x1xkombaja
Glad i forumet
Har ikke kommet inn på noen dager, men her er jeg igjen da [8D] babyverden likte tydeligvis ikke nicket mitt[8D]
Men.... Vet dere hva!
Armen min er knekt!!
Historien da...
Pååååå, Tirsdag, så var jeg ute hele dagen med begge gutta her, min og han jeg passer annenhver uke...
Vi sykla og kosa oss ute, eller, de sykla, og jeg sto på skateboard, som vanlig...
På veien hjem klarte jeg og gå skikkelig på trynet, jeg husker jeg tenkte når jeg datt at "shit, der knakk den armen" men jeg hadde to unger med meg, så jeg hadde liksom ikke tid til å tenke over det, tid til å vise hvor vondt det egentlig gjorde, så jeg kom meg opp på beina og fikk begge gutta hjem...(var vel en 300meter hjemmefra)...
Kommer liksom ikke over at jeg dro minstemann på 3hjulsykkel hjem, og bærte brettet i den andre hånda, med knekt arm...
vell hjemme så skulle jeg fore disse gutta da, lager brødskive mens minstemann ikke vil ha, han ser merkelig trøtt ut og sovner plutselig på sofaen...
Våkner en liten halvtime etterpå, ungen koker over og kaster plutselig opp i hele sofaen min...
Så jeg løfter opp, skifter klær på, vasker sofaen og bærer rundt på febersyk unge, men knekt arm!!
Han blir henta og jeg får plutselig tid til å kjenne på hvor vondt jeg faktisk hadde i armen, syyyykt vondt faktisk...
Får ei venninne opp for å passe min gutt, og kommer meg til legevakten som sender meg rett inn til sykehuset for å få tatt bilder av armen som mest sansynlig er knekt sier han...
får taxi inn, jeg har ikke lappen, ingen til å kjøre meg og har veldig vondt...
Kommer meg inn der og det viser seg att jeg har ett ganske greit brudd midt i albueleddet, de får ikke gjort så mye med det, så det er armen i fatle og hjem igjen, etter maaaaange timer med venting og styring på sykehuset....
Spørr om taxi hjem igjen og, men nei, det fikk jeg ikke, kunne få ned til togstasjonen, men så fikk jeg klare meg selv...
Bor 1 1/2times kjøring fra sykehuset.
Klokka er da halv 12 om natten, og jeg blir sendte ned på stasjonen, kommer ned der, og det går ikke flere tog før klokka 5 om morningen...
Så der står jeg da, klokka er halv et om natta, alene, på stasjonen i en stor by, men en knekt arm i fatle som gjør ubeskrivelig vondt, og ingen måte og komme meg hjem på...
Prøver å ringe opp til sykehuset og forklare sitvasjonen, blir bare avist der, ringer så til legevakten på hjemmstedet og forklarer, og de sier jeg SKAL ha taxi hjem igjen også, om ikke det er annen transport jeg kan ta...
Ringer så til min pappa, som kaster seg i bilen, og ringer til sykehuset i samme slengen... pappa er jo selfølgelig nærvøs for meg, helt alene på rutebilstasjonen, natt til onsdag, midt i en storby hvor det har vært voldtekter hveeer eneste helg det siste året... med armen i fatle, helt alene jente der... skummelt var det...
Min far var illsinna, så han ringte opp til sykehuset igjen, spurte om de virkelig synes dette var forsvarlig, og om de ville likt overskriftene som kommer i avisen dagen etterpå om ikke de fiksa opp i dette...
Tror han og sa noe sånt som "skal jeg komme opp der og knekke armen din, så tvinge deg til å gå 9 mil midt på natten?!?"
han var jo nesten framme hos meg når sykehuset fant ut de skulle sende taxi alikevell... så da snudde pappa... jeg skulle ta den taxien jeg, sykehuset skulle ut med den utgiften der, det hadde han bestemt seg for...
Kom meg nå hjem til slutt, eller å ha stått i 3 timer alene ute der....
Men, nå er jeg hjemme, armen skal bare henge i fatla, skal bruke den minst mulig, og den gjør fortsatt veeeeeldig vondt...
sliter litt med å kle på meg og lage mat og sånn, men er heldig og har en super duper snill 5åring, som hjelper meg veldig...
her i huset går det meste på sammarbeid om dagen, og vi koser oss[:)]
om ett par uker har jeg time for å ta bilde av armen igjen, og fysio for å begynne og bevege på den[:)]
så hva har vi lært av dette???
Neste gang vi skal skate, så setter vi på oss litt beskytelsesutstyr[8D]
Men.... Vet dere hva!
Armen min er knekt!!
Historien da...
Pååååå, Tirsdag, så var jeg ute hele dagen med begge gutta her, min og han jeg passer annenhver uke...
Vi sykla og kosa oss ute, eller, de sykla, og jeg sto på skateboard, som vanlig...
På veien hjem klarte jeg og gå skikkelig på trynet, jeg husker jeg tenkte når jeg datt at "shit, der knakk den armen" men jeg hadde to unger med meg, så jeg hadde liksom ikke tid til å tenke over det, tid til å vise hvor vondt det egentlig gjorde, så jeg kom meg opp på beina og fikk begge gutta hjem...(var vel en 300meter hjemmefra)...
Kommer liksom ikke over at jeg dro minstemann på 3hjulsykkel hjem, og bærte brettet i den andre hånda, med knekt arm...
vell hjemme så skulle jeg fore disse gutta da, lager brødskive mens minstemann ikke vil ha, han ser merkelig trøtt ut og sovner plutselig på sofaen...
Våkner en liten halvtime etterpå, ungen koker over og kaster plutselig opp i hele sofaen min...
Så jeg løfter opp, skifter klær på, vasker sofaen og bærer rundt på febersyk unge, men knekt arm!!
Han blir henta og jeg får plutselig tid til å kjenne på hvor vondt jeg faktisk hadde i armen, syyyykt vondt faktisk...
Får ei venninne opp for å passe min gutt, og kommer meg til legevakten som sender meg rett inn til sykehuset for å få tatt bilder av armen som mest sansynlig er knekt sier han...
får taxi inn, jeg har ikke lappen, ingen til å kjøre meg og har veldig vondt...
Kommer meg inn der og det viser seg att jeg har ett ganske greit brudd midt i albueleddet, de får ikke gjort så mye med det, så det er armen i fatle og hjem igjen, etter maaaaange timer med venting og styring på sykehuset....
Spørr om taxi hjem igjen og, men nei, det fikk jeg ikke, kunne få ned til togstasjonen, men så fikk jeg klare meg selv...
Bor 1 1/2times kjøring fra sykehuset.
Klokka er da halv 12 om natten, og jeg blir sendte ned på stasjonen, kommer ned der, og det går ikke flere tog før klokka 5 om morningen...
Så der står jeg da, klokka er halv et om natta, alene, på stasjonen i en stor by, men en knekt arm i fatle som gjør ubeskrivelig vondt, og ingen måte og komme meg hjem på...
Prøver å ringe opp til sykehuset og forklare sitvasjonen, blir bare avist der, ringer så til legevakten på hjemmstedet og forklarer, og de sier jeg SKAL ha taxi hjem igjen også, om ikke det er annen transport jeg kan ta...
Ringer så til min pappa, som kaster seg i bilen, og ringer til sykehuset i samme slengen... pappa er jo selfølgelig nærvøs for meg, helt alene på rutebilstasjonen, natt til onsdag, midt i en storby hvor det har vært voldtekter hveeer eneste helg det siste året... med armen i fatle, helt alene jente der... skummelt var det...
Min far var illsinna, så han ringte opp til sykehuset igjen, spurte om de virkelig synes dette var forsvarlig, og om de ville likt overskriftene som kommer i avisen dagen etterpå om ikke de fiksa opp i dette...
Tror han og sa noe sånt som "skal jeg komme opp der og knekke armen din, så tvinge deg til å gå 9 mil midt på natten?!?"
han var jo nesten framme hos meg når sykehuset fant ut de skulle sende taxi alikevell... så da snudde pappa... jeg skulle ta den taxien jeg, sykehuset skulle ut med den utgiften der, det hadde han bestemt seg for...
Kom meg nå hjem til slutt, eller å ha stått i 3 timer alene ute der....
Men, nå er jeg hjemme, armen skal bare henge i fatla, skal bruke den minst mulig, og den gjør fortsatt veeeeeldig vondt...
sliter litt med å kle på meg og lage mat og sånn, men er heldig og har en super duper snill 5åring, som hjelper meg veldig...
her i huset går det meste på sammarbeid om dagen, og vi koser oss[:)]
om ett par uker har jeg time for å ta bilde av armen igjen, og fysio for å begynne og bevege på den[:)]
så hva har vi lært av dette???
Neste gang vi skal skate, så setter vi på oss litt beskytelsesutstyr[8D]