Angst

[AnnLykkelig]

Jeg sliter med en konstant angst for at noe skal gå galt med babyen. Har egentlig gjort det helt siden jeg fant ut jeg er gravid. Føler jeg bare har gjort masse galt og utsatt babyen for utrolig mye fælt, som f.eks. å male hus (en dag før jeg visste jeg var gravid), spist lite stekt biffer, kost masse med katter (mest med min egen katt), vært borti antibiotika på jobben (ikke inntatt selv da) ovs.... I helga skulle jeg vært med på en helgetur med noen venninner til utlandet, men fikk et aldri så lite sammenbrudd i går kveld, bare gråt og var redd for alt som kunne skje... Endte med at jeg ikke klarte å reise. Vet at mange av fruktene mine er ubegrunnet, men angstennsitter der hele tiden! Flere som sliter med noe sånt? På rutinemessig ultralyd i uke 19 sa jordmor gudsjelov at alt så bra ut da!

 

[Mona=)]

jeg går å bekymrer meg hele tiden selv, jeg koser med min katt (kun min), jeg har gått på medisiner to ganger, vært i afrika osv..  men jordmor sier at alt er fint og normalt å det viste de på ultralyden også, men tror den redselen er noe alle gravide går med..

går det galt så er det ingenting vi kan gjøre uansett, men bare ta forhåndsregler fra nå av, så er jo sjansen svææært liten for at noe skal kunne skje..
det er sjeldent det skjer noe vet du!:)

 

[Maripåhaugen]

Jeg har det slik periodevis...høres ut som du har det til stor grad i forhold, men jeg kan kjenne meg igjen i følelsen. Har sagt det flere ganger, at jeg skulle ønkse jeg var "dum" og ikke skjønte/viste ting som kunne gå feil... Jeg har vært værre nå enn i mitt første svangerskap...

 

[over-lykkelig]

Kjenner meg godt igjen i det du skriver. Har hatt en del aborter mellom mine to første og selv om det er tidlig i sv.skapet så klarer jeg liksom ikke slappe helt av før barnet er fødd.. Sist gikk det ikke opp for meg helt før pressriene satt inn at det faktisk kom til å gå bra... Tullete er det jo og veldig dumt for man bør jo ha kose seg med å gå gravid.....

 

[Gollemor]

Argh!
Jeg skrev et langt innlegg på mobilen, men så døde batteriet :(

Jeg hadde det som deg forrige svangerskap.
Jeg var på fest helga før positiv test. Jeg dro til London og spiste mye rart før jeg hadde lest meg opp på mat i svangerskapet. Jeg var i Texas og ble syk. Innlagt på sykehus, og fikk medisiner som ikke er lov å gi gravide i Norge (jeg tok de ikke). Jeg hadde rundt 20 galleanfall de siste 5 månedene, og det eneste som hjalp var sykehusinnleggelser og morfinpreparater. 

Jeg levde med konstant dårlig samvittighet og bekymret meg noe vanvittig. Det var ille. Jeg var livredd for å skade babyen min. Livredd for at det skulle skje noe undervegs som ville gi skader senere.

Det eneste tipset jeg kan gi, er SNAKK MED JORDMOR!! Om alt. Hver minste lille bekymring, hver minste lille følelse. Og vil hun ikke lytte til deg, eller føler du ikke at hun gir gode nok råd, så ringer du føden og ber om å få komme til en samtale.

Ikke vær redd! 

Klem <3

 

[Hebba]

Enig m Gollemor over. Jordmor har svar på det meste :) lettere sagt enn gjort, men prøv å legg bekymringer bak deg, det går heldigvis oftest bra :)

 

[Amicitias]

Oj nå følte jeg meg veldig bekymringsløs=P jeg har flydd 6 ganger, rir på hesten min, har sex, lekesloss med typen og maler både det ene og andre Hehe. Synd å høre at svangerskapet skal oppta så mange tanker:/. Hadde kanskje vært litt mer forsiktig hvis jeg hadde opplevd SA selv.