolutt synes han må mer på banen og ikke kaste inn håndkleet. Her våkner eldste ofte fortsatt da.
Ja, akkurat det du foreslår er noe sånt jeg kunne tenkt meg å prøve, men nå har vi liksom ikke det overskuddet til å «stå i det» med gråting og oppvåkninger. Likevel et godt forslag at pappa tar første oppvåkning, og hvis det drar seg ut så kommer jeg inn. Det er litt sånn vi har gjort det i juleferien nå, slik at jeg får noen timer på øyet. Han tar første økt, er der i 1-2 timer, og hvis hun ikke har sovnet enda så tar jeg over. Problemet er at hun da skriker etter pupp, og midt på natten har jeg ikke noe energi til å stå imot/høre på den gråtingen hennes. Likevel er det ikke en garanti at hun sovner på puppen lenger, så det hjelper jo absolutt ingenting:dead:

Nedtrapping er nok lurt, men vi må i så fall ha en veldig konkret plan slik at det ikke er noe tvil om hvem som skal trå til når. Han har hjulpet meg altså, med oppvåkninger, men det er når hun roper etter pupp at han gir seg. Så blir jeg frustrert når hun ikke sovner, og det ender med at alle går rundt som zombier med manko på søvn.
 
Å, dette var som å lese min situasjon - problemet er at jeg er like rådvill som deg!

Ammer fortsatt poden på 2 år og 6 mnd, og har en baby på 2 måneder. Samsover med begge, siden eldste nekter å sove alene med pappaen…

Storebror fikk nesten kun melk til leggetid, og noen ganger ved oppsvåkning/på morgenen - mens nå som det har kommet baby i hus, så vil han ha pupp hver gang hun får, og han våkner flere ganger ila natten for å få melk. Han vekker meg oftere enn det baby gjør - helt utslitt!

Håper det løsner seg for dere :Heartpink skal følge med her, i tilfelle det kommer noen gode råd :)
Det er akkurat sånn jeg også opplever at det har blitt! 2-åringen våkner oftere enn baby og drikker MYE mer enn baby også, som gjør at jeg blir helt utslitt. Hun kan ofte amme i 30 minutter om natten, mens baby ammer i maks 5 minutter før hun sovner på puppen. Det er utmattende, spesielt også når det ikke er noe garanti at 2-åringen faktisk sovner etter de 30 minuttene.

Det første steget jeg har tatt til nå er at jeg har fortalt til 2-åringen at «det er mamma sin pupp, og at mamma bestemmer når du skal få amme. Og fremover skal du kun amme på kvelden, ikke på natten og morgenen.» Jeg vet ikke hvor pedagogisk dette er, eller om det funker, og har kun sagt det på denne måten fordi hun er i en periode hvor hun skal bestemme ting over andre. Foreløpig har jeg sagt det ved legging to dager på rad nå. Natt til i dag våknet hun likevel tre ganger, og ville ha pupp alle gangene. Mens baby våknet to ganger og sa seg fornøyd med det. Jeg får ikke uttrykt godt nok hvor utrolig frustrende det er å bli vekt flere ganger av 2-åringen enn av babyen, men du forstår nok siden du er i samme situasjon:sorry:
 
Samme her, bare at jeg venter nr 2 om 2 mnd. Ammer fortsatt eldste på 2 år og 7 mnd. Han og sliter med søvnen og har mange oppvåkninger, men der er det helst at han tilfeldigvis våkner, og så er puppen den enkleste måten å få han til å sovne igjen. Får han puppen sovner han nesten med en gang, går pappa inn kan de ligge der i timesvis.. Han har heller aldri hatt smokk - det er jeg som er smokken, så ikke så rart han vil ha «den» når han våkner på natt. Er jo tidlig å avvenne «smokken» når de er 2.5 år. Jeg og lurer fælt på hvordan det skal gå med oppvåkninger med eldste og så sannsynlig samsoving med mini. Har ikke peiling! Men blir interessant..
Det var sånn for oss også tidligere, at hun sovnet på 5-10 minutter og sov videre i mange timer. Dessverre er det ikke sånn lenger, for nå kan jeg amme i 30 min, forsøke å legge henne ned, men så våkner hun bare og skriker. Deretter er det ny runde med «amming» eller mer sutting på puppen, før hun gråter neste gang jeg legger henne ned. Ellers er jeg selvfølgelig helt enig i at det er lettere enn at pappa må være inne på rommet i flere timer.

Mitt beste tips til deg, selv om du kanskje ikke vil like det, er å kutte helt med nattamming og avvenne at det er kun du som kommer inn FØR baby blir født. Det er noe jeg angrer veldig på at jeg ikke gjorde. Men det er selvsagt lett å si nå som vi er i denne situasjonen. Jeg husker godt hvor sliten jeg var som høygravid, og at det var mye lettere å få 2-åringen til å sovne på puppen enn å ta kampen der midt på natten.
 
Jeg ønsker nå å avslutte ammingen helt for 2-åringen min (2 år og 4 måneder). I den anledning så lurer jeg på om noen her har noen gode tips eller erfaringer å dele?

Har lest hva ammehjelpen skriver om det, men klarer ikke helt å skjønne hvordan jeg skal gå frem.

Til info ammes hun om kvelden, minst én gang om natten, morgen og ellers ved behov. Tidligere når jeg har forsøkt å sette grenser og sier nei, så har hun klikket helt og blitt utrøstelig. Etter en lengre periode med sykdom kombinert med søvnregresjon på lillesøster som er 4 måneder, har jeg nesten gått i veggen av alle oppvåkningene. På det verste våknet 2-åringen rundt fem ganger om natten, mens baby våknet hver 2. time. Resultatet er en mamma som går fra rom til rom, blir såre på brystvortene og som får minimalt med søvn.

Vi har prøvd å sende pappa inn på rommet, men han kapitulerer så fort 2-åringen sier «Nei, mamma». Hun vil jo så gjerne ha denne kosen, og det forstår jeg, men jeg opplever at hun våkner opp for å amme, i stedet for at hun ber om pupp fordi hun tilfeldigvis våknet.

Dette ble litt langt ser jeg, men det har vært mye frustrasjon her den siste måneden.

Så hvordan bør jeg gå frem?
Jeg kom på en idé, selv om jeg ikke vet om den vil fungere i deres tilfelle. Hva med å få 2-åringer til å assosiere nattammingen med et nytt kosedyr (f.eks. ved at han eller du holder kosedyret under ALLE nattammingene i en uke). Så prøver dere å erstatte nattammingene litt etter litt med at du finner frem kosedyret til barnet. Etter hvert legges barnet på kvelden med kosedyret istedenfor å vekke deg for å finne det frem (eller amme om natten).
:confused005
 
Jeg kom på en idé, selv om jeg ikke vet om den vil fungere i deres tilfelle. Hva med å få 2-åringer til å assosiere nattammingen med et nytt kosedyr (f.eks. ved at han eller du holder kosedyret under ALLE nattammingene i en uke). Så prøver dere å erstatte nattammingene litt etter litt med at du finner frem kosedyret til barnet. Etter hvert legges barnet på kvelden med kosedyret istedenfor å vekke deg for å finne det frem (eller amme om natten).
:confused005
Dette var et veldig konkret og godt forslag! Jeg skal prøve det ut fra og med i morgen, i tillegg til det jeg allerede har begynt med (å si til henne at vi er ferdig med nattamming).

Nå har hun allerede en koseklut som hennes trygghet og søvnassosiasjon, men jeg kan prøve å finne på noe lurt med et nytt-ish kosedyr. Uansett, det er verdt et forsøk:D
 
Min har ingenting å kose med, aldri likt hverken klut eller bamse, er kun puppen som er kos. Men har en «stor» gul bil som han alltid skal ha med, men hjelper ikke å legge med bare den dessverre. De få gangene pappa legger ligger de i senga i en hel evighet og hører på musikk, og så går han lei og sovner til slutt. I går holdt de på i 2t. Nå jeg legger er det gjerne et par min.
 
Med de to siste var mine hhv 15 og 13 mnd, mener jeg. Men da sluttet vi i alle fall med at amming ikke ble noe valg lenger. Det er tungt når det står på, men har da blitt "du får dessverre ikke puppen mer,.men du kan få kos".

Tenkte forøvrig nevne at ungene på denne alderen kan være ganske bestemt i forhold til hvem som legger dem uansett, pupp eller ei.
Min datter kan legge mi på 2,5 år på under 5 minutter, hver gang, uten unntak. Til meg kan det gå alt fra 2 minutter til halvannen time. :p alt etter humøret hennes. Så tenker at i starten kan det ta mye tid uansett , bare fordi. Hvis ikke får man bare vente til de blir lei selv, men da risikerer man jo også å måtte vente til de nærmer seg skolealder :p

Ang slutting av smokk, så er det anbefalt før 3 år uansett; pga tannstilling, så mellom 2,5-3 år er ikke for tidlig å avvenne "kosen" på den måten. Jeg har bare hatt ett av fire barn som har brukt smokk, men husker vi jobbet med det i månedene mellom 2,5 til 3 år med eldste; men husker ikke hvilken taktikk vi brukte, annet enn at hun f.eks kun fikk den på natten og ikke hele døgnet; noe som ikke blir helt overførbart til ammeslutt... Tror hun var ganske akkurat 3 år før slutt dog.
 
Jeg lurer liksom på hvordan jeg konkret skal gå frem for å kutte ammingen for godt. For nå driver jeg å trapper ned, droppet dagamming og om morgenen først. Deretter blir det nattamming som ryker, før kveldsammingen er den siste som blir igjen.

Nattamming har jeg kuttet før (og så har det kommet tilbake igjen ved sykdom osv.). Da har jeg gått inn på rommet hennes og sagt at hun ikke får pupp, men at hun kan få trøst. Har deretter løftet/holdt henne og trøstet når hun har bedt om det, til hun roer seg ned. Som har tatt kanskje 15-30 minutter. Det er også slitsomt når det står på, men erfaringsmessig tar det ikke mange netter før det hjelper på oppvåkningene. De siste nettene har hun våknet opp av tilsynelatende andre grunner (som mareritt, tisset eller bæsjet igjennom bleia, mistet kosekluten ut av senga) og da har hun ikke fått pupp hvis hun har spurt om det, men har selvfølgelig fått trøst hvis hun er lei seg.

Men kveldsammingen (og da det siste som er igjen) vet jeg ikke helt hvordan jeg skal kutte. Det er en del av rutinen, og jeg vet ikke helt om jeg skal erstatte det med noe annet eller bare fjerne det og stå i gråten. Det er her jeg blir usikker, og klarer ikke lage en god plan.
 
Jeg lurer liksom på hvordan jeg konkret skal gå frem for å kutte ammingen for godt. For nå driver jeg å trapper ned, droppet dagamming og om morgenen først. Deretter blir det nattamming som ryker, før kveldsammingen er den siste som blir igjen.

Nattamming har jeg kuttet før (og så har det kommet tilbake igjen ved sykdom osv.). Da har jeg gått inn på rommet hennes og sagt at hun ikke får pupp, men at hun kan få trøst. Har deretter løftet/holdt henne og trøstet når hun har bedt om det, til hun roer seg ned. Som har tatt kanskje 15-30 minutter. Det er også slitsomt når det står på, men erfaringsmessig tar det ikke mange netter før det hjelper på oppvåkningene. De siste nettene har hun våknet opp av tilsynelatende andre grunner (som mareritt, tisset eller bæsjet igjennom bleia, mistet kosekluten ut av senga) og da har hun ikke fått pupp hvis hun har spurt om det, men har selvfølgelig fått trøst hvis hun er lei seg.

Men kveldsammingen (og da det siste som er igjen) vet jeg ikke helt hvordan jeg skal kutte. Det er en del av rutinen, og jeg vet ikke helt om jeg skal erstatte det med noe annet eller bare fjerne det og stå i gråten. Det er her jeg blir usikker, og klarer ikke lage en god plan.
Pleier far å legge noen ganger? Kanskje han kan ta noen kvelder på rad, uten amming?

Jeg sluttet helt med amming (kun kveldsamming som gjensto) i forbindelse med at jeg var bortreist en helg. Da gikk det fint at pappa la henne, og så fortsatte vi med at han tok legging i en ukes tid etter at jeg kom hjem. Tror jeg, husker ikke tidene helt.

Tror hun spurte en eller to ganger etter at jeg begynte å legge igjen, men da aksepterte hun at jeg sa nei. Og så spurte hun aldri mer igjen. Hadde henne på fanget mens jeg sang for henne før jeg la henne ned i sengen, så hun skulle få kos og nærhet likevel.
 
Pleier far å legge noen ganger? Kanskje han kan ta noen kvelder på rad, uten amming?

Jeg sluttet helt med amming (kun kveldsamming som gjensto) i forbindelse med at jeg var bortreist en helg. Da gikk det fint at pappa la henne, og så fortsatte vi med at han tok legging i en ukes tid etter at jeg kom hjem. Tror jeg, husker ikke tidene helt.

Tror hun spurte en eller to ganger etter at jeg begynte å legge igjen, men da aksepterte hun at jeg sa nei. Og så spurte hun aldri mer igjen. Hadde henne på fanget mens jeg sang for henne før jeg la henne ned i sengen, så hun skulle få kos og nærhet likevel.
Akkurat nå er det han som legger babyen hver kveld mens jeg legger 2-åringen, siden de legger seg ca. samtidig. Han orker ikke legge 2-åringen fordi det kan ta alt fra 30 min til 2 timer. Og så er det litt «egentid» for meg å være vekke fra baby som jeg er sammen med hele dagen uansett☺️

Men husker at vi prøvde på dette i fjor en gang når hun var 18 måneder. Han tok legging tre kvelder på rad, men så fort det var meg igjen så spurte hun om pupp, og da sa jeg nok ja. På dette tidspunktet var jeg ganske tidlig i graviditeten, og det var derfor ikke noe mål i seg selv å slutte med ammingen.

Hvordan går det med dere nå? :love017
 
Akkurat nå er det han som legger babyen hver kveld mens jeg legger 2-åringen, siden de legger seg ca. samtidig. Han orker ikke legge 2-åringen fordi det kan ta alt fra 30 min til 2 timer. Og så er det litt «egentid» for meg å være vekke fra baby som jeg er sammen med hele dagen uansett☺️

Men husker at vi prøvde på dette i fjor en gang når hun var 18 måneder. Han tok legging tre kvelder på rad, men så fort det var meg igjen så spurte hun om pupp, og da sa jeg nok ja. På dette tidspunktet var jeg ganske tidlig i graviditeten, og det var derfor ikke noe mål i seg selv å slutte med ammingen.

Hvordan går det med dere nå? :love017
Vi gjorde det da storesøster var 19 mnd. Vi var jo veldig motivert fordi vi var klare for å bli gravid med lillebror :Heartred

Det går veldig fint! Storesøster ble 3 i går, det var veldig stas. Samtidig som jeg lurer på hvor årene ble av?

Og lillebror er en skikkelig deilig baby. God og rund, smiler masse, og sover godt, spesielt på dagtid. Vi har akkurat vært på første skitur, og han har sovet hele veien. Han har blitt veldig god på å rulle, og ligger nesten ikke på ryggen lenger, så han trenger nok hvilen.

Hvordan går det med dere, utover alt for lite søvn?
 
Vi gjorde det da storesøster var 19 mnd. Vi var jo veldig motivert fordi vi var klare for å bli gravid med lillebror :Heartred

Det går veldig fint! Storesøster ble 3 i går, det var veldig stas. Samtidig som jeg lurer på hvor årene ble av?

Og lillebror er en skikkelig deilig baby. God og rund, smiler masse, og sover godt, spesielt på dagtid. Vi har akkurat vært på første skitur, og han har sovet hele veien. Han har blitt veldig god på å rulle, og ligger nesten ikke på ryggen lenger, så han trenger nok hvilen.

Hvordan går det med dere, utover alt for lite søvn?
Gratulerer med 3-åring i hus! Ja, er ikke det rart hvor «fort» det plutselig går når de er over den verste babytiden?

Gøy med rulling! Han er jo nesten en måned eldre enn lillesøster her, så hun ruller ikke enda - men har veldig lyst:hilarious:

Det går greit med oss, ble litt bedre etter juleferien når vi kom tilbake til rutinen og barnehagen får avlastet oss mtp. storesøster. I natt våknet hun bare to ganger og gråt, men jeg sa konsekvent nei til pupp. Ser også hun mister litt interessen etter hvert som jeg sier nei oftere. Spent på hvor lang tid det tar før hun er helt ferdig med amming!
 
Ene barnet mitt valgte jeg å avslutte ammingen når han 1 år og noen måneder, men da var det far som tok nettene. Det var mye gråt og uro i 1 uke før det gikk seg til, og det ble gradvis bedre for hverdag. De sov på et annet rom. Han fikk tilbud om vann på flaske i stedet for amming :shy:

Ikke helt det samme, men det andre barnet mitt fikk MME på natten. Når han var 1 år fikk han ikke MME lenger pga tenner, og måtte over til vann. Det tok tid før det også var akseptert, da han kosa seg med melka. Men blir annerledes med amming da det er en annen type kos.
 
Back
Topp