Arbeidslyst

Miss_30

Forumet er livet
Septembergull'17
Er det flere av dere voksne damer som aldri egentlig har likt å jobbe? Jeg begynte å jobbe da jeg var 17 år, nå er jeg 30, hvor jeg da jobbet noen timer ved siden av skolen. Hoppet av skolen siste året på vgs og har siden jobbet i forskjellige bedrifter i forskjellige stillingsprosenter. Har aldri trivdses en eneste plass. Går nå høgskolen, men aner ikke hva jeg skal bruke utdanningen til og det er lite muligheter her jeg bor. Har på en måte brukt skolen som en "unnskyldning" for å slippe å forholde meg til arbeidslivet. Har en jobb ved siden av som jeg bestemmer selv når jeg kan jobbe. Neste år er bacheloren i boks, et år på etterskudd pga baby, og gruer meg til hva jeg skal gjøre da. Fra neste høst må jeg i full jobb igjen, noe jeg ikke ser frem til i hele tatt. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg er sånn!? Har aldri likt å jobbe, men trives heller ikke bare hjemme. Vinglepetter sa du... Flere som føler det sånn eller har opplevd det samme, men har kommet seg ut av dette?
 
Liker å liker.... Man må jobbe og bidra til samfunnet synes jeg. Men er jo greit at man trives. Men hvis man ikke vil jobbe, er det jo en annen sak....
Jeg må ærlig talt innrømme at jeg aldri helt har skjønt de som ikke vil jobbe. Men håper du finner ut av det :)
 
Liker å liker.... Man må jobbe og bidra til samfunnet synes jeg. Men er jo greit at man trives. Men hvis man ikke vil jobbe, er det jo en annen sak....
Jeg må ærlig talt innrømme at jeg aldri helt har skjønt de som ikke vil jobbe. Men håper du finner ut av det :)
Jeg er i jobb ;) Det er forskjell på å være i jobb og ikke trives med det, enn å ikke jobbe fordi en ikke vil.
 
Jeg er i jobb ;) Det er forskjell på å være i jobb og ikke trives med det, enn å ikke jobbe fordi en ikke vil.
Det er sant. Tror mange ikke trives i jobben sin dessverre... Jeg er selv litt sånn av og på. Er drittlei innimellom. Skal jeg liksom gjøre dette resten av livet? Her er det fritida og familien som "redder" meg :)
 
Jeg er ikke slik veldig glad i å jobbe, men gjør det jo fordi jeg må. Kunne godt tenkt meg å være hjemmeværende hvis vi hadde hatt muligheten, eller hvertfall bare hatt en liten stilling. Men hadde nok aldri taklet 100% stilling, blir veldig fysisk og psykisk utslitt av å være på jobb, hvertfall dagvakt
 
Jeg har hatt ulike jobber siden jeg var 14 år.
Bruker å si at jeg "jobber for å leve, jeg lever ikke for å jobbe..."

Men klart, noen jobber har jeg likt meg godt i, andre har jeg hatt kun pga at man må jo tjene penger.

Men hadde jeg vunnet mye penger i lotto, så ville jeg nok sagt opp jobben min på flekken, og begynt å jobbe med noe jeg brenner for (men som ikke betaler) som dyrevern eller noe :)
 
Jeg har hatt ulike jobber siden jeg var 14 år.
Bruker å si at jeg "jobber for å leve, jeg lever ikke for å jobbe..."

Men klart, noen jobber har jeg likt meg godt i, andre har jeg hatt kun pga at man må jo tjene penger.

Men hadde jeg vunnet mye penger i lotto, så ville jeg nok sagt opp jobben min på flekken, og begynt å jobbe med noe jeg brenner for (men som ikke betaler) som dyrevern eller noe :)
Den fantasien har jeg hver dag ;)
 
Jeg har jobbet fra jeg var 16, og har trivdes godt med å jobbe. Har hatt mange forskjellige arbeidsplasser.
Men etter jeg var ferdig med utdannelsen og begynte i jobb da jeg var 27 trivdes jeg ikke i det hele tatt. Følte ikke at jeg mestret jobben i det hele tatt og ble deprimert og sjukemeldt. Har hatt en annen jobb etter det, men da var jeg gravid så jeg ble ikke værende.
Nå som permisjonen er over jeg jeg jobbsøker, men jeg merker at jeg har litt skrekk for å jobbe.
Er så redd for å ikke takle arbeidslivet igjen og bli deprimert.
Synes det er veldig synd, for jeg likte jo godt å jobbe da jeg var yngre. Nå som jeg har fått barn vil jeg helst bare være hjemme.
 
Det har mye å si om man trives på jobben sin eller ikke. Jeg har jobbet flere forskjellige plasser og i forskjellige yrker og har jobbet både steder jeg trivdes kjempe godt og også steder hvor jeg ikke trivdes i det hele tatt. Ikke noe godt å gå på jobb hver dag med følelsen at man virkelig ikke har lyst :(
 
Tror det handler om å finne seg "drømmejobben":) en må finne en jobb en synes er gøy! Og ikke minst at arbeidsmiljø og kollegaer er topp:D
 
Jeg stortrives i jobb. Det er en stor del av livet som blir tilbrakt på jobb, så det er viktig å trives!
 
Jeg hadde det sånn før, både med jobb og skole, og droppet ut av både det ene og det andre i tillegg til å stadig vekk bytte jobb. For fem år siden fikk jeg meg en jobb som jeg følte var meningsfylt, og fikk gode kollegaer som jeg trivdes veldig godt med. De siste fem årene har jeg jobbet beinhardt og bare vært borte fra jobb pga sykdom to ganger. Det er så klart dager hvor jeg ikke har så lyst på jobb, men stort sett trives jeg og er engasjert og fornøyd. Jeg er 35 år gammel nå, så det var kanskje på tide? ;)
 
Der jeg jobber nå trives jeg veldig godt og jobber selvsagt for å tjene penger, men ikke en eneste dag har jeg gruet meg/ikke ville dra på jobb.
Nå er jeg sykemeldt og skal ut i permisjon om under 3 uker men gleder meg allerede til å komme tilbake på jobb og er innom der flere ganger i måneden.
 
Må si at hvis jeg kunne ha valgt så skulle jeg ikke ha jobbet en dag en gang! :p men holdt på med noe jeg brenner for! Som å hjelpe fattige barn rundt om i verden :)
 
Jeg liker jobben min, men synes man bruker for mye tid på jobb! Skulle gjerne jobbet 60% :p Er blitt skikkelig arbeidssky nå da - ble sykemeldt juni 2013 og skal tilbake etter permisjon i mars 2015. Nesten 2 år. Kunne godt bare vært hjemme. Ja der blir jo kjedelig i lengden men går an å finne på masse på egne premisser :)
 
Tror det handler om å finne seg "drømmejobben":) en må finne en jobb en synes er gøy! Og ikke minst at arbeidsmiljø og kollegaer er topp:D
Signerer denne.
Jobben jeg har er ikke den mest givende jobben i verden, men godt arbeidsmiljø veier i stor grad opp.
 
Back
Topp