angst

[malrodien]

fikk helt angst i dag, etter at vi kjøpte bilsetet til babyen.. allt blir liksom så virkelig nå. endte med at jeg lå i sengen i 2 timer å grein mens samboeren prøvde å trøste meg.. fikk helt panikk.. fikk liksom ikke lyst til å gå gravid noe mere eller det å få barn.
 
 syns tiden går litt for fort nå. vet ikke om jeg er klar lengre til å få barn. gruer meg ikke til fødselen, men til å holde han etterpå. hva skal jeg gjøre med det barnet. redd for at jeg skal glemme det igjen ett sted, legge meg åppå det eller ikke fortså at det vil ha mat.
 
hysterien har roet seg litt nå, men det var helt grusomt å tenke sånt.

 

[Nøste77]

Du er ikke alene......som om det er noen trøst egentlig [8|] Jeg tenker på hva skjer om jeg plutselig blir sittende alene med ho? Tenk om jeg ikke våkner om natta når ho griner!!!? Tenk om jeg glemmer ho vekk så ho ikke får nok mat!!!? Tenk om ho ikke liker meg!!!? Tenk om jeg ikke forstår ho......
Men vi skal nok klare det alle sammen [;)] Jeg er heller ikke redd for fødselen. Jeg gleder meg faktisk. Høres teit ut, men det er sant! Men det varer sikkert ikke lenger enn til når smerten setter inn kan jeg tenke meg [8D] 
Stå på og tenk positivt [:D]

 

[malrodien]

snakka med veninna mi om det. og hu roet meg veeeldig ned. hu sa at hu selv hadde tenkt det samme da hu var gravid. men at det blir helt anderledes når man faktisk får barnet. som hu så fint sa det: det kommer helt av seg selv det. og jeg tror på hu da ja.. for hu hadde omtrent aldri tatt i et barn før hun fikk selv[:)]

 

[malrodien]

til oss var det jo ikke planlagt en gang. samboeren min ble veldig redd da jeg ble gravid og viste null glede. (han reaksjon var at jeg skulle ta abort) men da ville ikke jeg. nå er det omvendt.. jeg er råå redd mens han sitter bare å gleder seg. han er jo helt oppi det. skulle ønske jeg kunne klare å glede meg slik som han gjør nå. eneste han snakker om er at han skal bli pappa og at han gleder seg til å ha ansvar for et lite nytt menneske...

 

[lenemor]

klart dette er skummelt og rart - vi vet jo egentlig ikke hva vi går til... men jeg er overbevist om at rollen som mor kommer av seg selv når vi plutselig står der med en liten en i armene... frem til da skal jeg nok få hetta noen ganger til ja...

 

[malrodien]

det er godt å høre at flere som går gjennom det samme. sikkert hormoner som setter i gang dette. men tror nesten at det blir litt mye baby noen ganger. han har jo ikke kommet enda, men like vel har han et eget rom![;)]

 

[gakka]

Når jeg fikk min første tok det en stund før jeg forstod alle signaler fra beibisen ja. Er ikke enkelt å vite om den er sulten, trett, ny bleie eller rett og slett bare selskapssyk. Men det gikk egentlig ganske fort å bli kjent med han.
Egentlig tror jeg det er greit at man får være så mye alene med babyen som mulig ihvertfall den første uken hjemme. Dette for å slippe de uavbrutte kommentarene fra mor, svigermor og ellers venner som har fått barn som faktisk fikk meg til å føle meg som en dårlig mor.
"har du nok melk?"
"er han ikke sulten?"
Ja det gikk stort sett på kommentarer rundt at beibien var sulten hver gang det kom en lyd fra han. 
Gruer meg litt til denne innkjøringsperioden nå igjen jeg. Nå er det to stykker som skal ha nok melk osv.
 
Jeg hadde alltid de små i seng inne på mitt soverom den første tiden. Jeg følte det egentlig som om jeg sov med ett øye åpent. Ved den minste bevegelse eller lyd oppi der så spratt jeg opp for å se. Det var egentlig veldig slitsomt, men føltes trygt for meg uansett å ha babyen så nær. Tror nok jeg kommer til å flytte de over til eget soverom tidligere denne gangen så jeg ikke sliter meg ut helt. 
 
Gleder meg noe utrolig til tiden er inne og jeg har blitt mor igjen. 

 

[anjuk]

jeg synes det var tungt å bli mor første gang....hadde det fint undr graviditeten, men klarte ikke helt å glede meg da hun lå i armene mine....det vr tungt i begynnelsen, våkenetter, bleieskift, fikk ikke tid til meg selv mere liksom....MEN, det gikk relativt fort over, og fra da av har jeg baaaaaare frydet meg over mammarollen.Glerder meg masse til denne gangen, selvom jeg er klar over at det ikke bare blir lett. Men morsrollen er herlig!!!!Og DU kommer til å bli en herlig mor!!!

 

[Almyrida81]

Kjenner meg absolutt igjen i det der.. Jeg tenker mye på om vi kommer til å klare dette, og åssen veit jeg at han skal ha mat, eller åssen veit jeg hvorfor han griner osv.. Men det er nok bare en periode vi trenger på å bli kjent med hverandre.. [:D]
Tenk på ALLE de som har klart det før oss da..!!