Antidepressiva og graviditet

Spent.no

Spent.no

Forelsket i forumet
❤️ Augustlykke 2020 ❤️
Noen som går på dette selv om en er gravid? Jeg kuttet ut med en gang jeg fant ut at jeg var gravid. Men med hormoner, form, og unge på snart 2 år kjenner jeg at jeg ikke skulle ha sluttet. Men er så redd for at det skal gjøre at jeg mister eller at fosteret skal få skader. Vurdere å ringe legen i morgen. Har egentlig lyst å bare sove og gråte. Ikke pga ungen som skal komme, men pga ting rundt alt. (priv.)
 
Spent.no skrev:
Noen som går på dette selv om en er gravid? Jeg kuttet ut med en gang jeg fant ut at jeg var gravid. Men med hormoner, form, og unge på snart 2 år kjenner jeg at jeg ikke skulle ha sluttet. Men er så redd for at det skal gjøre at jeg mister eller at fosteret skal få skader. Vurdere å ringe legen i morgen. Har egentlig lyst å bare sove og gråte. Ikke pga ungen som skal komme, men pga ting rundt alt. (priv.)
Klikk for å utvide …

Det er absolutt ikke anbefalt å slutte uten å gjøre det i samråd med lege. Det kan godt være at det er dette du og lege kommer frem til uansett, men du skal følges NØYE opp da det faktisk var en grunn for at du begynte på de. Det skal dessuten trappes ned (i de fleste tilfeller), ikke slutte brått. Skjønner at du er redd for å skade det ufødte barnet, men husk at du også har et stort ansvar ifht barnet du allerede har født, samboeren din og ikke minst deg selv. Det er, i noen tilfeller, bedre å fortsette medisineringen. Jeg ville fortsatt medisinering til etter at samtalen med lege var gjennomført. Husk at kroppen skal i gjennom enorme hormonelle forandringer de neste månedene.
 
Jeg synes også det høres ut som om det er best å fortsette inntil du har snakket med lege. Klem til deg. :Heartred
 
Har sluttet i samråd med psykiater. Så er ikke noe problem der. Men kjenner jeg egentlig ikke skulle ha sluttet. Jeg skal tenke litt på det i dag så får jeg se
 
Spent.no skrev:
Har sluttet i samråd med psykiater. Så er ikke noe problem der. Men kjenner jeg egentlig ikke skulle ha sluttet. Jeg skal tenke litt på det i dag så får jeg se
Klikk for å utvide …
Burde ikke psykologen vite at man skal trappe ned på slike medisiner og ikke slutte helt? Jeg mener ikke å være frekk. Og jeg forstår at du tenker på barnet.

Men det som forundrer meg er at du skal tenke litt på det? Som i å tenke på om du skal ringe legen? Det burde du uansett gjøre, det vil være dumt av deg å ikke gjøre det.
 
Jeg trappet ned. Har fulgt nedtrappinggsplan. Grunnen til jeg er usikker på lege er at jeg klarer fint å ta meg av dattra mi og usikker om det er hormonene som gjør at jeg føler meg deppa
 
Jeg ville tatt kontakt med legen og forklart situasjonen før det eventuelt blir verre :Heartred du skal ikke betvile om de tror du klarer å ta vare på din datter eller ikke. Så lenge du sier at det går fint så er det det viktigste tenker jeg.
 
Akkurat nå går det litt bedre❤️ endelig i uke 9 og føler ting går bedre. Ikke like trøtt som i starten. Men skal ringe lege om jeg får en nedeperiode igjen. Noen ganger hjelper det å snakke. Så ikke alltid man trenger medisin
 
Ble selv satt på antidepressiva i min siste graviditet, grunnet svangerskapsdepresjon, gikk på dem hele svangerskapet og har en frisk fin gutt idag. Erfaringen min er å ha gode samtaler med lege, det finnes antidepressiva man km bruke i svangerskap om man trenger det.
 
Spent.no skrev:
Noen som går på dette selv om en er gravid? Jeg kuttet ut med en gang jeg fant ut at jeg var gravid. Men med hormoner, form, og unge på snart 2 år kjenner jeg at jeg ikke skulle ha sluttet. Men er så redd for at det skal gjøre at jeg mister eller at fosteret skal få skader. Vurdere å ringe legen i morgen. Har egentlig lyst å bare sove og gråte. Ikke pga ungen som skal komme, men pga ting rundt alt. (priv.)
Klikk for å utvide …
Hei<3
Jeg gikk på Cipralex før jeg ble gravid med første. Pågrunn av angst. Jeg trappet ned på 4 uker. Hadde en del angst osv men da hadde jeg bare meg selg og ingen andre å ta meg av. Har brukt nå Zoloft 50mg i to år og har denne gangen valgt å ikke slutte. Jeg sluttet i sommer da vi begynte å planlegge baby men måtte starte igjen. Jeg har snakket med lege som igjen har snakket med gynekologer og spesialister og har fått høre at dette ikke er farlig. Grunnen til at jeg valgte det er fordi jeg har en datter på 3,5 år og ta meg av som jeg er mye alene med og kan ikke ta noen sjanser der. Jeg er veldig spent og redd men når jeg veier dette opp med det å slutte og skulle bli veldig plaget så er det for meg det beste. Har lest masse artikler og det finnes ingen klare bevis på at fosteret tar skade.
 
Førtis78 skrev:
Ble selv satt på antidepressiva i min siste graviditet, grunnet svangerskapsdepresjon, gikk på dem hele svangerskapet og har en frisk fin gutt idag. Erfaringen min er å ha gode samtaler med lege, det finnes antidepressiva man km bruke i svangerskap om man trenger det.
Klikk for å utvide …
Hva brukte du?<3
 
Jeg bruker det, og legen sa st sjansen for misdannelser er så liten. Og at det er bedre for meg, både de hjemme og babyen fortjener at jeg er frisk.
 
Mamsebams1 skrev:
Hva bruker du?<3
Klikk for å utvide …

Jeg bruker både Lamictal og fontex. Har lest masse om det på nett. Lege har også rådført seg med sykehuset, og har konkludert med at jeg kan amme også.
Vil berolige deg med at du lar legen avgjøre, bestill deg time i morgen hvis de har åpent. Det er så viktig at du har det bra akkurat nå, både for deg og de rundt deg.
 
Jeg har gått på zoloft. Fikk skikkelig fødsels angst etter sist. Var utrolig redd for at det skulle skje noe med frøkna mi. Dårlig samvittighet for at jeg ga liv til ei som kom til å dø en gang alikevel. Sliter med dødsangst. Og har lei meg for at jeg ikke kunne få hele livet mitt med hu. Helt dumt å tenke sånn. For er jo så kjempe glad i hu og ville jo ikke vært uten. Og alltid ønsket meg barn. Men dårlig samvittighet for at jeg ikke fikk barn tidligere. Vil bli fulgt opp nøye nå så vi forebygger slikt før ny baby kommer. Og jeg gleder meg til å kunne gi hu en lillesøster eller bror når frøkna mi var 5 mnd ble jeg lagt inn med alvorlig blodforgiftning og lagt i respirator, og holdt på å dø. Hu bodde 3 uker til mora mi. Så sliter litt med dette ennå. Men er så glad jeg har fått denne muligheten til å få en unge til❤️
 
Spent.no skrev:
Jeg trappet ned. Har fulgt nedtrappinggsplan. Grunnen til jeg er usikker på lege er at jeg klarer fint å ta meg av dattra mi og usikker om det er hormonene som gjør at jeg føler meg deppa
Klikk for å utvide …

Svangerskapet er den perioden i livet man er mest utsatt for angst og depresjoner. Jeg ville virkelig tenkt meg godt om før jeg slutta. Og jeg ville hvertfall ikke nølt med å snakke med lege/psykiater når du selv sier du er usikker på om du burde slutte. Mulig du greier å ta vare på mann og barn NÅ, men hva om det bikker over? Det kan bli skikkelig tøft for både deg og spesielt barnet du har fra før. Jeg ville absolutt ha snakka med noen om det!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp