Hei, alle sammen!
Jeg lurte litt hva slags tanker dere har om å "annonsere" barnet som er på vei?
Selv vil jeg gjerne markere det litt, ikke noe stort, men iallefall et bilde på instagram eller noe sånt.
Men når forteller man og deler man det??
Ser veldig mange som gjør det så fort de har kommet til uke 12 og har tilogmed sett noen som har delt det enda tidligere.
Men jeg kunne nå tenke meg å fortelle, jeg er 16 uker på vei, vi fikk se hjertet slå senest på lørdagen som var. Vi har vært på ultralyd to ganger (begge ganger på legevakt pga sykdom), og ingen har nevnt noe om noe abnormalt, men ingen har skikkelig gått over hele kroppen til fosteret og virkelig sett etter heller.
Så nå er jeg og min samboer litt uenige, han mener vi skal vente til etter ultralyd å fortelle, noe som har vært helt greit frem til nå.
Jeg har nemlig begynt å tenke mer og mer at dersom vi skulle få dårlige nyheter på ultralyden og vi ikke fullfører svangerskapet så vil ikke jeg at det skal være noen stor "stygg" hemmelighet. Og jeg vil heller ikke dele de bra og dårlige nyhetene samtidig. Om det skulle være noe galt fortjener det barnet like mange gode tanker som noen annen. Jeg vil at andre også skal føle glede over han/hun og ikke bare vi og foreldrene mine, selvom det så bare skulle være for en liten stund. Jeg vil da nemlig alltid mangle et barn, og det er da ingen skam selvom det barnet aldri ble født og jeg aldri fikk møtt han/henne. Jeg kommer til å være like mye englemamma uansett.
Jeg tror selvsagt ikke at noenting er galt, men jeg behøver bare noen synspunkter her??? Samboer ble nemlig sur på meg når jeg tok det opp...
Når skal man dele sånt??
Jeg lurte litt hva slags tanker dere har om å "annonsere" barnet som er på vei?
Selv vil jeg gjerne markere det litt, ikke noe stort, men iallefall et bilde på instagram eller noe sånt.
Men når forteller man og deler man det??
Ser veldig mange som gjør det så fort de har kommet til uke 12 og har tilogmed sett noen som har delt det enda tidligere.
Men jeg kunne nå tenke meg å fortelle, jeg er 16 uker på vei, vi fikk se hjertet slå senest på lørdagen som var. Vi har vært på ultralyd to ganger (begge ganger på legevakt pga sykdom), og ingen har nevnt noe om noe abnormalt, men ingen har skikkelig gått over hele kroppen til fosteret og virkelig sett etter heller.
Så nå er jeg og min samboer litt uenige, han mener vi skal vente til etter ultralyd å fortelle, noe som har vært helt greit frem til nå.
Jeg har nemlig begynt å tenke mer og mer at dersom vi skulle få dårlige nyheter på ultralyden og vi ikke fullfører svangerskapet så vil ikke jeg at det skal være noen stor "stygg" hemmelighet. Og jeg vil heller ikke dele de bra og dårlige nyhetene samtidig. Om det skulle være noe galt fortjener det barnet like mange gode tanker som noen annen. Jeg vil at andre også skal føle glede over han/hun og ikke bare vi og foreldrene mine, selvom det så bare skulle være for en liten stund. Jeg vil da nemlig alltid mangle et barn, og det er da ingen skam selvom det barnet aldri ble født og jeg aldri fikk møtt han/henne. Jeg kommer til å være like mye englemamma uansett.
Jeg tror selvsagt ikke at noenting er galt, men jeg behøver bare noen synspunkter her??? Samboer ble nemlig sur på meg når jeg tok det opp...
Når skal man dele sånt??
Last edited: