Kan ikke svare deg som foreldre men har et veldig nært familiemedlem med asbergers, dette er en jente og det er dessverre ganske vanlig at de får diagnose ganske sent, denne jenta ble diagnostisert i tennårene men i etterkant så er det «lett» å se at tegnene lå der fra hun var baby!
1, hun var altid veldig sensitiv for stimuli både fysisk og hørsel/syn etc feks, moren måtte klippe neglene hennes på natten når hun sov og hun måtte gjøre det uten å «berøre henne» hun taklet ikke at hånden hennes ble holdt for å klippe negler.
2, taklet ikke ting som kom «uventet» på, da var det full krise og panikkannfall, det kunne være helt små ting som utløste det, men var ikke hun forberedt så gikk hun helt i lås og det ble utallige avlyste ting. Hun måtte forberedes i flere dager om hun skulle noe, feks om hun skulle til legen. Da startet man noen dager tidligere å forberede henne på det og det måtte man også gjøre hver dag frem til avtalen.
3. Særinteresser! Har alltid hatt særinteresser men det har ikke nødvendigvis vært samme tingen hele tiden, men når hun fikk en i teresse ble hun besatt av den på en anen måte enn folk flest
4, har slitt endel med å få venner i barndommen, og utviklet sosialangst, men det er jo flere som har det slik da uten at det er en spessiell diagnose bak. Men det kan jo ofte være vanskelig dette sosiale for de som har en autosme/asbergers diagnose.
Kommer ikke på mer i farten, diagnosen ble satt etter mye sammarbeid med bup, lege, skole etc altså tverrfaglig
Denne jenta her elsker jeg, hun er en sprudlende fantastisk jente, og etter hun fikk diagnosen har hun funnet mye mer hjelp i hvordan hun skal takle ulike ting og hun har virkelig blomstret etter dette, særinteressene hennes er fantastiske og hun er ekspert i så mange ulike områder pga dette og det er også en av hennes sterke sider
og med det fantastiske internett har hun fått en hel flokk med likesinnede venner
Men verdt å sjekke ut 
