Angst

[Håpfor2020]

Hei, mistet min første spire i oktober/november. Startet med bittelitt brun utflod da jeg var 6+3 også økte det betraktelig med blod i et par dager før det ble en spontanabort et par dager senere. Nå er jeg 6+1 og er så angstfull ovenfor å miste igjen i disse tider. Ser flere inne her på forumet mister nå i uke 6. Sist gang hadde jeg en følelse på at noe var galt da jeg ikke kjente noe til graviditetssymptomer, dette svangerskapet har jeg gått kvalm konstant siden uke 4.
har konstant mareritt om at hcg synker, og at jeg mister. Noen tips til hva man kan gjøre for å ikke tenke så mye på det å miste første trimester?

 

[isks90]

Har ingen gode tips dessverre, men føler med deg.
Jeg har ikke mistet, men har en ekstremt dårlig følelse denne gangen. Hatt det de siste ukene. Jeg har blødd litt i noen dager, men ikke siden fredag. Jeg er så redd for MA uten at jeg vet hvorfor.. jeg er ekstremt urolig, og føler at noe er galt. Symptomene har også vært mer eller mindre fraværende den siste tiden..

 

[Håpfor2020]

Har ingen gode tips dessverre, men føler med deg.
Jeg har ikke mistet, men har en ekstremt dårlig følelse denne gangen. Hatt det de siste ukene. Jeg har blødd litt i noen dager, men ikke siden fredag. Jeg er så redd for MA uten at jeg vet hvorfor.. jeg er ekstremt urolig, og føler at noe er galt. Symptomene har også vært mer eller mindre fraværende den siste tiden..

har du blitt henvist til ultralyd? Jeg ble henvist sist når jeg hadde blødninger. Hvis du har sluttet å blø så er det jo et godt tegn! Da er det ikke SA. Føler med deg, det er så psykisk utmattende dette her..

 

[isks90]

har du blitt henvist til ultralyd? Jeg ble henvist sist når jeg hadde blødninger. Hvis du har sluttet å blø så er det jo et godt tegn! Da er det ikke SA. Føler med deg, det er så psykisk utmattende dette her..

Nei. Var hos legen på torsdag (vikarlege) og hun sa bare «det er ikke noe man får gjort så tidlig uansett». Det er jeg jo så klart klar over, men det hadde hjulpet å vite om det var liv der.. SA er det ikke, jeg frykter MA.

 

[Moonstone]

Nei. Var hos legen på torsdag (vikarlege) og hun sa bare «det er ikke noe man får gjort så tidlig uansett». Det er jeg jo så klart klar over, men det hadde hjulpet å vite om det var liv der.. SA er det ikke, jeg frykter MA.

Jeg har kun lyserosa utflod, men skal til legen imorgen og spørre om hun kan ta blodprøver og sjekke HCG-stigning. Er ikke sikkert at hun sier ja, men har tenkt å forklare henne hvor mye bekymringene tar overhånd og at det går veldig utover min hverdag. Håper at hun tar hensyn til det. Skal du ha TUL?

 

[Moonstone]

Hei, mistet min første spire i oktober/november. Startet med bittelitt brun utflod da jeg var 6+3 også økte det betraktelig med blod i et par dager før det ble en spontanabort et par dager senere. Nå er jeg 6+1 og er så angstfull ovenfor å miste igjen i disse tider. Ser flere inne her på forumet mister nå i uke 6. Sist gang hadde jeg en følelse på at noe var galt da jeg ikke kjente noe til graviditetssymptomer, dette svangerskapet har jeg gått kvalm konstant siden uke 4.
har konstant mareritt om at hcg synker, og at jeg mister. Noen tips til hva man kan gjøre for å ikke tenke så mye på det å miste første trimester?

Jeg har ingen gode tips, men vil si at jeg føler veldig med deg. Det er tøft å ha det slik. Jeg har ikke mistet før, og dette er min første. Likevel har jeg mange av de samme følelsene. Når man leser på forumet så synes jeg det ofte virker som det er mange som har mistet og mistet flere ganger og det er lett å bli redd. Samtidig så tenker jeg det er veldig få som ville skrevet «Jeg er gravid og har aldri mistet før». Så man får kanskje litt skjevt bilde av det, men er jo slik at det ofte også går veldig bra. Jeg leste også et sted at om man kun hadde hatt en SA før så var det ikke noe økt risiko for å få det igjen. Vet ikke om det er så mye til hjelp da. Kan uansett dele litt av det jeg gjør som hjelper meg litt. Jeg synes det er godt å ha noen kortsiktige milepæler jeg kan se frem til. Tok min første digitale 4+1 og da fikk jeg 1-2 uker. Bestemte meg for å ta neste digitale ved 6+1 for å bekrefte at jeg fortsatt var gravid og at antall uker hadde økt. Dette var noe kortsiktig jeg kunne glede meg til og telle ned til. Om resultatet var veldig annerledes enn det jeg forventet kunne jeg ha kontaktet fastlegen. Når jeg var rundt 5+0 bestilte jeg en privat TUL som skal være 8+1. Nå er jeg 7+0 og har noe å glede meg til om en uke som er håndfast. Det er også viktig for meg at jeg prøver å være litt tålmodig og ikke gjøre ting for tidlig slik at jeg heller ikke skremmer meg selv. Derfor jeg valgte å ikke ta den siste digitale med en gang, i tilfelle den ikke viste 3+, og ikke ta TUL nå på 7+1, selv om jeg har veldig lyst, i tilfelle jeg er kortere på vei enn det jeg tror og ikke får se hjertet banke. Etter TUL 8+1, skal jeg vurdere om vi vil bestille en til (sannsynligvis til uke 12) så har jeg et annet mål å se frem til. Blir litt ekstra penger, men kan ikke roe meg ned om jeg må vente helt til OUL.

Ellers så hjelper det meg masse å ha noen å snakke med. Noen ganger er det nok å kunne anerkjenne at man har disse bekymringene og at det bare må være sånn en stund. Men å få litt forståelse for situasjonen hjelper for meg hvertfall. Jeg og mannen prøver også å gjøre både praktiske ting og hyggelige ting for å få tiden til å gå. Vi rydder mye og gjør plass til babyen, ser på apper sammen for å se på babyens utvikling, har filmkvelder. Det neste er at jeg skal prøve å gå litt turer ute og gjøre avtaler med venner. Håper at ting blir litt lettere for deg etter hvert!

 

[isks90]

Jeg har kun lyserosa utflod, men skal til legen imorgen og spørre om hun kan ta blodprøver og sjekke HCG-stigning. Er ikke sikkert at hun sier ja, men har tenkt å forklare henne hvor mye bekymringene tar overhånd og at det går veldig utover min hverdag. Håper at hun tar hensyn til det. Skal du ha TUL?

Pr nå ingen tul. Skal ta hcg mandag, onsdag og fredag tenker jeg. Så får jeg håpe det stiger fint og jeg roer ned litt.. skal til fastlegen min helt i starten av februar, så håper jeg kan henvises da i alle fall.

 

[Ferny]

Jeg har ingen gode tips, men vil si at jeg føler veldig med deg. Det er tøft å ha det slik. Jeg har ikke mistet før, og dette er min første. Likevel har jeg mange av de samme følelsene. Når man leser på forumet så synes jeg det ofte virker som det er mange som har mistet og mistet flere ganger og det er lett å bli redd. Samtidig så tenker jeg det er veldig få som ville skrevet «Jeg er gravid og har aldri mistet før». Så man får kanskje litt skjevt bilde av det, men er jo slik at det ofte også går veldig bra. Jeg leste også et sted at om man kun hadde hatt en SA før så var det ikke noe økt risiko for å få det igjen. Vet ikke om det er så mye til hjelp da. Kan uansett dele litt av det jeg gjør som hjelper meg litt. Jeg synes det er godt å ha noen kortsiktige milepæler jeg kan se frem til. Tok min første digitale 4+1 og da fikk jeg 1-2 uker. Bestemte meg for å ta neste digitale ved 6+1 for å bekrefte at jeg fortsatt var gravid og at antall uker hadde økt. Dette var noe kortsiktig jeg kunne glede meg til og telle ned til. Om resultatet var veldig annerledes enn det jeg forventet kunne jeg ha kontaktet fastlegen. Når jeg var rundt 5+0 bestilte jeg en privat TUL som skal være 8+1. Nå er jeg 7+0 og har noe å glede meg til om en uke som er håndfast. Det er også viktig for meg at jeg prøver å være litt tålmodig og ikke gjøre ting for tidlig slik at jeg heller ikke skremmer meg selv. Derfor jeg valgte å ikke ta den siste digitale med en gang, i tilfelle den ikke viste 3+, og ikke ta TUL nå på 7+1, selv om jeg har veldig lyst, i tilfelle jeg er kortere på vei enn det jeg tror og ikke får se hjertet banke. Etter TUL 8+1, skal jeg vurdere om vi vil bestille en til (sannsynligvis til uke 12) så har jeg et annet mål å se frem til. Blir litt ekstra penger, men kan ikke roe meg ned om jeg må vente helt til OUL.

Ellers så hjelper det meg masse å ha noen å snakke med. Noen ganger er det nok å kunne anerkjenne at man har disse bekymringene og at det bare må være sånn en stund. Men å få litt forståelse for situasjonen hjelper for meg hvertfall. Jeg og mannen prøver også å gjøre både praktiske ting og hyggelige ting for å få tiden til å gå. Vi rydder mye og gjør plass til babyen, ser på apper sammen for å se på babyens utvikling, har filmkvelder. Det neste er at jeg skal prøve å gå litt turer ute og gjøre avtaler med venner. Håper at ting blir litt lettere for deg etter hvert!

Jeg jeg skal også ha TUL neste mandag, er da 8+4. Lite symptomer annet enn at jeg er trøttere enn vanlig. Er livredd for MA. Har også bestilt til uke 13+4. Litt penger som du sier, men det hjelper på å roe ned en nervøs førstegangsgravid uten særlige symptomer på graviditeten!

 

[Moonstone]

Pr nå ingen tul. Skal ta hcg mandag, onsdag og fredag tenker jeg. Så får jeg håpe det stiger fint og jeg roer ned litt.. skal til fastlegen min helt i starten av februar, så håper jeg kan henvises da i alle fall.

Da krysser jeg fingrene for deg og håper på stigning! Oppdater gjerne om hvordan det går.

 

[Moonstone]

Jeg jeg skal også ha TUL neste mandag, er da 8+4. Lite symptomer annet enn at jeg er trøttere enn vanlig. Er livredd for MA. Har også bestilt til uke 13+4. Litt penger som du sier, men det hjelper på å roe ned en nervøs førstegangsgravid uten særlige symptomer på graviditeten!

Jeg også har veldig lite symptomer akkurat nå, og tenker hele tida på om jeg fortsatt er gravid. De fleste forsvant eller ble mye svakere. Nesten sånn at jeg begynner å bortforklare dem med andre ting når de oppstår for det virker ikke som de er så sterke lengre. Tror det er kombinasjonen av lite symptomer og lyserosa utflod som har gjort meg mest urolig. For hadde mer symptomer for 1-2 uker siden. Uansett spennende at vi skal ha TUL samtidig! Gleder meg til å høre hvordan det går

 

[Snykvit]

Har hatt to MA i 2019, så jeg er ikke superoptimistisk denne gangen heller. Skal ringe gyn i neste uke og avtale tul. Fikk direktenummeret til han som er gynekolog, så han sa sist MA at jeg skulle bare ringe han direkte neste gang jeg ble gravid, så skulle jeg få komme inn til tul når jeg var kommet til uke 8. Det er veldig betryggende.

 

[Ferny]

Jeg også har veldig lite symptomer akkurat nå, og tenker hele tida på om jeg fortsatt er gravid. De fleste forsvant eller ble mye svakere. Nesten sånn at jeg begynner å bortforklare dem med andre ting når de oppstår for det virker ikke som de er så sterke lengre. Tror det er kombinasjonen av lite symptomer og lyserosa utflod som har gjort meg mest urolig. For hadde mer symptomer for 1-2 uker siden. Uansett spennende at vi skal ha TUL samtidig! Gleder meg til å høre hvordan det går

Ja.. kjenner nesten ingenting lenger. Har egentlig aldri hatt spesielt med symptomer, kun PMS-symptomer. Jeg har ikke hatt blødning, men frykter MA hver dag. Kun en uke igjen nå! Vi får oppdatere her hvordan det går <3

 

[isks90]

Da krysser jeg fingrene for deg og håper på stigning! Oppdater gjerne om hvordan det går.

Det skal jeg så klart gjøre jeg vurderer sterkt privat tul i morgen, samtidig føler jeg ikke helt at jeg har råd til det nå.. men får se an utover kvelden. Grusomt å gå sånn å lure også :/

 

[Lilje92]

Hei, mistet min første spire i oktober/november. Startet med bittelitt brun utflod da jeg var 6+3 også økte det betraktelig med blod i et par dager før det ble en spontanabort et par dager senere. Nå er jeg 6+1 og er så angstfull ovenfor å miste igjen i disse tider. Ser flere inne her på forumet mister nå i uke 6. Sist gang hadde jeg en følelse på at noe var galt da jeg ikke kjente noe til graviditetssymptomer, dette svangerskapet har jeg gått kvalm konstant siden uke 4.
har konstant mareritt om at hcg synker, og at jeg mister. Noen tips til hva man kan gjøre for å ikke tenke så mye på det å miste første trimester?

Sniker fra juni Skjønner deg godt jeg, høres ut som meg egentlig! Jeg ble gravid i sommer, men mistet dessverre 6+0. Ble veldig lei meg og brukte et par uker på å komme meg, men var raskt klar for prøving igjen! Så ble jeg gravid igjen i september og ble selvsagt superglad, men også litt stresset, i og med at det ville bli tøft å tro at det skulle gå bra! Altså - nå er jeg snart 19 uker og alt ser veldig bra ut nå Det som hjalp meg gjennom de første ukene var:
* Tenke at dette faktisk er én av få ting i livet jeg IKKE kan kontrollere, jeg kan faktisk ikke gjøre NOE for at dette skal gå bra/dårlig annet enn å gi kroppen min det den trenger i form av næring og mosjon!
* Tenke at sannsynligheten for å miste gang nr 2 er IKKE høyere enn for å miste én gang, og det er jo relativt liten sannsynlighet for å miste etter uke 6 osv i utgangspunktet!
* Tenke på at den man mistet rett og slett ikke var levedyktig. Tenke på at vi har en fantastisk kropp som gjør det som er riktig!
* Bestilte tidlig ultralyd i uke 8 og uke 12, det var helt fantastisk å få se at alt stod bra til der inne underveis

Sier ikke at det er lett å ikke være bekymret, tro meg, jeg har vært bekymret! Og har grått før hver tul fordi jeg har trodd at alt går til helvete. Men, jeg prøver å bli flinkere til å krisemaksimere litt mindre og tenke at dette rett og slett er ute av mine hender egentlig Masse lykke til videre i svangerskapet! ♥

 

[isks90]

Jeg endte opp med å bestille tidlig UL i morgen!

 

[hani94]

Jeg endte opp med å bestille tidlig UL i morgen!

Tror pengene vil være 100% verdt det

 

[isks90]

Tror pengene vil være 100% verdt det

De vil vel egentlig være det uansett utfall

 

[hani94]

Jeg har heller ingen råd, er selv gravid for første gang og har mange av de samme følelsene som deg.
Den angsten for en SA/MA er helt grusomt intens, og det går ikke en dag uten at jeg gråter fordi jeg er sikker på det har gått til grunne... Det som skremmer meg mest med at «hvis det ikke går» er at vi må igang med enda en runde IVF og føler oss ikke så høy i hatten med at vi ikke får til å bli gravide naturlig
Det eneste som kanskje gjør meg litt godt er at sjansen for å miste er mindre enn sjansen for at det skal gå bra!! Det skjer, og når man leser på forum så virker ALT å være veldig vanlig. Men det er ikke så vanlig at ting ikke går bra og at hvis det faktisk går til grunne, så er det til det beste for fosteret og oss..

 

[_streken_]

Jeg sliter med nøyaktig det samme som deg. Er 7 (6+1) i dag.
Har vært så dum å teste masse med strips underveis, og synes ikke de har blitt sterkere. Klarte å slutte å teste noen dager, men tok en i går, og den syntes jeg var noe svakere enn de tidligere Da ble jeg ihvertfall stressa. Så jeg skrev til slutt til fastlegen min og bad om å få ta en blodprøve til, - tok den nå i morges. Må vel vente til i morgen med å få svaret, det blir noen seige timer...

Har ikke blødd eller noe, men de testene gir meg så mye usikkerhet og lager bare rot i hodet!

Har dessverre ikke noen gode råd til deg, for jeg er som du forstår, like bekymret for at det skal gå galt selv.
Tror jeg skal klare å slappe mer av hvis blodprøvene er normale og hvis/når jeg kommer til TUL i uke 9 og får se et bankende hjerte.