Som du sier ja, på godt og vondt. Man føler seg heldigvis kanskje litt mindre alene om ting. Utrolig fint at folk ønsker å dele erfaring og tanker. Det er godt å få luftet, og godt å få svar. Men også trist å lese på andres vegneHar gradvis sneket seg på en følelse av angst her. Kjenner meg litt utenfor meg selv akkurat nå og finner ikke roen. Tar meg i å dissosiere en del på dagtid, blir helt passiv og handlingslammet. Når ungene er hjemme på ettermiddagen går det i stresspising og scrolling. Rett og slett for mange tanker som surrer om det kommer til å gå bra eller ikke. En ting er bekymringen for spontanabort, men tanken på at det skal skje på nytt at fosteret har en alvorlig diagnose… det har tatt litt overhånd de siste dagene. Prøver så godt jeg kan å tenke rasjonelt og akseptere at jeg ikke har kontroll, men det er lettere sagt enn gjort. På godt og vondt å lese at flere er i samme båt. Ønsker ingen slike bekymringer, men setter veldig pris på alt dere har delt og muligheten for å dele selv![]()

