Har jobbet med autister i en god stund. Herlige mennesker!
Men alle har en individuell personlighet, så man må ikke slå alle over en "kam". Grunnen til at de får den diagnosen er at de har en del fellestrekk, så kommer det an på graden man har det.
Noen kan snakke, andre kan ikke, og benytter seg av tegn til tale. Det er ihvertfall vedlig viktig å komme igang tidlig med språktrening. De er veldig smarte, men bruker litt tid på å lære.
De liker rutine, og det kan være greit å ha noen faste rutiner, men ikke "innarbeid" en rutine som gjør at han ikke kan bryte ut av den faste rutinen en dag.
Ofte så kan de ha noen raseri anfall, det kan komme av at de ikke får fram det de vil, eller rett å slett at det faktisk hører til diagnosen, viktig man møter de på rett måte her. Og hvordan det er, er noe man må prøve seg fram på.
Det er en myte at de ikke vil ha nærkontakt, alle vil det. Men de vil ha det på sine premisser!! Jeg var alltid raus med å gi klemmer og ros[:)]
Så vil jeg anbefale deg å ta kontakt med habiliteringstjenesten der du bor. Det er ikke ihver kommune, men i regionen. De er kjempe flinke, gir veiledning, og hjelper mange barnefamilier med ulike diagnoser.
Og du har forresten krav på en del rettigheter i form av ulike stønader da du har en sønn med den type diagnose!!
