Artikkel om den norske sytekulturen

Fru Riskorn

Forumet er livet

Denne bør ALLE her inne lese! Har mange ganger tenkt på det som står her når jeg leser her inne! Håper folk gidder å lese igjennom en liten side om utviklingen der nordmenn får det bedre og bedre og syter mer og mer.

Link: http://www.aftenbladet.no/debatt/kommentar/1365605/Den_norske_klagemuren.html

Utdrag: "I en TV-debatt om «krisen» i helsetjenesten utbrøt en av deltakerne fra Fremskrittspartiet med stemmebånd som dirret av harme: Folk dør på sykehusene i dette landet! Ja, hvor ellers? For denne debattanten var døden en feilmelding."

 
Ikke dum den, nei. Jeg tar meg selv i det innimellom, særlig med tanke på rettigheter i forbindelse med svangerskap og "kravet" om tidlig ul pga ditt og datt. Har vært litt der nå, og tenker at vi har jammen meg mange rettigheter. Og hvis man ikke får ønsket sitt oppfylt, så blir det jamring av det.

Det hadde vært spennende å se hvilken politiker som sier rett ut at vi har det veldig bra i dette landet! For jeg tror de fleste av innbyggerne her stadig vekk glemmer det.
 
Fuggelid sier jo også at dette er et bredt politisk ansvar som ingen tør å ta tak i... Jeg tror absolutt jeg ville stemt på dem som turte å sette denne saken på dagsorden!
 
Jo, vi har det bra, men skal vi da slutte å kjempe for å få det BEDRE?
bedre sykehus, bedre rettigheter for eldre, og bedre hverdag for de som har det vanskelig?

Jeg skjønner prinsippet i artikkelen, men jeg skjønner veldig godt hvorfor folk klager også, for det er jaggu ikke perfekt her til lands heller altså, selv om noen kanskje vil ha oss til å tro det fordi vi må jo tenke på "de som har det verre"..
 

Ja, skal det være noe mer før det aldri stenger?

Likte spesielt erstatningskravet til danseskolenemoticon

Men altså, det er en kjensgjerning at bortskjemte folk blir kravstore folk, som syter til det kjedsommelige. Ser det så tydelig i skolen. Det vrenger seg innvendig, og en føler seg litt maktesløs for det er gjerne ikke ungenes skyld - det er jo slik de er oppdratt. En vanlig bursdag, f.eks, er jo drittkjedelig, og barna er så frustrerte og sinte at de til slutt kollapser i gråt, snørr og utmattelse.
Grøss

 
Det er ikke snakk om at alt er så fobanna perfekt! Ingen er perfekte, ingen mennesker, ingen nasjoner. Og vi skal ikke slutte å bry oss om de som har det litt dårligere enn supert her til lands. Men vi skal klare å vrenge øynene våre bort fra nvlaloet sånn innimellom og klare å se at det finnes andre enn meg, meg, meg, MEG!!!! Staten skal ikke ordne opp i alle våre problemer. Vi skal ikke bare stå med hendene utstrakt og vente på å motta. Hvorfor ikke av og til tenke: Hva kan jeg gjøre, hva kan jeg bidra med? I stedet handler det kun om å grafse til seg mest mulig. Stå på retten, men aldri tenk på plikten. Utakknemlige drittunger er vi, og noen ønsker tydeligvis å trampe i gulvet og kreve retten til å være det.
 
Bouncing buttplug skrev:
Jo, vi har det bra, men skal vi da slutte å kjempe for å få det BEDRE?
bedre sykehus, bedre rettigheter for eldre, og bedre hverdag for de som har det vanskelig?

Jeg skjønner prinsippet i artikkelen, men jeg skjønner veldig godt hvorfor folk klager også, for det er jaggu ikke perfekt her til lands heller altså, selv om noen kanskje vil ha oss til å tro det fordi vi må jo tenke på "de som har det verre"..
Å klage er ikke å kjempe. Førstnevnte er passiv, sistnevnte aktiv-du bidrar selv


 
Jeg ser hva du mener, og er noget enig i det grunnleggense, alikevel er jeg nok ganske uenig også.

Noen få bare setter seg ned og syter i tide og utide og over både rimelige og urimelige saker, det er helt klart. Men er det ikke slik at de fleste som syter og klager faktisk har kjempet sin sak i rett fora og over tid først, før de tømmer seg og sin frustrasjon?

Det er mulig det ikke er slik, og at annen syting bare går inn ene øret og ut andre øret hos meg, og at det er derfor jeg sitter igjen med den funderingen..

Jeg tror uansett at de aller, aller, fleste av oss er veldig takknemlig for og bo i Norge, og vet at vi generelt har det veldig bra her. Og selv om noen klager betyr ikke det at de glemmer dette, men at de er frustrert.

Jo bedre velferdssystem man har, jo mer frustrerende og slitsomt er det når det ikke fungerer. Selvfølgelig føler man seg urettferdig behandlet om man ikke får den hjelpen man har krav på. Selvfølgelig blir man sliten for og kjempe for noe man vet man har rett på. Det betyr ikke at man er hverken bortskjemt eller tar alt som en selvfølge, men at man mener at ting ikke fungerer bra nok, nettopp fordi vi er en velferdsstat.

Selv klager jeg nesten daglig på hvor lite hjelp vi har fått i forbindelse med problemene vi har med datteren våres. Og det er ikke fordi jeg sitter på ræva og forventer at noen skal banke på døra og spørre om vi trenger hjelp, men fordi jeg har jobbet aktivt med og skaffe hjelp i mange år. Joda, vi bor i ett velferdssamfunn, og vi får faktisk hjelpestønad pga. problemene hennes. Skal vi da slå oss til ro med det? Eller skal vi kunne forvente at ett barns problemer blir tatt på alvor, og forsøkt gjort noe med?

Og vet du, selv om jeg klager, så VET jeg vi har det godt i Norge i forhold til veldig, veldig, mange andre land. Jeg VET mye fungerer her. Jeg VET mange får det de både trenger, har krav på, og ønsker. Men det hjelper ikke oss. Vi kan ikke sitte og være fornøyd med det, når vi ser datteren vår sliter i hverdagen. Når vi sliter i hverdagen. Det er utrolig krevende, og en stor psykisk påkjenning, og kjempe for den hjelpen du vet du har krav på, og treffe på motgang på motgang alikevel.

Jeg ser i allefall ikke på meg selv som bortskjemt selv om jeg klager!
 
Lissyjane skrev:
*Skorpion84* skrev:
Ikke dum den, nei. Jeg tar meg selv i det innimellom, særlig med tanke på rettigheter i forbindelse med svangerskap og "kravet" om tidlig ul pga ditt og datt. Har vært litt der nå, og tenker at vi har jammen meg mange rettigheter. Og hvis man ikke får ønsket sitt oppfylt, så blir det jamring av det.

Det hadde vært spennende å se hvilken politiker som sier rett ut at vi har det veldig bra i dette landet! For jeg tror de fleste av innbyggerne her stadig vekk glemmer det.


Vi har kanskje det i forhold til i Afrika og mange andre land.. Men jeg synes ikke vi kan si at mange eldre har det veldig bra når de blir avslått på eldresentrene,nesten ikke får mat eller sosial ativitet. For oen år siden var det en eldre mann som døde fordi han ble sendt hjem 2 dager etter en hjerteoperasjon, noen dør av frost fordi de har glemt å betale regningen (ikke lov å skru av lenger heldigvis), mange som trenger hjelp,får ikke hjelp. Mange som har sykdommer må i årelange utredninger og får ikke medisinene de trenger fordi legene ikke tror de er syke nok. Eldre har sultet i hjel fordi de ikke får den hjelpen de trenger. Selvfølgelig er det bedre enn å bo på gaten uten mat. Men man skal ikke tro at alle har det like godt her i landet. Ikke alle har tak over hodet eller mat på bordet.



Kunne virkelig ikke vært mer enig med Lissyjane her!
 
"Vi har kanskje det i forhold til i Afrika og mange andre land.. Men jeg synes ikke vi kan si at mange eldre har det veldig bra når de blir avslått på eldresentrene,nesten ikke får mat eller sosial ativitet."

Jeg MÅ bare kommentere denne.. Hvordan har det seg at vi har endt opp med et samfunn der det forventes at STATEN skal dekke alle behov??? Hvor er pårørende?? Hvorfor sitter fru Hansen hjemme alene? Hvorfor spiser hun ikke?? Er det staten sin feil? Eller er det kanskje slik at Fru Hansen er ensom, og familien gidder ikke bruke tid på henne? Hadde de kanskje kommet på besøk en gang i blant og bedt henne på middag nå og da hadde hun hverken vært ensom eller sulten - for det er ingen tvil om at matlysten blir bedre i godt selskap.. Skal det virkelig være slik at hver og en eldre person som bor hjemme (eller på insitusjon for den saks skyld) skal ha en egen "selskapsfrue" som skal underholde dem, ta dem med på tur og holde dem med selskap under måltidet??

Om flere pårørende kunne vært sitt ansvar bevisst og trått til der de kunne uten laaange diskusjoner og kverrulering (og ja, jeg jobber i helsevesenet og har mer enn en gang diskutert med pårørende hvorfor hjemmesykepleien ikke kan ta med gamle mor på kjøpesenteret for å kjøpe mat eller for å prøve klær, eller hvorfor vi ikke kunne koke middag til henne og holde henne med selskap mens hun spiste..) kunne hjelpetjenestene brukt ressursene på de som virkelig ikke har noen til  hjelpe dem hverken å kjøpe mat, handle klær eller andre ting....

Her må vi alle gå i oss selv og innse at man HAR et ansvar overfor sine slektninger/foreldre.. Staten har ikke ressurser til å dekke alle behov for alle eldre som bor hverken hjemme eller på instiusjon...
 
Dette var noe av det beste jeg har lest på lenge!!!!!
Det er så ufattelig sant. Vi har det utrolig bra her i landet at vi ikke ser det en gang. Og jeg er enig med forfatteren om at det er FRP som er forkjemper for denne misnøyen. For hadde ikke landet vært så bra som det er hadde ikke frp kunnet klage på de tingene de surver og klager om. Om dere forstår hva jeg mener.... 
Det er som om barna får sjokoladekake, men de klager og surver over at de ikke får sjokoladekake med seigmenn og tuttifruttistrø!!! Og det blir de så ufattlig forbanna over.

Jeg delte denne på fb forresten slik at noen av mine fb-venner kanskje får seg en vekker i øyet!!
 
Miss Bloomwood skrev:
Dette var noe av det beste jeg har lest på lenge!!!!!
Det er så ufattelig sant. Vi har det utrolig bra her i landet at vi ikke ser det en gang. Og jeg er enig med forfatteren om at det er FRP som er forkjemper for denne misnøyen. For hadde ikke landet vært så bra som det er hadde ikke frp kunnet klage på de tingene de surver og klager om. Om dere forstår hva jeg mener.... 
Det er som om barna får sjokoladekake, men de klager og surver over at de ikke får sjokoladekake med seigmenn og tuttifruttistrø!!! Og det blir de så ufattlig forbanna over.

Jeg delte denne på fb forresten slik at noen av mine fb-venner kanskje får seg en vekker i øyet!!


Vannvittig bra beskrivelse av det hele...
 
Bouncing buttplug skrev:
Jo, vi har det bra, men skal vi da slutte å kjempe for å få det BEDRE?
bedre sykehus, bedre rettigheter for eldre, og bedre hverdag for de som har det vanskelig?

Jeg skjønner prinsippet i artikkelen, men jeg skjønner veldig godt hvorfor folk klager også, for det er jaggu ikke perfekt her til lands heller altså, selv om noen kanskje vil ha oss til å tro det fordi vi må jo tenke på "de som har det verre"..

Jepp!! akkurat..

 
Back
Topp