Sønnen vår på 4år har noen sosiale utfordringer med bla utagering, og er under utredning pga adferdsforstyrrelse. Det har vært tatt opp på samarbeidsmøte ang avlastning, da vi ikke har noe kjempenettverk, besteforeldre som ikke har tid / hanskes med barnet. Mannen min er sterkt imot avslastningshjem, da han mener vi klarer oss selv. Det kommer en liten en til om 3mnd, og fastlegen mener jeg bør ta opp igjen det med avlastning, da jeg står med 95% av alt med hus, hjem, utagerende barn osv. Mannen min sliter også psykisk for tiden, og har egentlig nok med seg selv.. Jeg ser på meg selv som ressurssterk, men er veldig sliten nå..
Det jeg egentlig lurer på er om det er mange ressurssterke foreldre som har hjelp med avlastning? Er det ett nederlag, eller vil det føles ok? Må det gå gjennom barnevern? Det som har vært prat på er kanskje overnatting en helg på 3mnd feks og noen kvelder etter bhg bare for å gi oss litt pusterom. Nytt familiemedlem kommer til å bli en omveltning for oss alle, og er redd storebror skal eskalere med sinneutbrudd osv pga ny livssituasjon. Jeg synes dette er vanskelig, og trenger egenlig noen gode ord og råd om alt, føler meg i en fortvilet posisjon..
Det jeg egentlig lurer på er om det er mange ressurssterke foreldre som har hjelp med avlastning? Er det ett nederlag, eller vil det føles ok? Må det gå gjennom barnevern? Det som har vært prat på er kanskje overnatting en helg på 3mnd feks og noen kvelder etter bhg bare for å gi oss litt pusterom. Nytt familiemedlem kommer til å bli en omveltning for oss alle, og er redd storebror skal eskalere med sinneutbrudd osv pga ny livssituasjon. Jeg synes dette er vanskelig, og trenger egenlig noen gode ord og råd om alt, føler meg i en fortvilet posisjon..
