Har en ekstremt slitsom og mannsjåvenistisk svigerfar. Hele den delen av familien er veldig mannsdominert og har ingen respekt for kvinner i der hele tatt. Spesiellt ikke typiske kvinnelige følelser eller morsinnstinkt. Blir alltid tatt for å være hysterisk og overbeskyttende og det er sykt irriterende når ting som at baby ikke skal sitte eller at baby nå er sliten og ikke orker at noen sitter oppi ansiktet og gnåler og at det er derfor hun gråter, alltid blir fnøset av og oversett. Så slenges det sånne ekle meldinger som:" ja, nå er vel baby veldig sliten ja. Kjenner jeg blir sliten av bare å sitte her selv jeg!" Åh! Dust! Innpåsliten er dusten og! Skal liksom være så innmari lykkelig og sammensveiset storfamilie nå som vi har fått barn da. Reise på ferier og slikt. Og jeg kjenner jeg grøsser av bare tanken!