Angst

[Maddieh]

Om ca 4 uker, (lørdan den 14) skal jeg overlate min vakre lille baby til min manns bonusmor for noen timers eller dagpass.. Dette fordi jeg vil feire mannens bursdag med en velfortjent massasje til oss begge, og en sen lunch.
Godt mulig vi drar og henter Frøkna etter massasjen og før lunchen og tar hu med oss, må nesten se det an.
Poenget er.. Det blir første gang hu er uten en av oss. Vi har begge hatt noen timer uten henne, f eks fysio for meg, eller at hu må ett annet sted når jeg har andre avtaler. Eller mannen går ut og gjør noe, drar inn og handler, osv...

Jeg merker helt ekstrem angst og panikk over å skulle overlate hu til noen andre enn mannen min.
Jeg gruer meg så sykt.
En venninne var med oss i forrige uke for vi spiste lunch, og hun tok vogna i heisen mens vi tok rulletrappen og hun fant ikke den andre heisen så hun forsvant en liten stund (maks 2-3 minutter) og jeg merket angsten kom stigende.
Jeg liker virkelig ikke å være borte fra babyen min... Går greit når mannen har hu, men ellers er det helt forferdelig.
Så hvordan skal jeg klare dette? Flere som føler det på samme måte? Eller er jeg bare gal..

 

[Sylvanas]

Helt normalt å føle det slik, på samme måte som det er normalt å ikke føle det slik

 

[Greenmom]

Hvor gammel er barnet deres?

 

[Maddieh]

Hvor gammel er barnet deres?

9 uker 4 dager. 3 mnd og 1 dag når vi skal la bestemoren passe henne.

 

[FruMarihøne]

Har det helt likt! Skjønner deg godt.

 

[Greenmom]

9 uker 4 dager. 3 mnd og 1 dag når vi skal la bestemoren passe henne.

Det er ganske normalt så tidlig. Du må bare kjenne etter hvor lenge du er komfortabel med. Evt. Kanskje hun kan bli med dere å passe baby på venterom? Så er du ikke så langt unna.

 

[Klussedull]

Ikke uvanlig så tidlig! Var under en time på butikktur sammen med samboer mens farmor var med eldste når han var ca 9 uker, det var fysisk ubehagelig. Så lar meg ikke overtale til sånt enda Det gikk seg til

 

[Arktis]

Sånn hadde jeg det også Til tider enda mer ekstremt enn du beskriver her, jeg begynte å gråte da svigermor foreslo at den sovende babyen kunne bli liggende i annen etasje mens vi spiste middag. Første trilleturen med ham ble også en tårevåt affære, da jeg ble lei meg fordi han var så langt unna når han lå oppi vogna Kaaaan ha vært litt hormoner inne i bildet her også, hehe.
Mange har det sånn, og det går (heldigvis) over!

 

[Nanakorobi Yaoki]

Vi hadde/har ingen til å passe våre barn, så første gang de var alene uten en av oss var da de begynte i barnehagen (eldste var 20 mnd og yngste var 13 mnd). Det føltes veldig rart for oss foreldrene men gikk veldig fint for begge barna.

 

[Augustinaen]

Jeg vil ikke kalle det angst i mitt tilfelle, men jeg liker det ikke. Og dermed gjør jeg det ikke. Kanskje du må vurdere hvis avslappende massasjen blir hvis du ligger det med angst.. håper dere finner en løsning som er god for alle

 

[Veivalsa]

Om ca 4 uker, (lørdan den 14) skal jeg overlate min vakre lille baby til min manns bonusmor for noen timers eller dagpass.. Dette fordi jeg vil feire mannens bursdag med en velfortjent massasje til oss begge, og en sen lunch.
Godt mulig vi drar og henter Frøkna etter massasjen og før lunchen og tar hu med oss, må nesten se det an.
Poenget er.. Det blir første gang hu er uten en av oss. Vi har begge hatt noen timer uten henne, f eks fysio for meg, eller at hu må ett annet sted når jeg har andre avtaler. Eller mannen går ut og gjør noe, drar inn og handler, osv...

Jeg merker helt ekstrem angst og panikk over å skulle overlate hu til noen andre enn mannen min.
Jeg gruer meg så sykt.
En venninne var med oss i forrige uke for vi spiste lunch, og hun tok vogna i heisen mens vi tok rulletrappen og hun fant ikke den andre heisen så hun forsvant en liten stund (maks 2-3 minutter) og jeg merket angsten kom stigende.
Jeg liker virkelig ikke å være borte fra babyen min... Går greit når mannen har hu, men ellers er det helt forferdelig.
Så hvordan skal jeg klare dette? Flere som føler det på samme måte? Eller er jeg bare gal..

Tenker at dette er normalt og at du ikke behøver å være vekke fra babyen helt enda om det ikke kjnnes riktig