Angst

[Engstelig]

Jeg har veldig angst for telefonen og når noen ringer på. Jeg har slitt med angst i mange år, men sluttet på medisinene for det da jeg sluttet å jobbe (jeg hadde ikke noe overskudd mens jeg gikk på dem). Jeg går fortsatt på antidepressiva.

Problemet mitt er at jeg blir redd hver gang et telefonnummer jeg ikke kjenner ringer, og når det ringer eller banker på døren uten at jeg vet hvem det er, får jeg kjempevondt i magen og litt panikk. Jeg åpner aldri. Det er kanskje dumt, fordi da får jeg ikke vite hva det gjelder, men jeg greier ikke å gå bort til døra fordi jeg er så redd.

I dag ble jeg vekket av at det banket på døra og ringte på flere ganger. Jeg lå helt stiv i senga og rørte ikke på meg. Nå har jeg lyst til å sette opp en liten lapp ved ringeklokka om at man må sende melding og avtale med meg før man ringer på. Er det kjempeteit? Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å unngå at fremmede ringer på døra. Jeg har fortsatt vondt i magen mange timer senere. Jeg tenker at jeg har gjort noe galt, og at noen kommer for å kjefte på meg eller klage på noe. Eller at det kanskje er namsmannen, politiet eller en eller annen som skal stille meg spørsmål. Jeg har kikkehull, men jeg er redd for at den som står utenfor skal høre meg gå inne, eller skal kunne se at jeg kikker ut. Er det noen andre som har det sånn? Er det noe jeg kan gjøre for å takle dette bedre? Hvis det ringer på er hele dagen min ødelagt. Det kan ta opp til tre dager før jeg kommer over det.

 

[Sylvanas]

Du må gjøre det du må for å fungere i hverdagen. Så skriv en lapp og heng på døra. Er det viktig, eller folk du vil ha kontakt med, så vil du få en sms. Det er så klart ikke optimalt, men ganske mye bedre enn å gå rundt med angst. Du kan også lage en beskjed om å sende melding eller ringe på mobiøen din, så når du ikke svarer så får de vite hvordan de kan kontakte deg.

Slik angst er vondt!

 

[Kjennertildet]

Jeg kjenner meg litt igjen. Nå går ikke jeg på noen slags medisiner, men banker det på døra uten at jeg har avtalt noe blir jeg stiv og helt stille spesielt hvis mannen ikke er i hus. Ringer et ukjent nummer tar jeg heller ikke telefonen.

Gjorde det her om dagen og det var fysioterapeuten jeg hadde blitt henvist til, men heldigvis la han igjen en beskjed så jeg fikk ringt tilbake! Men jeg sliter veldig med å ringe til folk jeg ikke kjenner. Har også vansker med å ringe til legen så er sjeleglad for at jeg kan bestille time på nett, men er det noe som gjelder de jeg er glad i mister jeg all angsten

Vet ikke om det hadde vært noe men vet at det finnes kameraer til frontdøra. Kanskje det hadde vært noe? Da har man skjerm montert inne der det passer best vil jeg tro. Da slipper du å gå helt til døra og kan se om det er noen du kjenner.

Du burde i hvertfall ikke få dårlig samvittighet Er det noen du kjenner som skulle hatt tak i deg eller noe viktig så hadde de nok avtalt eller sagt ifra

 

[Engstelig]

Huff, jeg tør ikke å ringe telefonsvareren heller. Og jeg er redd for å hente posten i tilfelle det er dårlige nyheter. Det kan gå et par uker mellom hver gang jeg henter posten. Jeg må føle meg opplagt om jeg skal greie å hente den. Jeg slår alltid opp alle numre på gule sider om jeg ikke vet hvem det er. Er det et kjent navn sender jeg melding eller ringer tilbake. Jeg kan også ringe telefonsvareren om det er et nummer jeg kjenner. Av og til får jeg angst når noen kjente ringer også. Da lar jeg vær å ta telefonen og så sender jeg en melding etter 20 minutter eller noe og sier at jeg sto i dusjen eller noe annet, og spør om det var noe viktig.

 

[MammaB2017]

Jeg har veldig angst for telefonen og når noen ringer på. Jeg har slitt med angst i mange år, men sluttet på medisinene for det da jeg sluttet å jobbe (jeg hadde ikke noe overskudd mens jeg gikk på dem). Jeg går fortsatt på antidepressiva.

Problemet mitt er at jeg blir redd hver gang et telefonnummer jeg ikke kjenner ringer, og når det ringer eller banker på døren uten at jeg vet hvem det er, får jeg kjempevondt i magen og litt panikk. Jeg åpner aldri. Det er kanskje dumt, fordi da får jeg ikke vite hva det gjelder, men jeg greier ikke å gå bort til døra fordi jeg er så redd.

I dag ble jeg vekket av at det banket på døra og ringte på flere ganger. Jeg lå helt stiv i senga og rørte ikke på meg. Nå har jeg lyst til å sette opp en liten lapp ved ringeklokka om at man må sende melding og avtale med meg før man ringer på. Er det kjempeteit? Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å unngå at fremmede ringer på døra. Jeg har fortsatt vondt i magen mange timer senere. Jeg tenker at jeg har gjort noe galt, og at noen kommer for å kjefte på meg eller klage på noe. Eller at det kanskje er namsmannen, politiet eller en eller annen som skal stille meg spørsmål. Jeg har kikkehull, men jeg er redd for at den som står utenfor skal høre meg gå inne, eller skal kunne se at jeg kikker ut. Er det noen andre som har det sånn? Er det noe jeg kan gjøre for å takle dette bedre? Hvis det ringer på er hele dagen min ødelagt. Det kan ta opp til tre dager før jeg kommer over det.

Huff, dette var trist å lese. Jeg skjønner at du ønsker å finne en løsning på dette, men jeg tror den du nevner her med å skrive lapp utenfor døren blir litt feil. Ja, det vil løse problemet der og da, men ikke på sikt. Har du gått i samtaler med noen, f.eks psykolog? Jeg har slitt med angst selv, så mye at jeg ikke turte å gå på jobb en periode, men jeg forsto fort at jeg ikke kunne leve sånn. Sosial angst vil bedre seg ved å eksponere seg selv for det man er redd for (kognitiv atferdsterapi). Disse eksperimentene skal du gjøre sammen med psykologen din. Det er fryktelig de første gangene, du ønsker bare å forsvinne fra jordens overflate, men for min del ble det til stor hjelp. Jeg har fortsatt angst, men ikke i like stor grad. Jeg fungere på jobb selv om enkelte dager kan være tyngre enn andre.
Jeg ønsker deg masse lykke til Ikke noe gøy å ha det sånn