Her er min historie
den er lang..hehe..
Vi begynte å prøve rett etter vi giftet oss i 2018
Vi ble gravid fort men mistet i uke 5+2, vi var på bryllupsreise på hurtigruten så vi gikk av båten i Ålesund for å gå på legevakten, der kunne de se rester av graviditeten i livmoren så jeg fikk medisiner jeg skulle ta når jeg kom hjem. Det gikk noen uker og jeg følte at det fortsatt ikke var som det skulle. 4 uker etter jeg begynte å blø fikk jeg ekstreme smerter og ble kjørt med ambulanse til kk, da viste det seg av det satt i venstre eggleder som nå var sprukket
Operasjonen gikk veldig bra så vi begynte å prøve igjen noen måneder etter, i november 2018, vi ble gravid i desember men mistet igjen i uke 4+4 (vanlig sa).
Vi tok en pause på noen måneder i 2019 men begynte prøvingen igjen i juli. Det gikk litt tid, men i februar 2020 ble vi gravid igjen
P.g.a historikken var i litt på hugget kan du si, så når jeg fikk smerter som minnet om de fra exu'en i september 2018 ble jeg hastet nok en gang til sykehuset, der fant de nok en graviditet utefor livmoren
jeg ble operert igjen og fikk karantene fra prøvingen i 3 måneder p.g.a at de hadde operert i livmoren min. Vi begynte å prøve igjen i juli 2020, vi ble begge overrasket når vi fikk det til på første forsøk
Men igjen mistet vi i uke 5+1(sa) , vi prøvde igjen med en gang i august/september, men nok en gang mistet vi i uke 4+6(sa) nå orket vi ikke mer glede og sorg, berg og dalbane.. vi måtte finne ut av hva som gjorde at vi ble gravid med at min kropp ikke fikk det til.. var det uflaks eller var det noe gale?
Etter flere blodprøver og ultralyder fant vi endelig ut av det... jeg har visst for tykt blod
P.g.a det og alt vi hadde vært igjennom bestemt vi oss for å satse på IVF med støttemedisiner
Vi var heldig å ble gravid på første ivf forsøk i november 2020 og er nå 7+5 uker.. den lille fisen i magen har det bra, dette svangerskapet er helt annerledes enn de andre
alt føles normalt, jeg har ingen smerter eller blødninger
vi får ofte ultralyd så vi har sett hjerte banke flere ganger
Det hjelper på uroen
Jeg går nå på klexane (blodfortynnende sprøyter) som jeg skal gå på resten av svangerskapet
Vi slipper ikke jubelen løs helt ennå, men vi er lettet for at vi er forbi den første kneiken og at vi endelig har opplevd en positiv TUL og at vi er lengre på vei enn vi har vært før
Off dette ble et langt innlegg
Jeg er så glad for at jeg endelig føler meg trygg nok til å bli med på et sånt forum
Gleder meg til fortsettelsen