Heidi10+12
Gift med forumet
http://www.tilknytningspedagogene.no/tilknytningsbloggen/myk-start/246-babyers-selvfolelse
bekalger at noen følte seg tråkka på!
IKKE MENINGEN!
bekalger at noen følte seg tråkka på!
IKKE MENINGEN!
artikkel tilbake**
- Trådstarter Heidi10+12
- Opprettet
Heidi10+12
Gift med forumet
ORIGINAL: MariSafari
Fin artikkel! Ser at den omhandler litt yngre babyer enn våre, men veldig bra skrevet. Man kjenner seg igjen i mye!
nja.. det hadler vel egentlig ikke bare om spebarn da..
det med søvn er det MYE snakk om nå.. og nattavenning...
så synes denne passer godt får våre barn også!
ORIGINAL: Heidi10
ORIGINAL: MariSafari
Fin artikkel! Ser at den omhandler litt yngre babyer enn våre, men veldig bra skrevet. Man kjenner seg igjen i mye!
nja.. det hadler vel egentlig ikke bare om spebarn da..
det med søvn er det MYE snakk om nå.. og nattavenning...
så synes denne passer godt får våre barn også!
Det er klart, men jeg mener det er noe forskjell på en på 8 mnd og en på 1 mnd [:)]
Blir det debatt om søvn og gråting nå? [8|] Jepp, for jeg fikk behov for å skrive, for jeg følte meg tråkket biiiittelitt på tærne.
Artikkelen er fin den, men det er vanskelig å tolke den på andre måter enn at barnet ikke skal kunne gråte litt uten å bli tatt opp med en gang. Er helt enig i at spedbarn skal tas opp mer eller mindre med en gang når det skriker, men er det ikke slik at når de er såpass gamle som de er nå, så tåler de å vente litt, eventuelt å bli oversett litt? Hentet fra artikkelen:
"Det er også mange som velger å overse barnas signal om sult eller andre behov som nærhetsbehov for eksempel. Et argument for dette kan være at man ønsker å "lære" barnet en rytme for søvn eller spising for eksempel. Både klokkemating og søvntrening står på programmet i mange hjem fremdeles. Og hva gjør slik overseing av barnas behovsformidling med selvfølelsen deres?"
Vel. Nå er barnet mitt 8,5 mnd og jeg har ikke lenger krefter til å bære og bysse mini i søvn, for ikke å snakke om at andre ikke kan passe han, for han er over 10 kg og for tung for besteforeldre, han får altså ikke byssing og dermed ikke sove. Vi er nødt til å gjøre noe med situasjonen, og vi prøver å løse det på en metode som innebærer minst mulig gråting (altså ikke ferber, men har forståelse for at folk velger denne metoden som en slags siste utvei) - men det innebærer at det blir noe gråting.
Vi har nok et i overkant krevende barn, som nekter å sitte i barnevogn, har krevd å bli bært rundt om dagen (og i søvn) i månedsvis, men det går altså ikke lenger. Man kan selvfølgelig skylde på meg og pappaen som har tatt han opp for raskt, men det skal man jo gjøre har vi blitt fortalt, også av de som forkynner tilknytningsomsorg. Et sted må oppdragelsen faktisk starte, og jeg tror at dette er tidspunktet å begynne. Vi ser selvfølgelig an situasjonen og typen gråt, og tar han opp når vi føler at det er rett.
Det er sannelig ikke like enkelt alltid. Vi vet bare at vi må endre situasjonen slik den er nå, også for barnets skyld. Han skal jo i barnehagen en gang også, og de driver neppe og bysser barna i søvn der. Da får han heller gråte litt nå, og så får vi prøve å finne en gyllen middelvei. Jeg er likevel verdens beste mamma for MIN sønn!
Artikkelen er fin den, men det er vanskelig å tolke den på andre måter enn at barnet ikke skal kunne gråte litt uten å bli tatt opp med en gang. Er helt enig i at spedbarn skal tas opp mer eller mindre med en gang når det skriker, men er det ikke slik at når de er såpass gamle som de er nå, så tåler de å vente litt, eventuelt å bli oversett litt? Hentet fra artikkelen:
"Det er også mange som velger å overse barnas signal om sult eller andre behov som nærhetsbehov for eksempel. Et argument for dette kan være at man ønsker å "lære" barnet en rytme for søvn eller spising for eksempel. Både klokkemating og søvntrening står på programmet i mange hjem fremdeles. Og hva gjør slik overseing av barnas behovsformidling med selvfølelsen deres?"
Vel. Nå er barnet mitt 8,5 mnd og jeg har ikke lenger krefter til å bære og bysse mini i søvn, for ikke å snakke om at andre ikke kan passe han, for han er over 10 kg og for tung for besteforeldre, han får altså ikke byssing og dermed ikke sove. Vi er nødt til å gjøre noe med situasjonen, og vi prøver å løse det på en metode som innebærer minst mulig gråting (altså ikke ferber, men har forståelse for at folk velger denne metoden som en slags siste utvei) - men det innebærer at det blir noe gråting.
Vi har nok et i overkant krevende barn, som nekter å sitte i barnevogn, har krevd å bli bært rundt om dagen (og i søvn) i månedsvis, men det går altså ikke lenger. Man kan selvfølgelig skylde på meg og pappaen som har tatt han opp for raskt, men det skal man jo gjøre har vi blitt fortalt, også av de som forkynner tilknytningsomsorg. Et sted må oppdragelsen faktisk starte, og jeg tror at dette er tidspunktet å begynne. Vi ser selvfølgelig an situasjonen og typen gråt, og tar han opp når vi føler at det er rett.
Det er sannelig ikke like enkelt alltid. Vi vet bare at vi må endre situasjonen slik den er nå, også for barnets skyld. Han skal jo i barnehagen en gang også, og de driver neppe og bysser barna i søvn der. Da får han heller gråte litt nå, og så får vi prøve å finne en gyllen middelvei. Jeg er likevel verdens beste mamma for MIN sønn!
ORIGINAL: Vesla222
Blir det debatt om søvn og gråting nå? [8|] Jepp, for jeg fikk behov for å skrive, for jeg følte meg tråkket biiiittelitt på tærne.
Artikkelen er fin den, men det er vanskelig å tolke den på andre måter enn at barnet ikke skal kunne gråte litt uten å bli tatt opp med en gang. Er helt enig i at spedbarn skal tas opp mer eller mindre med en gang når det skriker, men er det ikke slik at når de er såpass gamle som de er nå, så tåler de å vente litt, eventuelt å bli oversett litt? Hentet fra artikkelen:
"Det er også mange som velger å overse barnas signal om sult eller andre behov som nærhetsbehov for eksempel. Et argument for dette kan være at man ønsker å "lære" barnet en rytme for søvn eller spising for eksempel. Både klokkemating og søvntrening står på programmet i mange hjem fremdeles. Og hva gjør slik overseing av barnas behovsformidling med selvfølelsen deres?"
Vel. Nå er barnet mitt 8,5 mnd og jeg har ikke lenger krefter til å bære og bysse mini i søvn, for ikke å snakke om at andre ikke kan passe han, for han er over 10 kg og for tung for besteforeldre, han får altså ikke byssing og dermed ikke sove. Vi er nødt til å gjøre noe med situasjonen, og vi prøver å løse det på en metode som innebærer minst mulig gråting (altså ikke ferber, men har forståelse for at folk velger denne metoden som en slags siste utvei) - men det innebærer at det blir noe gråting.
Vi har nok et i overkant krevende barn, som nekter å sitte i barnevogn, har krevd å bli bært rundt om dagen (og i søvn) i månedsvis, men det går altså ikke lenger. Man kan selvfølgelig skylde på meg og pappaen som har tatt han opp for raskt, men det skal man jo gjøre har vi blitt fortalt, også av de som forkynner tilknytningsomsorg. Et sted må oppdragelsen faktisk starte, og jeg tror at dette er tidspunktet å begynne. Vi ser selvfølgelig an situasjonen og typen gråt, og tar han opp når vi føler at det er rett.
Det er sannelig ikke like enkelt alltid. Vi vet bare at vi må endre situasjonen slik den er nå, også for barnets skyld. Han skal jo i barnehagen en gang også, og de driver neppe og bysser barna i søvn der. Da får han heller gråte litt nå, og så får vi prøve å finne en gyllen middelvei. Jeg er likevel verdens beste mamma for MIN sønn!
Akkurat det samme jeg tenker:-) Greit nok når de er spedbarn, men nå er det helt annerledes. Det viktigste er å følge hjertet og magefølelsen. Vi vet best for våre egne barn:)
ORIGINAL: Vesla222
Blir det debatt om søvn og gråting nå? [8|] Jepp, for jeg fikk behov for å skrive, for jeg følte meg tråkket biiiittelitt på tærne.
Artikkelen er fin den, men det er vanskelig å tolke den på andre måter enn at barnet ikke skal kunne gråte litt uten å bli tatt opp med en gang. Er helt enig i at spedbarn skal tas opp mer eller mindre med en gang når det skriker, men er det ikke slik at når de er såpass gamle som de er nå, så tåler de å vente litt, eventuelt å bli oversett litt? Hentet fra artikkelen:
"Det er også mange som velger å overse barnas signal om sult eller andre behov som nærhetsbehov for eksempel. Et argument for dette kan være at man ønsker å "lære" barnet en rytme for søvn eller spising for eksempel. Både klokkemating og søvntrening står på programmet i mange hjem fremdeles. Og hva gjør slik overseing av barnas behovsformidling med selvfølelsen deres?"
Vel. Nå er barnet mitt 8,5 mnd og jeg har ikke lenger krefter til å bære og bysse mini i søvn, for ikke å snakke om at andre ikke kan passe han, for han er over 10 kg og for tung for besteforeldre, han får altså ikke byssing og dermed ikke sove. Vi er nødt til å gjøre noe med situasjonen, og vi prøver å løse det på en metode som innebærer minst mulig gråting (altså ikke ferber, men har forståelse for at folk velger denne metoden som en slags siste utvei) - men det innebærer at det blir noe gråting.
Vi har nok et i overkant krevende barn, som nekter å sitte i barnevogn, har krevd å bli bært rundt om dagen (og i søvn) i månedsvis, men det går altså ikke lenger. Man kan selvfølgelig skylde på meg og pappaen som har tatt han opp for raskt, men det skal man jo gjøre har vi blitt fortalt, også av de som forkynner tilknytningsomsorg. Et sted må oppdragelsen faktisk starte, og jeg tror at dette er tidspunktet å begynne. Vi ser selvfølgelig an situasjonen og typen gråt, og tar han opp når vi føler at det er rett.
Det er sannelig ikke like enkelt alltid. Vi vet bare at vi må endre situasjonen slik den er nå, også for barnets skyld. Han skal jo i barnehagen en gang også, og de driver neppe og bysser barna i søvn der. Da får han heller gråte litt nå, og så får vi prøve å finne en gyllen middelvei. Jeg er likevel verdens beste mamma for MIN sønn!
Kjenner meg igjen i veldig mye av de "problemene" du har vært/er igjennom her ja:)
Men fin artikkel:)
Heidi10+12
Gift med forumet
herregud.. hvorfor skal det alltid blir diskusjon og krangler..
det her var IKKE ment som no neggativt oven for noen!
bare en fin artikkel jeg fant og følte for og dele!
det er hvertfall på denne måten jeg har prøvd og gjort det med vesla!
skjønner at mange sliter med søvn men de små om dagen nå, det har vi gjort/gjør også!
men jeg velger og la det stå till.. det ordner seg etterhvert!
de små er BARE 8-9 mnd og trenger og bli hørt!!
men det er MIN mening og MIN oppfatning..
det er denne måten JEG velger og oppdra på..
det her var IKKE ment som no neggativt oven for noen!
bare en fin artikkel jeg fant og følte for og dele!
det er hvertfall på denne måten jeg har prøvd og gjort det med vesla!
skjønner at mange sliter med søvn men de små om dagen nå, det har vi gjort/gjør også!
men jeg velger og la det stå till.. det ordner seg etterhvert!
de små er BARE 8-9 mnd og trenger og bli hørt!!
men det er MIN mening og MIN oppfatning..
det er denne måten JEG velger og oppdra på..
carinasverden
Forumet er livet
Hvis mor alltid vet best for sine barn, hvorfor stille spm da?
Jeg synes artikkelen var fin. Det er stor forskjell på å la barnet gråte og å la det gråte alene[8D]
Når Andrea gråter fordi hun ikke vil sove så lar vi henne ligge i senga etter å ha prøvd mating osv. Men hun gråter jo fordi hun vil opp og leke, vi tar henne ikke opp så hun får ikke viljen sin, men vi blir hos henne så hun skal vite at hun ikke er alene[:)]
Ble litt lei meg av den matdelen. Jeg fulgte nøye med på Andrea, men så aldri noe tegn til sult, ingen andre så noe heller, hun begynte å vræle. Alle hs, fysioer osv har komentert at hun har skikkelig temprament. Men etter å ha lest den artikkelen begynner jeg å tvile litt. Fulgte jeg godt nok med? klarte jeg å overse mitt eget barns behov? Kan det isåfall påvirke framtiden hennes?
Jeg synes artikkelen var fin. Det er stor forskjell på å la barnet gråte og å la det gråte alene[8D]
Når Andrea gråter fordi hun ikke vil sove så lar vi henne ligge i senga etter å ha prøvd mating osv. Men hun gråter jo fordi hun vil opp og leke, vi tar henne ikke opp så hun får ikke viljen sin, men vi blir hos henne så hun skal vite at hun ikke er alene[:)]
Ble litt lei meg av den matdelen. Jeg fulgte nøye med på Andrea, men så aldri noe tegn til sult, ingen andre så noe heller, hun begynte å vræle. Alle hs, fysioer osv har komentert at hun har skikkelig temprament. Men etter å ha lest den artikkelen begynner jeg å tvile litt. Fulgte jeg godt nok med? klarte jeg å overse mitt eget barns behov? Kan det isåfall påvirke framtiden hennes?
ORIGINAL: Heidi10
herregud.. hvorfor skal det alltid blir diskusjon og krangler..
det her var IKKE ment som no neggativt oven for noen!
bare en fin artikkel jeg fant og følte for og dele!
det er hvertfall på denne måten jeg har prøvd og gjort det med vesla!
skjønner at mange sliter med søvn men de små om dagen nå, det har vi gjort/gjør også!
men jeg velger og la det stå till.. det ordner seg etterhvert!
de små er BARE 8-9 mnd og trenger og bli hørt!!
men det er MIN mening og MIN oppfatning..
det er denne måten JEG velger og oppdra på..
Vel, det er jo et forum for meninger da... Men jeg er som sagt enig i at artikkelen er fin, og jeg er også sikker på at tilknytningsomsorg fungerer ypperlig for en del. Jeg blir av og til bare litt frustrert over at man skal ha så dårlig samvittighet for alt mulig når man prøver å gjøre det rette for barnet, enten det er det ene eller det andre. Vi gjør alle det vi tror er best for barnet, det må vel være konklusjonen.
For øvrig mente jeg ikke å kritisere deg for å legge ut artikkelen eller yppe til bråk, tilgi meg..... [;)]
ORIGINAL: Heidi10
herregud.. hvorfor skal det alltid blir diskusjon og krangler..
det her var IKKE ment som no neggativt oven for noen!
bare en fin artikkel jeg fant og følte for og dele!
det er hvertfall på denne måten jeg har prøvd og gjort det med vesla!
skjønner at mange sliter med søvn men de små om dagen nå, det har vi gjort/gjør også!
men jeg velger og la det stå till.. det ordner seg etterhvert!
de små er BARE 8-9 mnd og trenger og bli hørt!!
men det er MIN mening og MIN oppfatning..
det er denne måten JEG velger og oppdra på..
Mente ikke å være ekkel eller noe jeg heller, men for min del er den beregnet på yngre barn.. Fungerer ikke helt sånn her i heimen;) Men selvfølgelig trenger de å bli hørt, og det er jo hovedbudskapet i artikkelen!
carinasverden
Forumet er livet
Enig med Heidi at det er for dumt om man ikke kan legge ut artikler av fagpersoner.
Man må tåle å høre hva som er anbefalt, enten man følger det eller ikke[:)]
Man må tåle å høre hva som er anbefalt, enten man følger det eller ikke[:)]
ORIGINAL: carinasverden
Enig med Heidi at det er for dumt om man ikke kan legge ut artikler av fagpersoner.
Man må tåle å høre hva som er anbefalt, enten man følger det eller ikke[:)]
Det stod jo ganske svart på hvitt at den er beregnet på de minste barna.
Men uansett, jeg skrev iallefall at det var en god artikkel som var godt skrevet... Hvis DET er galt å skrive, da vet jeg jammen ikke hva som er rett og galt lenger.
ORIGINAL: carinasverden
Enig med Heidi at det er for dumt om man ikke kan legge ut artikler av fagpersoner.
Man må tåle å høre hva som er anbefalt, enten man følger det eller ikke[:)]
Hva er en fagperson da? Vi har vært hos psykolog som er spesialist på søvn, og hun mente at gråting ikke er farlig for barn, så det er nok ingen generell anbefaling at såpass store barn ikke skal kunne gråte litt. Jeg tåler for øvrig å høre mye rart jeg, men det gjelder jo også begge veier.
Håperinderlig..
Glad i forumet
Hvorfor fjernet du linken? Det var jo en kjempefin artikkel! [:)] Og de som tror den var rettet mot noen spesielle må jo være ekstremt hårsåre [&:] Jeg synes det er flott å dele ulike synspunkt, og klarer ikke helt å se at noen hadde "viftet med pekefingeren" [:)]
Heidi10+12
Gift med forumet
ORIGINAL: carinasverden
Hvis mor alltid vet best for sine barn, hvorfor stille spm da?
Jeg synes artikkelen var fin. Det er stor forskjell på å la barnet gråte og å la det gråte alene[8D]
Når Andrea gråter fordi hun ikke vil sove så lar vi henne ligge i senga etter å ha prøvd mating osv. Men hun gråter jo fordi hun vil opp og leke, vi tar henne ikke opp så hun får ikke viljen sin, men vi blir hos henne så hun skal vite at hun ikke er alene[:)]
Ble litt lei meg av den matdelen. Jeg fulgte nøye med på Andrea, men så aldri noe tegn til sult, ingen andre så noe heller, hun begynte å vræle. Alle hs, fysioer osv har komentert at hun har skikkelig temprament. Men etter å ha lest den artikkelen begynner jeg å tvile litt. Fulgte jeg godt nok med? klarte jeg å overse mitt eget barns behov? Kan det isåfall påvirke framtiden hennes?
en artikkel jan selvsakt ikke ta for seg ALLE barn.. og jeg tviler ikke et sek på at du har gjort ditt beste for Andrea!
kan hende hu var veldig vansklig og "lese" eller at det rett og slett var måten hennes og vise det på..
