Halaine89
Blir kjent med forumet
Mamman min kom en tur på besøk tidligere i dag. Hun skal nemlig ei helg til Oslo, og ville innom å treffe barnebarnet sitt før hun skulle dra av gårde. Jeg holdt på å lage meg frokost da hun kom - 2 ristet brødskiver med 2 stekte egg til. Halvveis i måltiden begynte jeg å bli ganske kvalm, men tenkte at jeg måtte prøve å spise mer, så hun ikke fattet noe mistanke.
Joda, jeg spiste opp den ene brødskiven og egget + egget på den andre brødskiven. Jeg kjente at jeg ble bare kvalmere og kvalmere. Heldigvis holdt mamman min dattera mi. Samboern min skulle vise henne hvordan hun brukte minnepinnen på pc-en, så hun gikk å satte seg i sofaen sammen med han.
Da gikk jeg nokså hurtig på kjøkkenet med fatet mitt, og begynte å brekke meg allerede før jeg hadde kommet meg på kjøkkenet. Fortere enn fortest kom jeg meg på toalettet. Der satte jeg på springen på full guffe, slik at den kanskje skulle klare å overdøve at jeg brekte meg. Men i dag ble det ikke bare med brekninger, jeg kastet opp all maten jeg hadde spist. (vurderte på et tidspunkt om jeg skulle lurte meg nedi kjelleren, men jeg trodde ærlig talt ikke jeg skulle rekke fram før oppkastet kom) :p
Jeg tørket bort tårene, gikk på badet og pusset tennene, før jeg gikk med hodet hevet inn på stua. Der står mamman min og holder dattera mi, mens hun sier til henne "Mamman din er blitt gravid igjen, eller så har hun fått bulimi".. Jeg ser på kjøkkenet bort på samboern min, som bare står å gliser "du avslørte deg selv ganske bra der".. haha
Måtte da bare "tilstå" den gode nyheten. Jeg skal bli mamma igjen og mamman min skal bli mormor igjen. Hun gratulerte og smilte. Du kan tro hun ikke ville dra til Oslo nå, jeg ville ikke at hun skulle dra heller.. ville bare sitte å prate med henne om alt som skal skje framover - den spennende,, og ikke minst travle tiden vi har i møte.
T-skjorten jeg hadde laget, fikk jeg ikke brukt da, men.. skal jo fortelle det til flere, så da får jeg dra den fram da :) Selv om det ble litt tidlig, var det innmari godt å få fortelle det til mamman min, liker ikke holde hemmeligheten for henne, i hvert fall ikke når jeg vet hvor glad hun blir på våres vegne.
Ble helt rørt jeg... Det er vel hormonene, he he.
