Angsten tar overhånd

Ektevanilje

Flørter med forumet
Jeg er så ufyselig redd! Redd for at dette skal gå galt igjen. Plutselig er ikke puppene ømme lengre. Trøttheten forsvant. Magesmertene er der, stingene i siden. Utflod med litt rosa "detaljer" igår.
Jeg vil være kvalm. Jeg vil ha lyst på noe som ikke er helt meg. Jeg vil ha flere symptomer!
Hcg-nivået i forrige uke var fint. Har vært og målt igjen idag. Får svar på tirsdag. Det skal bli en nervepirrende helg. Klarer ikke roe meg ned. Har klart å overbevise meg selv om at denne gangen går det ikke bra. Samboer er positiv, som alltid. Han stryker meg over magen, og sier at dette kommer til å gå bra. Hvordan skal jeg holde ut helt til uke 12, når jeg bare er halvveis nå?
Dagens klaging. Skulle virkelig ønske at noen kunne fortelle meg at dette kommer til å gå helt fint. At i mai blir vi foreldre. Men...

Noen som kjenner seg igjen, men som kanskje ikke tørr å si det så veldig høyt?
 
Jeg er livredd for at dette ikke skal gå bra.. Har ømme bryst og stikking nederst i magen, men i går kom det litt blod på papiret etter dobesøk og jeg klarer ikke roe meg ned. Har blitt henvist til tidlig ul da jeg ikke vet hvor langt jeg er på vei, så krysser fingrene for at jeg får svar fort!! Skjønner godt at du er redd, men sier som min beste venninne sa til meg i går; mister du, er det en grunn til det, da var kanskje ikke alt slik det skulle være, og dere får sette i gang prøvingen igjen :) Hun har selv mistet og vet følelsen, men har etter det fått en nydelig gutt :)
 
Hadde en MA i desember i fjor, så det er vel mye av grunnen til at jeg er så redd.
Håper det går fint på UL for deg iallefall!
 
Kjipt å gå rundt å være så bekymret. Håper alt står bra til! *klem*
 
Det kommer en bølge farende over stadig vekk, dette er lissom for godt til å være sant. Samtidig så tenker jeg at går det ikke så går det ikke, det er ikke noe jeg får gjort noe med fra eller til, da er det "bare" å prøve på nytt igjen.
Jeg tror ikke det er noe positivt for graviditeten å gå rundt å engste seg og være bekymret, derfor så prøver jeg så godt jeg kan å senke skuldrene og riste disse fæle tankene av meg.
 
Jeg tror egentli ikke jeg har noen grunn til å være bekymret, slik mange av dere over har, men jeg er det allikevell.
Siden dette ikke var heeeelt planlagt, så er jeg litt usikker på hvor langt jeg er på vei, og jeg har drukket noe vin, og det er forferdelig å tenke på!
Men får jo ikke tidlig ul fordi ...

Så jeg skjønner veldig godt hvorfor du har det slik som du har det.
 
Dette barnet er så veldig ønsket, så jeg er så redd for å miste. Når kvalmen er her så banner jeg, når den er borte så savner jeg det. Jeg er ikke halveis engang til 12 uker. Du er ikke alene om det her!
 
Jeg er så kjent med følelsen men prøver alikevell innimellom å tenke positive tanker.
For meg går det ikke opp mer at jeg har mistet fordi det sikkert var noe feil med babyen.
Nei jordmora sa torsdag at hun var i sjokk da hun hørte at jeg hadde mistet IGJEN i august, fordi alt så bare kjempebra ut på UL 2 uker før. Så noen ting er bare ikke å forklare synes jeg!
Så jeg kan ikke så mye med det at folk sier at det er en mening med å miste....

Men til deg, selv om vi har mistet før, trenger det ikke å skje igjen, og symptomer kan komme og gå sa jordmora. Jeg har ikke mange symptomer, trøtt, ømme pupper og mindre matlyst, men har jo sett et hjerte banke torsdag!
Vi MÅ bare prøve å ha positive tanker kjære deg, selv om vi har følelsen at alt går feil hele tiden.......
 
Har det på veldig samme måte.. 
Er livredd da jeg har mistet noen ganger før, sist gang var i Mai., Vi har så utrolig ønske om et barn til nå.. At dette er et etter lengtet barn. 

Håper så utrolig mye på at dette har gått bra.. Krysser fingrene for oss her inne. 

Må si jeg prøver så godt jeg kan å tenke positivt. fått masse positiv energi i dag :)
 
Back
Topp