antidepressiva og amming

alexalo

Flørter med forumet
Jeg har gått på cipralex 15 mg i 3 år før jeg ble gravid. Jeg valgte å slutte med medisinene da jeg fant ut av graviditeten for jeg ville ikke ha det på min samvittighet hvis barnet ble påvirket av medikamentet. 
Jeg var vel ikke akkurat "frisk" da jeg sluttet og har hatt et ganske tøft svangerskap med mørke dager og mye angst. Jeg har heldigvis fått mye støtte fra familien min og samboeren min som har hjulpet meg gjennom de verst dagene men merker at grensa snart er nådd. Jeg er bekymret for hvordan jeg skal takle fødselen psykisk og ikke minst alt etter fødselen. 

Har lest en del på nettet om det å gå på medikamenter og amming men jeg synes jeg ikke får noe konkret svar fra disse nettdoktorene..
Jeg synes de sier ja til alt jeg... Ja, du kan ta antidepressiva men det går i morsmelken og barnet kan bli påvirket.. men hvis du trenger det så må du ta det..
Jeg synes det er et vanskelig valg.
Hvem skal jeg velge å prioritere??
Megselv eller barnet?
Jeg føler meg så utrolig egoistisk hvis jeg starter og påfører barnet mitt medisiner hun ikke har bruk for. Jeg vil ikke at hun skal bli apatisk og følelsesløs bare fordi jeg ikke klarer å håndtere mine følelser..
men de sier jo at det beste for barnet er at mor har det bra og hvis mor er såpass dårlig så burde hun ta medisiner..

jeg synes det er et vanskelig valg.. 

noen tanker om dette?
 
Ta kontakt med føden og hør med legene der. Det gjorde psykiateren min for meg og fikk til svar at de medisinen som jeg ønsket å bruke ( buspiron for angst og vallargan for søvn) var helt trygge å bruke, i moderate doser. Lykke til
 
Back
Topp