Avlastning - erfaringer?

[Vesla92]

Sønnen vår på 4år har noen sosiale utfordringer med bla utagering, og er under utredning pga adferdsforstyrrelse. Det har vært tatt opp på samarbeidsmøte ang avlastning, da vi ikke har noe kjempenettverk, besteforeldre som ikke har tid / hanskes med barnet. Mannen min er sterkt imot avslastningshjem, da han mener vi klarer oss selv. Det kommer en liten en til om 3mnd, og fastlegen mener jeg bør ta opp igjen det med avlastning, da jeg står med 95% av alt med hus, hjem, utagerende barn osv. Mannen min sliter også psykisk for tiden, og har egentlig nok med seg selv.. Jeg ser på meg selv som ressurssterk, men er veldig sliten nå..

Det jeg egentlig lurer på er om det er mange ressurssterke foreldre som har hjelp med avlastning? Er det ett nederlag, eller vil det føles ok? Må det gå gjennom barnevern? Det som har vært prat på er kanskje overnatting en helg på 3mnd feks og noen kvelder etter bhg bare for å gi oss litt pusterom. Nytt familiemedlem kommer til å bli en omveltning for oss alle, og er redd storebror skal eskalere med sinneutbrudd osv pga ny livssituasjon. Jeg synes dette er vanskelig, og trenger egenlig noen gode ord og råd om alt, føler meg i en fortvilet posisjon..

 

[SloppyJane]

Kjenner minst to familier som har dette - uten at jeg kjenner de så godt at jeg kan si noe om konkrete årsaker til behovet. Men de er svært ulike i antall medlemmer, og alder på barna.
Vi har også vært avlastningshjem - dog via barnevernet. For noen som ikke har ressurser i form av annen familie/ venner som kan hjelpe til og avlaste så vil jeg absolutt gi det en sjanse.

 

[Veivalsa]

jeg har et søsken som har vært i avlastningshjem, og min familie (skilte foreldre så ikke samme husstand) var avlastningshjem store deler av min oppvekst
Har ikke inntrykk av at det hdde noe med ressursene i det enkelte hjemmet å gjøre, men mer at man har et barn som krever ekstra oppfølging. Avlastningshjem vil fungere til fordel for både foreldre som får hvilt/tid til andre søsken og barnet selv om kommer til en familie med mer overskudd som kan gi litt ekstra i avlastningstiden.
Søknad gikk gjennom kommunen, men ikke barnevernet mener jeg. Det kn være lurt å starte nå, for søknadsprosessen og å finne et avlastningshjem kan ta lang tid.

Jeg synes ikke du skal tenke at det er et nederlag, men heller noe som kan hjelpe hele familien og barnet ditt å fungere i hverdagen. Et lite pusterom fra tid til annen, gir mer overskudd til å stå i de kampene som oppstår ukentlig. Og såklart skulle man jo ønske at det ikke var noe behov for avlastningshjem Men det betyr ikke at dere ikke er gode nok foreldre, men heller at dere har fått en oppgave som trenger mer enn 2 voksne iblant.

 

[Vesla92]

jeg har et søsken som har vært i avlastningshjem, og min familie (skilte foreldre så ikke samme husstand) var avlastningshjem store deler av min oppvekst
Har ikke inntrykk av at det hdde noe med ressursene i det enkelte hjemmet å gjøre, men mer at man har et barn som krever ekstra oppfølging. Avlastningshjem vil fungere til fordel for både foreldre som får hvilt/tid til andre søsken og barnet selv om kommer til en familie med mer overskudd som kan gi litt ekstra i avlastningstiden.
Søknad gikk gjennom kommunen, men ikke barnevernet mener jeg. Det kn være lurt å starte nå, for søknadsprosessen og å finne et avlastningshjem kan ta lang tid.

Jeg synes ikke du skal tenke at det er et nederlag, men heller noe som kan hjelpe hele familien og barnet ditt å fungere i hverdagen. Et lite pusterom fra tid til annen, gir mer overskudd til å stå i de kampene som oppstår ukentlig. Og såklart skulle man jo ønske at det ikke var noe behov for avlastningshjem Men det betyr ikke at dere ikke er gode nok foreldre, men heller at dere har fått en oppgave som trenger mer enn 2 voksne iblant.

Er så sliten av alle de fysiske kampene med 4åringen, har vært slik fra han var ca 1år, at det svartner for han av småting og han må fysisk holdes fast til han roer seg for ikke å skade seg selv eller andre - det tar som oftest 20-30min.. heldigvis har dette roet seg i hyppighet, men har eskalert i intensitet.. Er så lei meg for at besteforeldre må mases på for å hente i bhg og passe i en time liksom, de har han aldri fordi de ønsker det, og når vi trenger hjelp med barnepass får vi mast oss til 1 av 5 ganger vi har behov - har så lyst å gråte over hele situasjonen.. Føler meg som verdens verste mamma når vi har de heftigste periodene, men prøver samtidig å glede meg over den enorme kjærligheten jeg føler til han når vi har gode øyeblikk