Arbeidsledig men ønske om å bli gravid

[*Håpefull*]

Hei

Jeg har de siste 6 mnd vært arbeidsledig og sliter med å få jobb i disse koronatider. Bor i Oslo og vi er mange i min situasjon, og vi er mange som kjemper om de samme jobbene
Samtidig har vi lyst på barn nr 2, og ikke lyst å drøye altfor lenge med å starte prøvingen, dels på grunn av alderen og dels på grunn av at vi ønsker to relativt tette.
Det innebærer at jeg ikke kan vente for alltid på at jeg omsider skal få jobb før vi prøver. Det har ikke gått så bra til nå å få jobb og hvem vet hvor lenge det går før jeg kommer gjennom nåløyet
Vi klarer oss fint økonomisk med lønna til mannen min og dagpengene mine, men det ideele er selvfølgelig jobb.

Er det andre her som har erfaring med å starte prøvinga uten jobb men med dagpenger? Høres det ut som en dårlig ide eller virker det gjennomførbart? Så lenge dagpenger gir grunnlag for foreldrepenger så er det vel ikke så mange ulemper oppi dette? Er det noen ting jeg ikke har tenkt på som bør vurderes evt før vi går for det? Føler ikke vi kan vente uendelig heller med å prøve, pga de nevnte faktoreneOg for alt vi vet kan det gå lang tid før vi får klaff og

 

[lykke_liten]

Hei

Jeg har de siste 6 mnd vært arbeidsledig og sliter med å få jobb i disse koronatider. Bor i Oslo og vi er mange i min situasjon, og vi er mange som kjemper om de samme jobbene
Samtidig har vi lyst på barn nr 2, og ikke lyst å drøye altfor lenge med å starte prøvingen, dels på grunn av alderen og dels på grunn av at vi ønsker to relativt tette.
Det innebærer at jeg ikke kan vente for alltid på at jeg omsider skal få jobb før vi prøver. Det har ikke gått så bra til nå å få jobb og hvem vet hvor lenge det går før jeg kommer gjennom nåløyet
Vi klarer oss fint økonomisk med lønna til mannen min og dagpengene mine, men det ideele er selvfølgelig jobb.

Er det andre her som har erfaring med å starte prøvinga uten jobb men med dagpenger? Høres det ut som en dårlig ide eller virker det gjennomførbart? Så lenge dagpenger gir grunnlag for foreldrepenger så er det vel ikke så mange ulemper oppi dette? Er det noen ting jeg ikke har tenkt på som bør vurderes evt før vi går for det? Føler ikke vi kan vente uendelig heller med å prøve, pga de nevnte faktoreneOg for alt vi vet kan det gå lang tid før vi får klaff og

Eneste ulempen er mindre penger på dagpenger enn om man får lønn. Men du får fortsatt foreldrepenger, så om dere klarer dere med de pengene dere har i mnd nå så gjør det vel ingenting. Kjør på

 

[Mymlen93]

Hei

Jeg har de siste 6 mnd vært arbeidsledig og sliter med å få jobb i disse koronatider. Bor i Oslo og vi er mange i min situasjon, og vi er mange som kjemper om de samme jobbene
Samtidig har vi lyst på barn nr 2, og ikke lyst å drøye altfor lenge med å starte prøvingen, dels på grunn av alderen og dels på grunn av at vi ønsker to relativt tette.
Det innebærer at jeg ikke kan vente for alltid på at jeg omsider skal få jobb før vi prøver. Det har ikke gått så bra til nå å få jobb og hvem vet hvor lenge det går før jeg kommer gjennom nåløyet
Vi klarer oss fint økonomisk med lønna til mannen min og dagpengene mine, men det ideele er selvfølgelig jobb.

Er det andre her som har erfaring med å starte prøvinga uten jobb men med dagpenger? Høres det ut som en dårlig ide eller virker det gjennomførbart? Så lenge dagpenger gir grunnlag for foreldrepenger så er det vel ikke så mange ulemper oppi dette? Er det noen ting jeg ikke har tenkt på som bør vurderes evt før vi går for det? Føler ikke vi kan vente uendelig heller med å prøve, pga de nevnte faktoreneOg for alt vi vet kan det gå lang tid før vi får klaff og

Ble gravid samme mnd som jeg mistet jobben i konkurs, gikk helt fint å være i permisjon etter dagpenger

 

[Miss_30]

Jeg har hatt lite utbetalt i begge mine permisjoner. Samboer tjener bra, så var ikke noe problem her

 

[*Håpefull*]

Eneste ulempen er mindre penger på dagpenger enn om man får lønn. Men du får fortsatt foreldrepenger, så om dere klarer dere med de pengene dere har i mnd nå så gjør det vel ingenting. Kjør på

Ja, det er litt kjipt med mindre penger..Men det skal gå for den perioden det gjelder evt

 

[Apekatter]

Syns dere burde prøve på nr to lykke til! Ingen erfaring selv, men jeg tror ikke en kan vente til alt ligger til rette for barn, og at det vil ta tid før samfunnet er oppe og går igjen

 

[*Håpefull*]

Ble gravid samme mnd som jeg mistet jobben i konkurs, gikk helt fint å være i permisjon etter dagpenger

Så godt å høre Søkte du nye jobber i håp om å få en bedre permisjon økonomisk eller var du litt chill på det? Jeg vegrer meg bittelitt for å starte prøvingen og så kanskje 3 mnd ut i svangerskapet så får jeg jobbtilbud. Selvom jeg har rett til det så føler jeg likevel det er en litt ubehagelig situasjon å havne i. Når man får dagpenger fra NAV så forventer NAV at man søker på alle relevante jobber, men ut i et svangerskap så sier det seg selv at når man kommer på jobbintervju med gravidmage etterhvert så blir man avslått. Opplevde du noe rundt dette?

 

[*Håpefull*]

Jeg har hatt lite utbetalt i begge mine permisjoner. Samboer tjener bra, så var ikke noe problem her

Da satser jeg på at det skal gå fint her også selvom ting ikke gjøres i "riktig rekkefølge"

 

[Mymlen93]

Så godt å høre Søkte du nye jobber i håp om å få en bedre permisjon økonomisk eller var du litt chill på det? Jeg vegrer meg bittelitt for å starte prøvingen og så kanskje 3 mnd ut i svangerskapet så får jeg jobbtilbud. Selvom jeg har rett til det så føler jeg likevel det er en litt ubehagelig situasjon å havne i. Når man får dagpenger fra NAV så forventer NAV at man søker på alle relevante jobber, men ut i et svangerskap så sier det seg selv at når man kommer på jobbintervju med gravidmage etterhvert så blir man avslått. Opplevde du noe rundt dette?

Jeg hadde et barn som var 11mnd den mnd jeg ble gravid som ikke skulle begynne i barnehage før 2 mnd før terminen min, så jeg bestemte meg for å droppe dagmamma å bare være hjemme, og om da nav fant noe til meg så måtte jeg ha tatt det, men det gjorde de ikke (heldigvis)

 

[*Håpefull*]

Syns dere burde prøve på nr to lykke til! Ingen erfaring selv, men jeg tror ikke en kan vente til alt ligger til rette for barn, og at det vil ta tid før samfunnet er oppe og går igjen

Ja, enig der Vi kan ikke sette oss ned å vente på at riktig timing skal komme, ting kan ta sin tid både her og der

 

[*Håpefull*]

Jeg hadde et barn som var 11mnd den mnd jeg ble gravid som ikke skulle begynne i barnehage før 2 mnd før terminen min, så jeg bestemte meg for å droppe dagmamma å bare være hjemme, og om da nav fant noe til meg så måtte jeg ha tatt det, men det gjorde de ikke (heldigvis)

Aha, det er jo genialt det da Veldig digg når ting legger seg sånn til rette

 

[Maddieh]

Aha, det er jo genialt det da Veldig digg når ting legger seg sånn til rette

Bare sørg for å spare til pensjon om mulig. For du mister mye penger på det sånn sett.

 

[*Håpefull*]

Bare sørg for å spare til pensjon om mulig. For du mister mye penger på det sånn sett.

Ja det er for så vidt sant. Smart å sette av litt til pensjon!

 

[All song]

Syns dere skall kjøre på og prøve . Dere vett ju ikke når det klaffer.

 

[dagosi]

Vi fikk barn før koronaen. Mannen mistet jobben sommeren jeg fant ut at jeg var gravid. Han valgte å ta seg ferie før han startet å søke nye jobber. Men dukket ikke opp noe. Og han ønsket å kunne være hjemme når fødselen nærmet seg. Han tok sin permisjon fra ca 9 måneder etter at han mistet jobben. Så endte med at han mistet en del først fra nav de siste månedene fordi han hadde vært arbeidsledig så lenge, og så fikk han jo i utgangspunktet dårlig betalt fordi han hadde lav inntekt fra nav i over et halvt år. Jeg er ufør selv. Og han blir dermed min forsørger. Men til tross for to veldig dårlige inntekter så klarte vi oss ganske greit. Ikke tipp topp og vi har ennå litt å få betalt tilbake i forhold til smålån og slikt. Men overraskende bra i forhold til at vi ikke hadde noen skikkelig lønning på over 1 og 1/2 år. Fordi han fant ikke jobb før lenge etter permisjonen var over. Og nå har han fått en dårlig betalt jobb. Men fordi vi har spikket å spart disse årene så klarer vi heldigvis å holde lånene akkurat ved like.

 

[*Håpefull*]

Syns dere skall kjøre på og prøve . Dere vett ju ikke når det klaffer.

Nei, det er noe med det...Man bør ikke sette sånne ting på vent for lenge...Vil ikke måtte angre på at jeg ventet

 

[*Håpefull*]

Vi fikk barn før koronaen. Mannen mistet jobben sommeren jeg fant ut at jeg var gravid. Han valgte å ta seg ferie før han startet å søke nye jobber. Men dukket ikke opp noe. Og han ønsket å kunne være hjemme når fødselen nærmet seg. Han tok sin permisjon fra ca 9 måneder etter at han mistet jobben. Så endte med at han mistet en del først fra nav de siste månedene fordi han hadde vært arbeidsledig så lenge, og så fikk han jo i utgangspunktet dårlig betalt fordi han hadde lav inntekt fra nav i over et halvt år. Jeg er ufør selv. Og han blir dermed min forsørger. Men til tross for to veldig dårlige inntekter så klarte vi oss ganske greit. Ikke tipp topp og vi har ennå litt å få betalt tilbake i forhold til smålån og slikt. Men overraskende bra i forhold til at vi ikke hadde noen skikkelig lønning på over 1 og 1/2 år. Fordi han fant ikke jobb før lenge etter permisjonen var over. Og nå har han fått en dårlig betalt jobb. Men fordi vi har spikket å spart disse årene så klarer vi heldigvis å holde lånene akkurat ved like.

Oi, det høres ikke bare bare ut men dere har virkelig gjort det beste ut av detBeundringsverdig! Det viser at det meste går når man er innstilt på det i allefall

 

[:)Solsikke:)]

Mista jobben med nr en og gikk på dagpenger, viste jeg risikerte det når jeg prøvde å bli gravid. Angrer ikke når jeg ser på den fine gutten vi fikk, så kjør på

 

[*Håpefull*]

Mista jobben med nr en og gikk på dagpenger, viste jeg risikerte det når jeg prøvde å bli gravid. Angrer ikke når jeg ser på den fine gutten vi fikk, så kjør på

Ja det er det jeg også tenker egentlig...Og vi blir ikke akkurat mer fruktbar med tiden så jeg syns det er kjipt å vente for lenge også...

 

[*Håpefull*]

Hurrra! Da fikk jeg telefon i dag fra et av stedene jeg var på intervju hos om at de ønsker å tilby meg jobbJeg ble utrolig glad for det er en jobb/arbeidsplass jeg har "siklet" etter lenge og heiv meg rundt å søkte når jeg så at de lyste ut stillinger
Oppstart er ikke før 01. september though...Og vi hadde egentlig lyst å starte prøvingen ila sommeren. Men jeg burde kanskje vente til jeg iallefall har startet? Jeg er 35 år, fortsatt ikke veldig gammel og har sånn sett "tid" til å drøye noen måneder tror jeg, selvom man vet jo aldri om det klaffer raskt eller ikke. 35 år er ikke så gammelt når man prøver på sitt andre barn, men hvis vi da ønsker et 3 barn så begynner det kanskje å "haste" litt mer, hvis man ser sånn på det?