Angst!

babybaker

babybaker

Flørter med forumet
Hei!!


Jeg har mann i Nordsjøen, og han har jobbet slik nå i 2år, så jeg burde være vandt til det!! Men de siste dagene sliter jeg så med og legge meg.. får skikkelig angst! Her om dagen innbilte jeg meg at jeg ikke kom til og våkne dagen etter. Bøe så stresset, og lå og tenkte på hvordan min yngste datter da skulle bli funnet på rommet sitt, osv osv.. endte med at jeg måtte få noen til og ringe meg tidlig neste morgen for og være sikre på at alt var greit. I kveld får jeg ny panikk følelse, da jeg har klart og innbilde meg at det kanskje er noen andre i huset!! Ligger musestille på rommet, og funderer på om jeg skal løpe og hente ungene inn til meg.. HELDIGVIS kommer mannen hjem i morgen, for dette begynner og bli skikkelig slitsomt!!
Dette ble langt klage innlegg, noen flere som har det likt eller er det virkelig i ferd med og klikke for meg???

Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app
 
Jeg tipper med stor sannsynlighet at det skyldes graviditeten :) og du er nok ikke alene om og få slike tanker og følelser.. jeg har litt sånn innimellom ,men det skyldes nok ungene vi har fra før ;) alt kan jo skje! Men sannsynligheten er liten og man må prøve og ta kontroll over tankene og takle de. Tenk på alt som skjer i kroppen din nå !! Hormoner ,et voksende menneske i magen :-)
 
Jeg og vil tro dette skyldes graviditeten. Mye hormoner og tanker på en gang. Jeg og er mer utrygg når mannen er ute nå som jeg er gravid. Godt mannen kommer hjem nå og det er ikke mange turene igjen nå før babyen er her.
 
Sikkert hjernespøkelsene som kommer frem med hormonene i graviditeten og alt.. :-)

Sendt fra mobilen.
 
Har også mann som reiser, kjem ikkje heim før om 4 uker...
Merker litt samme tendenser, liker ikkje at han er vekke no når eg er gravid. Tidligere har ikkje dette vert noe problem! Så er nok litt hormoner som tuller seg hos oss ;)
 
jeg er husredd og bittelitt mørkredd og dette forverrer seg veldig når jeg er gravid i tillegg til at jeg får en god del katastrofetanker ja.
 
Uff.. det er godt og vite at det ikke bare er meg!!:-p i dag tenker jeg jo selvfølgelig at dette er helt koko at jeg får så noja når jeg legger meg..!! Så det er humør opp og ned kan man si!:-p




Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app
 
Ja, dette følger det svingende humøret mitt. Plutselig fikk jeg det for meg i ferien at jeg kom til å besvime på butikken, så begynte kverna da veit dere
- "Her er det ingen som kjenner meg"
- "Mannen og sønnen er ute i gågata..." "Vil de få beskjed?"
- "Hva vil folk tro? Svime av sånn i butikken?"

hihihi, så begynte jeg å flire av meg selv :P Snakk om katastrofetenker!!! Må bare skjerpe meg! Men liker veldig godt at mannen er hjemme sammen med oss, trygt og godt!
 
Hehe..kjenner meg igjen !!
Og i natt må jeg jammen meg manne meg opp, for pga dårlig vær offshore ko. Ikke mannen seg hjem i dag!!! Og istad var politiet i dette rolige nabolaget vårt og kjørte rundt.. da freaker jeg jo helt ut..tenk om det er en wacko de leter etter?? *kanskje det er meg de har fått nyss om??:p* hahahaha


Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app
 
Mannen min jobber fem minutter fra der vi bor, men jeg merker det på andre områder med han. Er han ute og kjører, så er jeg redd helt til jeg vet han er framme hel og pen. Jeg får helt noia med tanke på at han skal jobbe overtid, være med på lønningspils osv fordi jeg ikke vil være alene. Jeg nyter alenetida de 8 timene han er borte om dagen, men alt mer enn det får jeg noia av.
 
Skjønner akkurat hva du mener!! I natt ser det ikke ut til at jeg får noja.. har mer enn nok med og irritere meg over naboen som har spilt rock for hele nabolaget siden kl 12 idag... og enda ikke har gitt seg..
Må si at sangen POISON begynner jeg og bli mektig lei av nå!!:-p

Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app
 
Jeg fikk en slik "bye" da gutten vår var noen mnd gammel, var helt forferdelig! Jeg lå hver kveld og hørte på mine egne hjerteslag, og var helt overbevist om at: " nå stopper det! Nå stopper det!" Heldigvis gjorde det jo ikke det;) men angsten tok meg hver kveld mens mannen var i nordsjøen, for jeg ble plutselig så redd for hva som skulle skje om jeg plutselig strøk med! "Herregud, småen kommer til å ligge å gråte alene i timesvis", " når oppdager folk at jeg er død?", " hvor lang tid tar det før noen sjekker til oss?" Osv osv.. Bare masse fæle tanker! Blææ var helt pyton! Det ble faktisk så ille at jeg tenkte at det var livsfarlig å kjøre til butikken med mini i bilen, eller å overlate han til feks mommora en liten stund, uten at jeg var der å kunne følge med selv.. Snakka masse me de rundt meg om dette, og mange hadde hatt det lignende med sine små.. Jeg synes det hjalp:) jeg tror rett og slett det kom av den overveldende følelsen av å ha en liten, hjelpeløs baby som var helt avhenging av meg.. At det var min oppgave å passe på at ingenting skjedde med han! Da føltes plutselig alt så farlig, når jeg var blitt så usannsynlig glad i en liten bylt som var (og er) helt umistelig! Det gikk noen måneder, og så kom det seg litt etter litt, etterhvert som han ble litt større. Når han ble så stor at han klarte å snu seg både att og fram i senga feks. Nå er mini snart 3 år, har vanlig seng som han går oppi og utav selv, og nå er den verste frykten om kvelden borte:) og det er nok pga at etterhvert som han vokser til, så klarer han mye av de tingene, som jeg hadde angst for, selv. Jeg har innsett at dette er en del som følger med det å bli mamma, det store ansvaret, og den enorme morskjærligheten! Så jeg skjønner det veldig godt, du er ikke gal nei, det er helt normalt og det vil nok gå seg til litt etter litt!:)
 
For en fin kommentar! :-)
Som sagt, har hatt mannen der ute i 2 år.. og med to jenter da på 5 og halvannet år så burde jeg være vandt med det.. men kan være at jeg kanskje kjenner litt ekstra på det igjen nå som jeg er gravid... akkurat det samme som at , når mannen er offshore , sovner jeg ALDRI på sofaen på kveldene. Det skjer bare ikke.. men når han er hjemme kan jeg snorke kl 20 på kvelden på sofaen... man slapper vel instinktivt mer av når man er to voksne i hus kanskje... ?

Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp