Angsten er tilbake

Juni16+desember18<3

Glad i forumet
vet ikke helt hvor jeg skal starte.. Kort fortalt har jeg slitt med sterk sosial fobi i nesten 6 år før jeg ble gravid. Fikk behandling og tok kontrollen igjen sakte men sikkert iløpet av det siste året. Gikk da på Cipralex, men sluttet brått med dette når jeg fant ut jeg var gravid. Oppi det hele har jeg også en litt kranglete helse som har satt noen hindre for meg. Har akkurat begynt i arbeidsutprøvning 2 dager i uka, og har legetimen støtt og stadig, på grunn av stoffskiftet, vanlige kontroller og akupunktur for ryggen. Siste ukene har plutselig angsten kommet tilbake. Hatt minst en episode hver dag hvor jeg virkelig kjenner det. Det startet under en akupunktur time og har blitt verre hver gang etter. Sluttet med dette. Men kjenner jeg er på vei godt ned i kjelleren nå. Vil ikke det! Jeg hadde jo endelig kontroll over dagene mine og da er det så vondt å kjenne på dette igjen. :( Har prøvd å ta det opp med samboeren min som bare prøver å finne en årsak (det er bare hormoner, det går over....)og ikke hører meg, prøvd legen som ikke tok det til seg i det hele tatt. Virker som alle er så stressa nå opptil jul at de ikke har tid til at jeg er dårlig igjen..prøver å late som ingenting, men har mest lyst til å bare grave meg ned å hoppe over hele jula. Er 14 uker på vei nå og eneste jeg hører er hvor mye vi er invitert til i jula og alle som sitter å prater om hvor koselig det er med dette barnet. Og ikke misforstå, jeg gleder meg til å bli mamma, men skal det bety at jeg ikke får lov til å være Neffor?

Det her ble mye på en gang, men vet ikke helt hva jeg skal gjøre for å komme opp igjen!
 
Hoff, hvordan har det gått med deg? Man er som regel til plage for andre når man ikke er A4 har jeg merket. Eller, verst er det kanskje psykisk. Men å ignorere dette vil ikke hjelpe. Håper du har blitt tatt på alvor nå.
 
Hoff, hvordan har det gått med deg? Man er som regel til plage for andre når man ikke er A4 har jeg merket. Eller, verst er det kanskje psykisk. Men å ignorere dette vil ikke hjelpe. Håper du har blitt tatt på alvor nå.
Hei. Det går. Har endelig fått kranglet meg til timer hos psykolog igjen selv om legen helst ville starte meg på cipralex igjen og syntes jeg var dum når jeg sa nei... Har faktisk ikke tenkt å gjøre noe som kan risikere barnet mitt!
Har veldig lyst til å bare reise bort en ukes tid, helt alene. Blir så sliten av å ha folk rundt meg hele tiden. Og uansett hvor glad jeg er i ham hjelper det ikke at sambo har gått hjemme i 3 mnd nå... Skal ikke være lett. Gleder meg til hverdagen igjen nå, så folk har andre ting å oppta seg med:) og nå bare en uke til oul så det vil forhåpentligvis hjelpe litt på humøret :)
 
Hei. Det går. Har endelig fått kranglet meg til timer hos psykolog igjen selv om legen helst ville starte meg på cipralex igjen og syntes jeg var dum når jeg sa nei... Har faktisk ikke tenkt å gjøre noe som kan risikere barnet mitt!
Har veldig lyst til å bare reise bort en ukes tid, helt alene. Blir så sliten av å ha folk rundt meg hele tiden. Og uansett hvor glad jeg er i ham hjelper det ikke at sambo har gått hjemme i 3 mnd nå... Skal ikke være lett. Gleder meg til hverdagen igjen nå, så folk har andre ting å oppta seg med:) og nå bare en uke til oul så det vil forhåpentligvis hjelpe litt på humøret :)
Støtter deg i den, så lenge dette ikke blir for vanskelig å takle for deg så er det best å ikke bruke slike medisiner.
Mennesker tapper en gjerne for krefter, og jeg kjenner godt på behovet for å være alene. Bare reise vekk og ikke stå til ansvar for noe eller noen.
 
Støtter deg i den, så lenge dette ikke blir for vanskelig å takle for deg så er det best å ikke bruke slike medisiner.
Mennesker tapper en gjerne for krefter, og jeg kjenner godt på behovet for å være alene. Bare reise vekk og ikke stå til ansvar for noe eller noen.
Ikke sant! Men man kan liksom ikke gjøre det heller. Og hvor skulle jeg gjort av meg? Vurderte å leie en liten hytte på fjellet et sted. Dra opp alene og fyre i peisen og være bare meg en helg, men det går liksom ikke det heller. Forslag?
 
Ikke sant! Men man kan liksom ikke gjøre det heller. Og hvor skulle jeg gjort av meg? Vurderte å leie en liten hytte på fjellet et sted. Dra opp alene og fyre i peisen og være bare meg en helg, men det går liksom ikke det heller. Forslag?
Hva med en helgetur en plass? Hotell, spa, middag ute? Mange folk rundt deg, men du forsvinner i mengden.
 
Høres ikke så ille ut nei:) bare redd jeg ikke skal klare på grunn av den forbanna angsten. .. hmm. Blir vertfall litt bedre når han her hjemme begynner i jobb til mandag. Da har jeg meg tid fra 8 til 16 :)
 
Hei!
Tipser deg om å ta dette med jordmor/helsestasjonen. De er flinke til å henvise videre, og man trenger sjelden "krangle" med dem.
Det er ikke uvanlig at angsten blusser opp igjen under svangerskap. Når det er sagt er det fortsatt veldgi ubehagelig, man vil jo ikke ha angsten der!
Det er flott at du er oppmerksom på at det er slik, og jeg råder deg til å være åpen og ærlig om det hos lege/hs. Det har blitt mye mer fokus på psykisk helse i svangerskapet, så det er hjelp å få.
Du er sterk, ikke gi deg!
*sender deg en klem*
 
Hei!
Tipser deg om å ta dette med jordmor/helsestasjonen. De er flinke til å henvise videre, og man trenger sjelden "krangle" med dem.
Det er ikke uvanlig at angsten blusser opp igjen under svangerskap. Når det er sagt er det fortsatt veldgi ubehagelig, man vil jo ikke ha angsten der!
Det er flott at du er oppmerksom på at det er slik, og jeg råder deg til å være åpen og ærlig om det hos lege/hs. Det har blitt mye mer fokus på psykisk helse i svangerskapet, så det er hjelp å få.
Du er sterk, ikke gi deg!
*sender deg en klem*
Takk:) fått time til samtale hos psykolog nå om en uke. Så satser på at det hjelper, vil jo helst klare uten hjelpemidler i svangerskapet.
 
Back
Topp