angst?

[alias]

Hei!
Min samboer og jeg har ett stort ønske om å stifte familie. Nå har vi tatt skrittet å ønsker å begynne å prøve i juni. Dette gleder vi oss til da dette blir vårt første barn. Men jeg kjenner en vond følelse og kjenner pulsen stiger når jeg tenker på fødsel og bekymringer rundt fødsel. Jeg er redd for at min angst eventuelt skal smitte over på barnet, at det skal leve md mitt stress og min angst i det som skal være den trygge startplassen for barnet! Jeg er veldig åpen om angsten min, mn alle venner og familie sier at det ikke er noe en kan gjør med dette og at det er en vanlig tanke rundt fødsel. Har du noen gode råd for hvordan jeg eventuelt kan overkomme dette, før vi prøver ? Vi ønsker det så inderlig begge to, å jeg føler at jeg kanskje kommer til å trekke mg.....

 

[Jordmor Grethe]

Hei du!

Hvis det kan være en liten trøst, er du nok ikke alene om å ha det sånn! Mange kan oppleve en skrekkblandet fryd, der en jo selvsagt ønsker barn, men synes veien dit kan virke tøff og krevende!
Der er mange ting du kan gjøre ifht det, og du har allerede tatt første skritt : du er veldig bevisst på de følelsene du har! Det er et kjempegodt utgangspunkt!

Jeg ville ha funnet meg en god jordmor tidligst mulig, evt få en samtale hos en FØR du blir gravid. Jeg har opplevd flere ganger, at det kan hjelpe å bare få satt ord på hva du er redd for, å få litt informasjon om hva en kan gjøre for deg i svangerskapet!

Ofte kan tankene bli så negative, at en blir helt lammet av dem, og ikke tør gå veien, det er det ingen grunn til!
Jordmor kan også henvise deg til fødepoliklinkken der de sammen med deg kan lage et opplegg for fødselen, som høres rimelig ut for deg!

Hvis dere har et inderlig barneønske, synes jeg du skal kaste deg utpå, men finne et godt team som kan hjelpe og guide deg på veien, det kan utgjøre hele forskjellen!!

Masse lykke til!

Mvh jordmor Grethe

 

[Miidra]

Jeg kjenner meg sånn igjen i det du skriver... har hatt angst hele livet og var veldig usikker på om jeg turde bli gravid.

Men hvis du tenker tanken på å aldri få barn? hva føler du da?
Og vil du la angsten stoppe deg i å leve livet som du ønsker?

Dette er sånn jeg tenkte.... Skal jeg virkelig la angst stoppe meg? Ja det kan hende det blir tungt og jeg må jobbe med meg selv i det... men tanken på å la være er enda verre.

Jeg er gravid nå og har termin i mai. Har så klart bekymringe angående fødselen, men etter måneder med spark i magen og kjenne på mennesket som bor inni der så kan jeg nesten ikke vente med å få hilse på h*n Og så blir man sliten og lei av å være gravid, man bærer jo på ekstra... og det igjen gjør at man faktisk ser fram til fødselen. Så sånt hjelper også på en positiv måte mot redsel for fødselen

Kan også nevne at jeg ikke har hatt ett eneste angstanfall i løpet av svangerskapet.... det har vært så mye annet å tenke på, masse nytt og spennenede

Mitt råd er at hvis du virkelig ønsker barn, og ikke kan tenke deg livet uten.... så hopp i det
Og man får god støtte fra jordmor og råd om eventuelt hvem andre man kan snakke med, i mitt tilfelle er det bare viktig at sykhuset jeg skal til er klar over min angst og hvordan den kan være... og det får de vite før fødselen starter

Nei uansett hva du ønsker i livet, ikke la angsten stoppe deg. (Lettere sagt enn gjort ja... men fullt mulig)