Anser du deg selv som en streng forelder?

Nja :p Jeg er nok strengere enn mange andre :p Men føler meg ikke superstreng :p
 
Vel, jeg setter grenser og er konsekvent på de tingene som er viktige for meg, men føler sjelden jeg er så streng egentlig.. men når han sparker meg på stellebordet, DA blir jeg streng :p
 
Jeg vil ikke si jeg er streng. Men er tydelig og konsekvent på de kampene som jeg velger. Mener det er viktig med grensesetting og folkeskikk. Men jeg er også en leken mamma som legger tilrette på barnas premisser. Så er ikke noe pekefinger mamma
 
En mellomtid. På enkelte områder er jeg streng, mens med andre ting tar jeg ikke så tungt. Velger mine kamper + at de skal kunne oppføre seg med normal folkeskikk;)

Sign. Jeg er bestemt der jeg anser det som nødvendig, men ikke på Tante Sofie-måten :)
 
Ja, men målet er ikke å være streng bare for å være streng. Jeg mener det er viktig med klare grenser og forventninger slik at barn forstår hva som er greit og ikke. Synes det er viktig både for sikkerhet (f.eks. å skjønne at om mor eller far sier "Ikke ta på den varme ovnen" så er det faktisk viktig) og for allmenndannelsen (f.eks. å være alminnelig høflig).
 
Syns ikke det. Jeg velger mine kamper, og kan fore litt på enkelte ting. Og noen ting er det ikke vits i å diskutere med meg ;) mas etter å kjøpe ting på butikken feks ;)
 
Regler og faste rammer skaper trygghet og uforesigbarhet. Vi er strenge på en mild og rettferdig måte :)
 
Nei.
Jeg oppdrar ungene våre på vår måte. Som er helt ulik måten naboen oppdrar sine. Og det er helt greit, både vi og naboen har høflige unger som hilser og sier takk og antagelig kommer til å klare seg utmerket ute i verden når de blir større.

Men jeg vet at nevøene mine syns jeg er streng som sier nei til å hoppe i sofaen eller kline sjokolade i gardinene. Det får de heller gjøre hjemme [emoji23]
 
Jeg er nok litt streng fordi jeg selv hadde lite regler selv som barn og ble servert alt på ett sølvfat. Føler at jeg fikk lite utbytte av det senere i livet og ønsker annerledes for mitt/mine barn.

Jeg syns det er viktig at barn blir selvstendig og har trygge rammer rundt seg. Hjelper på selvbilde og lærer barna å må jobbe for å komme seg fram i livet.
 
Jeg er opptatt av at barn trenger faste rammer og tydelige regler. Dette for barnets eget beste. Jeg ser på meg selv som tydelig og rettferdig, og er opptatt av at handling og konsekvens skal ha en sammenheng. Jeg liker ikke konsekvenser som «du syklet uten hjelm, da får du ingen lørdagsgodt» fordi lørdagsgodtet ikke har noe med saken å gjøre.
Ellers er jeg mild og god, og jeg tror vi har en fin balanse hjemme hos oss :)
 
Jeg velger mine kamper.
Men er nok litt streng, ang enkelte ting.
Ikke vært noe problem da ungene ikke krangler på det.
Jeg liker faste rammer og planlegging.
Ungene liker å ha faste ting og vet hva neste ting på planer er.
Blir kvelds rutiner annerledes merker de det fort og det blir surmuling.
 
Er ikke spesielt streng men jeg krever mye av dem, å dem vet at om beskjeder ikke følges får det konsekvenser.
 
Jeg er opptatt av at barn trenger faste rammer og tydelige regler. Dette for barnets eget beste. Jeg ser på meg selv som tydelig og rettferdig, og er opptatt av at handling og konsekvens skal ha en sammenheng. Jeg liker ikke konsekvenser som «du syklet uten hjelm, da får du ingen lørdagsgodt» fordi lørdagsgodtet ikke har noe med saken å gjøre.
Ellers er jeg mild og god, og jeg tror vi har en fin balanse hjemme hos oss :)

Kan signere denne og et par andre til i denne tråden.

Det å gi barnet gode forklaringer på handlinger og konsekvens, mener jeg er helt vesentlig for at de selv skal forstå seg selv i forhold til andre. Selv når barnet har handlet på en imponerende måte, så spør jeg ham hvilke tanker han hadde og hvorfor han valgte som han gjorde. Man skal lære av det positive man gjør også, ikke gå i salaten og fortelle hva som hele tiden er galt!

Refleksjon over egen fremtreden er aldri for tidlig å begynne med, i milde former.
Forklare, lytte og diskutere følelser. Sette tydelige grenser, oppnå en felles enighet og kjærlighet gir tilbakevendende strukturer og dermed trygge omgivelser. Da kommer selvstendigheten, tror jeg. Da vil barnet tenke mer konsekvent og handle utfra dette.
 
Kan signere denne og et par andre til i denne tråden.

Det å gi barnet gode forklaringer på handlinger og konsekvens, mener jeg er helt vesentlig for at de selv skal forstå seg selv i forhold til andre. Selv når barnet har handlet på en imponerende måte, så spør jeg ham hvilke tanker han hadde og hvorfor han valgte som han gjorde. Man skal lære av det positive man gjør også, ikke gå i salaten og fortelle hva som hele tiden er galt!

Refleksjon over egen fremtreden er aldri for tidlig å begynne med, i milde former.
Forklare, lytte og diskutere følelser. Sette tydelige grenser, oppnå en felles enighet og kjærlighet gir tilbakevendende strukturer og dermed trygge omgivelser. Da kommer selvstendigheten, tror jeg. Da vil barnet tenke mer konsekvent og handle utfra dette.

Veldig godt poeng!
 
Nei synes ikke jeg er så streng. Jeg er bestemt og har regler og de må holdes:)
 
Både og. Jeg er slepphendt på noe, og streng på annet. 9åringen syns nok jeg er den strengeste i hele verden :p
 
Strengere enn mannen, men vil si jeg er sånn bitte litt over gjennomsnittet streng :p
 
Back
Topp