Artikkel om ammepress.

Leste den nettopp. Det var litt godt å lese. Man føler seg jo gjerne veldig alene når man må gi opp amminga. Det ER mye ammepress på sykehus og i media. Opplevde det selv på barselhotellet. Hvor bra mm er for barnet. Det de gjerne ikke opplyser om er at veldig mange barn født på 70-80 tallet er en generasjon som er flasket opp på mme. Og de aller fleste av lever i beste velgående :)


Lulilu
 
Det er helt sinnsykt hvor dette ammepresset tar av. Nå er jeg så heldig at jeg har nok melk enda, men jeg blir helt sjokkert over presset- og at det første folk spør om er om man har mat selv til babyen. :s

Sent from my SM-N9005 using BV Forum mobile app
 
Når jeg fødte ante jeg lite om amming. Jeg var innstilt på å amme barnet mitt, men jeg møtte stadige advarsler rundt dette med amming. Jeg fikk masse problemer ramset opp av alle som ville fortelle og det ene problemet hørtes verre ut enn det andre. Etter fødsel og når jeg hadde startet å amme fikk jeg høre når jeg svarte på spørsmål om jeg ammet at, "vær bare forsiktig!" Vær forsiktig tenkte jeg? Hvordan gjør jeg det? Jeg syntes at amming hørtes utrolig skummelt ut, som noe få mennesker klarte, som noe truende som kunne gå galt når som helst og jeg måtte regne med at det ville skjære seg og at jeg kom til å bli enten deprimert eller utrolig syk. Ingenting av dette har skjedd, har ammet datteren min i to måneder nå og alt går som smurt, uten et eneste problem, hun legger på seg masse og jeg har nok melk. Men jeg brukte faktisk mye energi i starte på å være redd for denne lunefulle og skumle ammingen. Så jeg mener dette kam gå veldig begge veier. Jeg skjønner at det er av i interesse å opplyse om hvilke problemer som kan oppstå og at det er helt normalt at man ikke får det til også, men det kan også skremme mange uerfarne ammere som uke helt vet hva dette handler om, for det er veldig mye skremsel der ute som motvekt til ammepresset ja, men også som skremsel, og det er ikke bra. Vi trenger ikke nervøse og redde nybakte mødre som bare går og venter på et helvete fordi de ønsker å prøve amming.
 
Helt sant det du sier. Klart det går begge veier. Men for oss som ikke får det til så er det ganske vondt når vi nærmest blir presset til det av helsefolk. På sykehuset skrek babyen min av sult. Begge brystene mine var sprukket. Den ene pleieren sa at jeg skulle fortsette å prøve selvom jeg blødde. 'Babyen tåler litt blod' sa hun. Det var så smertefullt at jeg klarte det ikke. Så var det heldigvis ei annen pleier som tilbød mme og lærte meg å pumpe. Pumping har vært løsningen siden. Jeg misunner de som klarer å amme skikkelig. Men det skulle vært mer fokus på å prøve å amme, men hvis det ikke går så er det andre løsninger. Tror mangen blir stresset av presset og får det ikke til pågrunn av det. Det mest fornuftige jeg har hørt er det helsesøster sa. Hun sa at det er en stor fordel å gi bryst fordi det sparer en del arbeid med pumping og koking av flasker o.s.v. pluss man har alltid maten klar. Men det er helt flott å pumpe og ingen skam med mme. Det viktigste er at mor og barn har det bra. Så jeg ga opp ammingen med god samvittighet.

Sent from my GT-I8190N using BV Forum mobile app
 
Nå banner jeg nok i kirken, men det bør jo være vanskeligere å kutte ut ammingen enn at deg bare skal være ett fett hva man velger. Det er jo veldig misvisende det også. Jeg har full forståelse for at det er en stor sorg og ikke klare å amme barnet sitt, men hvis det ble tatt veldig lett på, så ville vel folk bare valgt å bruke mme da, fordi det er enklere. Men det er jo faktisk ikke ett fett. Hadde det vært det, så hadde ikke helseverden vært ivrige på å få folk til å amme. De gjør det ikke for egen vinning. Så man kan jo ikke si til folk at det er ett fett hva man velger for å kutte ut det man kaller press. Jeg opplevde ihvertfall aldri noe press. Jeg opplevde heller at folk var hjelpsomme og ønsket at jeg skulle få det til. Og som sagt ble jeg mer bekymret og stresset av all svartmalingen av amming enn sv noe annet. Heldigvis gikk alt strålende. Og det er viktig å få frem, for det hørte aldri jeg, at amming kan være helt smertefritt og problemfritt.
 
Nå banner jeg nok i kirken, men det bør jo være vanskeligere å kutte ut ammingen enn at deg bare skal være ett fett hva man velger. Det er jo veldig misvisende det også. Jeg har full forståelse for at det er en stor sorg og ikke klare å amme barnet sitt, men hvis det ble tatt veldig lett på, så ville vel folk bare valgt å bruke mme da, fordi det er enklere. Men det er jo faktisk ikke ett fett. Hadde det vært det, så hadde ikke helseverden vært ivrige på å få folk til å amme. De gjør det ikke for egen vinning. Så man kan jo ikke si til folk at det er ett fett hva man velger for å kutte ut det man kaller press. Jeg opplevde ihvertfall aldri noe press. Jeg opplevde heller at folk var hjelpsomme og ønsket at jeg skulle få det til. Og som sagt ble jeg mer bekymret og stresset av all svartmalingen av amming enn sv noe annet. Heldigvis gikk alt strålende. Og det er viktig å få frem, for det hørte aldri jeg, at amming kan være helt smertefritt og problemfritt.
man skal uansett være forsiktig med hvordan man uttaler seg om dette altså. for de fleste er det ikke lett og gi opp ammingen, jeg prøvde og prøvde, tapte og endte opp som deprimert og følelse av å være en elendig mamma i over ett år pga ammingen sist... og jeg har slitt med alvorlig angst og depresjon tidligere så det er ingen ideell situasjon for meg for å si det slik.
for noen som ser meg nå kan det være det ser ut som jeg gir opp lett denne gangen (delammer og gjør så godt jeg kan fremdeles, men blir mindre amming), men jeg ser at barnet mitt er ikke i nærheten av mett og/eller fornøyd med ammingen og jeg kan faktisk ikke ende opp som jeg gjorde sist med 2 små jeg skal lage en fin hverdag og liv for. Så kanskje jeg "gir opp" for lett denne gangen, men heller fornøyde barn, et godt familieliv og en fungerende og sunn psyke. man vet ofte ikke hva som ligger bak for folk så det er nok litt skummelt og uttale seg om hva folk burde og ikke burde gjøre i slike sammenhenger. Jeg kan ikke slutte helt ennå da, da jeg foreløpig blir brukt som smokk hehe
og jo det er et press fra flere kanter... er ikke sunnere med morsmelk om man har en mor som har knekt sammen.

men synes ikke det er bra å skremme nye, unge mødre heller nei...
 
man skal uansett være forsiktig med hvordan man uttaler seg om dette altså. for de fleste er det ikke lett og gi opp ammingen, jeg prøvde og prøvde, tapte og endte opp som deprimert og følelse av å være en elendig mamma i over ett år pga ammingen sist... og jeg har slitt med alvorlig angst og depresjon tidligere så det er ingen ideell situasjon for meg for å si det slik.
for noen som ser meg nå kan det være det ser ut som jeg gir opp lett denne gangen (delammer og gjør så godt jeg kan fremdeles, men blir mindre amming), men jeg ser at barnet mitt er ikke i nærheten av mett og/eller fornøyd med ammingen og jeg kan faktisk ikke ende opp som jeg gjorde sist med 2 små jeg skal lage en fin hverdag og liv for. Så kanskje jeg "gir opp" for lett denne gangen, men heller fornøyde barn, et godt familieliv og en fungerende og sunn psyke. man vet ofte ikke hva som ligger bak for folk så det er nok litt skummelt og uttale seg om hva folk burde og ikke burde gjøre i slike sammenhenger. Jeg kan ikke slutte helt ennå da, da jeg foreløpig blir brukt som smokk hehe
og jo det er et press fra flere kanter... er ikke sunnere med morsmelk om man har en mor som har knekt sammen.

men synes ikke det er bra å skremme nye, unge mødre heller nei...

Helt enig!!

Vi har alle vår bagasje, så man burde trå veldig varsomt i dette terrenget. Jeg personlig tror ikke det er mange mammaer i dette langstrakte land som gir opp ammingen lett og tenker at "det ikke er så nøye". De aller fleste mødre ønsker jo selvfølgelig det beste for barna sine! Det er bare så synd at det kan gå på bekostning av seg selv og resten av familien. Man må gjøre det man føler blir best. Mamming fremfor amming sier nå jeg!


Lulilu
 
Helt enig i at man må trå varsomt. Folk har mye ulik bagage. Men at man må opplyse om helsefordelene ved amming mener jeg man må, og at helsepersonell er behjelpelige med å få til amming er også et must. Jeg tror faktisk det finnes mødre som velger å ikke amme pga at det er slitsomt, pga at det er vanskelig å få fri fra ungen på den måten, pga at pupper blir stygge? Altså, du har folk som dreper barna sine, selvsagt finnes det folk som dropper amming fordi det er kjipt. Og jeg mener man helt klart bør anbefale amming og fortelle om helsefordelene ved det. At det i noen tilfeller går på bekostning av at enkelte blir deprimerte av å ikke få det til mener jeg ikke er grunn nok til å kutte ut anbefalinger av noe som helt klart er en helsefordel for barna. Her er det mye opp til enkeltmennesker, der helsepersonell møter nybakte mødre. men man kan ikke rakke ned på alt rundt anbefalinger og fokus på at det bør ammes. Nybakte mødre er sårbare uansett, for alt. Det vet jeg fordi jeg fikk meg en knekk selv etter fødsel, dog en liten en. Og så sårbar som jeg var da skulle det ingenting til for å vippe meg av pinnen. Men det er umulig å skjerme alle for alt. Fokus må allikevel være på hva som er best for barna. Så får man heller legge til at hvis amming går på bekostning av mors helse, så må det veies opp mot helsefordelene ved amming.
 
Helt enig i at man må trå varsomt. Folk har mye ulik bagage. Men at man må opplyse om helsefordelene ved amming mener jeg man må, og at helsepersonell er behjelpelige med å få til amming er også et must. Jeg tror faktisk det finnes mødre som velger å ikke amme pga at det er slitsomt, pga at det er vanskelig å få fri fra ungen på den måten, pga at pupper blir stygge? Altså, du har folk som dreper barna sine, selvsagt finnes det folk som dropper amming fordi det er kjipt. Og jeg mener man helt klart bør anbefale amming og fortelle om helsefordelene ved det. At det i noen tilfeller går på bekostning av at enkelte blir deprimerte av å ikke få det til mener jeg ikke er grunn nok til å kutte ut anbefalinger av noe som helt klart er en helsefordel for barna. Her er det mye opp til enkeltmennesker, der helsepersonell møter nybakte mødre. men man kan ikke rakke ned på alt rundt anbefalinger og fokus på at det bør ammes. Nybakte mødre er sårbare uansett, for alt. Det vet jeg fordi jeg fikk meg en knekk selv etter fødsel, dog en liten en. Og så sårbar som jeg var da skulle det ingenting til for å vippe meg av pinnen. Men det er umulig å skjerme alle for alt. Fokus må allikevel være på hva som er best for barna. Så får man heller legge til at hvis amming går på bekostning av mors helse, så må det veies opp mot helsefordelene ved amming.

Helt enig i at det er dumt å velge bort amming pga forfengelighet eller for å slippe unna ungen. Men det er nok helst få som dropper det av den grunn. Noen sliter med å få til teknikken. Melken begynnte å minke hos meg pga stress. Ingenting er verre enn en sulten baby. Selvfølgelig er det aller beste å gi melk fra bryst. Men noen (sier ikke alle) helsepersonell presser veldig på ammingen uten å informere skikkelig om hvordan og hvorfor. Det er bare DU SKAL AMME. Det stresser veldig, særlig når babyen i tillegg skriker av sult. De skulle heller oppmuntre til å prøve å få det til, men også vært positive til andre metoder. Fks pumping. Det er STOR forskjell på å ikke gidde å amme og ikke få det til. Det er ikke enkelt for alle.
 
Helt enig i at man må trå varsomt. Folk har mye ulik bagage. Men at man må opplyse om helsefordelene ved amming mener jeg man må, og at helsepersonell er behjelpelige med å få til amming er også et must. Jeg tror faktisk det finnes mødre som velger å ikke amme pga at det er slitsomt, pga at det er vanskelig å få fri fra ungen på den måten, pga at pupper blir stygge? Altså, du har folk som dreper barna sine, selvsagt finnes det folk som dropper amming fordi det er kjipt. Og jeg mener man helt klart bør anbefale amming og fortelle om helsefordelene ved det. At det i noen tilfeller går på bekostning av at enkelte blir deprimerte av å ikke få det til mener jeg ikke er grunn nok til å kutte ut anbefalinger av noe som helt klart er en helsefordel for barna. Her er det mye opp til enkeltmennesker, der helsepersonell møter nybakte mødre. men man kan ikke rakke ned på alt rundt anbefalinger og fokus på at det bør ammes. Nybakte mødre er sårbare uansett, for alt. Det vet jeg fordi jeg fikk meg en knekk selv etter fødsel, dog en liten en. Og så sårbar som jeg var da skulle det ingenting til for å vippe meg av pinnen. Men det er umulig å skjerme alle for alt. Fokus må allikevel være på hva som er best for barna. Så får man heller legge til at hvis amming går på bekostning av mors helse, så må det veies opp mot helsefordelene ved amming.
men det er ikke anbefalingene som føltes som press for meg. så klart det er det beste, men når man prøver og prøver, man må delamme fordi ungen ikke legger på seg, så vil ikke ungen ta puppen, man pumper, sitter med ungen til puppen, du griner, ungen griner så gir man mme, pumper igjen, prøver å amme, holder på over lengre tid, det er det eneste du gjør om dagen, fremdeles er ingen fornøyd, ungen har underskudd på søvn osv, jeg kan fortsette en evighet og alikevel sitter åde de på sykehuset og hs og sier du må prøve mer...
og det sier seg selv at denne gangen går det hvertfall ikke å sitte slik med en 3 åring i tillegg
 
Back
Topp