Heisann, så trist at du skal ha det slik. Det må være fryktelig vanskelig for deg. Hormonene våre er på helspreng når vi går rundt med gravidmager, så det er ikke unaturlig at du føler deg slik som nå. Når du forteller at du også har slitt med angst tidligere vil det kanskje kjennes mye sterkere for deg, og du blir kanskje reddere, og mer sårbar. Det er helt normalt egentlig, og vår egen "overlevelsesstrategi" som slår til for å beskytte oss. Noen ganger slår den litt vilt rundt seg og glemmer å sjekke innom hjernens kontroll funksjon for å regulere det ned på et tålelig nivå. Hjernen glemmer på en måte å sjekke med kontrollsentralen, RVTS vil kalle den delen av hjernen som kuttes ut for kapteinen, og forklare det med at "kapteinen forlater skuta" Altså at de tankene våre som blir urasjonelle ikke går gjennom den oblikatoriske kontrollen før kroppen reagerer. Du kan lese mer om dette eller se videoer inne på rvts.no
Det er en litt lettere måte å forklare hvordan hjernen vår fungerer når den blir utsatt for massivt stress.
For mange kan selve graviditeten oppleves som en ren trigger for gamle følelser. Vi blir jo alle bekymret for hva som skal skje, hvordan forandringene vil påvirke livet vårt og lignende. Men når man er mer sårbar så blir alt dette forsterket. Du nevner at profesjonell hjelp koster så mye, hva tenker du på? i form av økonomi eller i form av at det koster deg energi? I forhold til økonomi så kan du få hjelp via henvisning fra legen din. Husk på at også lege og jordmor kan være fantastiske samtalepartnere i en slik situasjon du er i. Det viktigste er at du får hjelp og ikke tenker at du må ordne opp i alle tankene og følelsene dine selv. Du skal prøve å være rustet til å ta i mot et lite barn også om litt, det i seg selv vil påvirke følelsene våre sterkt. Ved at du allerede har kjent på angst, og stress så vil du være i en større risiko for svangerskapsdepresjon. Så prøv å søk hjelp der du kan
Masse lykke til, og masse klemmer sendes din vei
