atferd hos 2 åring

Hei,
Jeg har ei jente på snart 2,5 år og jeg lurer litt på om atferden hennes er innenfor det "normale".
Hun har alltid vært svært knyttet til meg (moren), og hun blir ofte redd/begynner å rope på meg når jeg forlater rommet, og jeg føler at jeg alltid må forklare henne at "nå skal mamma bare gå og..." "kommer snart tilbake", etc. I tillegg så vil hun gjerne fortsatt bli bært mye, og hun vil helst ligge oppå meg når hun skal sove. Hun har nesten aldri vært lenge borte fra meg, og hun kan fort bli utrygg når der kommer nye folk.
Det må nevnes at vi har flyttet og reist mye, og er nå akkurat flyttet til utlandet, og bor med familien til mannen min for øyeblikket. Det er mange nye for henne å forholde seg til. I tillegg ble hun storesøster for 5 måneder siden. Men jeg håper det er noe jeg kan gjøre for at hun skal bli mer trygg? Og lurer på om dette er vanlig i denne alderen, eller om det er jeg som har gjort noe "feil" i oppdragelsen så langt?
Mvh

 

Jeg er barnevernpedagog og kan si deg at barnet ditt viser helt normal adferd. Barn er like forskjellige som oss voksne, og datteren ditt er nok ei ordentlig mammajente som trives best med deg i nærheten. Så flott at hun er så knyttet til deg!:) Du skriver også at dere nettopp har flyttet, og at hun er blitt storesøster. Dette kan også henge sammen med adferden hun viser i forhold til deg. Det er helt normalt at barn går litt tilbake i utvikling og vil være litt små igjen når det skjer slike endringer i livet. Mitt råd er å fortsette å gi henne masse kos og nærhet samtidig som du kan hjelpe henne å bli mer trygg på å være uten deg, eller vekke fra deg. Det er helt riktig slik du gjør ved at du  forklarer at du blir borte en stund men at du kommer tilbake. I forhold til at hun vil sove oppå deg kan du prøve å legge henne i sengen selv, men sitte med henne for å vise at du er der. Etterhvert kan du muligens være rett utenfor rommet, for så å venne henne til å sovne selv. Pappaen kan kanskje også steppe inn og hjelpe henne til å sovne uten deg i rommet. Mange barn roer seg overraskende fort med pappa ved legging. Sakte selvstendighetstrening med masse kjærlighet og omsorg er altså mitt råd til deg/ dere:) Lykke til! 

 

[Helsesøster ElinA]

Hei!
Jeg synes det er flott at du er opptatt av hvordan du kan trygge datteren deres. Noen barn tar lengre tid enn andre å tilpasse seg nye omgivelser. Når dere har flytte og reist mye, er det jo dere som foreldre, som utgjør tryggheten i barnets tilværelse. Å flytte til utlandet hvor det kanskje snakkes et annet språk enn det barnet er vant med, kan gjøre tilværelsen forvirrende i begynnelsen.   Med dette som bakgrunnm synes jeg at din datters væremåte virker helt normal.Jeg synes også at du skal fortsette å si fra når du går fra henne, samtidig som du forsikrer om at du skal komme tilbake.  Det er viktig å fortelle sannheten til barnet. Skal du være lenge borte og noen andre skal passe på henne, er det også viktig å fortelle henne dette på forhånd. Når datteren din erfarer at hun kan stole på dere som foreldre, vl hun sikkert bli mer avslappet og takle bedre at du forsvinner ut av syne for en stund. Forhåpentligvis skal dere bo på samme sted en stund, slik at hun får den gode opplevelsen av trygghet. Ønsker dere lykke til med familielivet i nytt land! Hilsen Elin.