Angst/uro i svangerskapet

[Kolibrien_]

Noen her som sliter med angst og evt. har merket forverring i svangerskapet?

Selv har jeg slitt med angst i varierende grad siden tenårene, noe jeg har håndtert greit. Nå, derimot, har det blusset opp en annen type angst/uro/redsel i forbindelse med graviditeten. Er 20 uker på vei, og det har vært overkommelig frem til nå. Den siste uken har jeg dog vært nesten konstant redd og klarer knapt å ligge i sengen for å prøve å sove - og sover svært dårlig. Redselen går ut på selve gravidprosessen og forandringene med kroppen + fødsel. Redd for å ikke få puste eller få panikk når magen blir større osv. Føler meg litt "fanget" i angsten, og det føles litt som tortur. Gråten sitter også veldig lett, og har grått mye på natten.

Noen som har opplevd lignende og som det gikk bra for? Evt. om noen har noen gode ord å komme med? Tror nok det er hormonene som er årsaken, men det er forferdelig mens det står på. Når dette er sagt, så er barnet planlagt og veldig ønsket. Bare så synd at det føles så skremmende å bære det frem.

 

[Skoen92]

Har i periodar panikkangst (forsvant nesten heilt etter eg skifta jobb), men føler eg er blitt meir uroleg no litt ut i svangerskapet. Er eigentleg verst når eg er aleine heime, spesielt når eg skal legge meg og det er mykje styr på dagen. Tårene sitter såpass lett no også, at om nokon kun spør korleis eg har det, då startar plutseleg vannverket

 

[Simsalabim84]

Ville tatt kontakt med jordmor så du får snakka om det/ hjelp til å bearbeida.. Jordmor har garantert vore borti dette mange gangar og veit råd.. Det er viktig å få hjelp så du får ein fin opplevelse vidare, og er klar til etter fødsel..
God bedring, eg heia på deg!

 

[Juma]

Høres ikke noe moro ut, føler med deg!

Jeg har slitt med angst og depresjon tidligere, men de siste årene har det gått veldig bra. Måtte derimot stoppe med medisiner da jeg fant ut at jeg var gravid (disse har hjulpet meg siden tenårene). Det i seg selv er skummelt, men hittil har det gått bra.
Jeg har vært 100% sykemeldt pga kvalme i snart 10 uker. Heldigvis går det bedre nå og jeg skal prøve meg gradvis tilbake til jobb. Veldig spent på hvordan det vil gå, da jeg merker terskelen min for hva jeg kan håndtere av stress er blitt veldig lav (latterlig lav faktisk, vanligvis tåler jeg mye!)
Så jeg kan fort være i lignende situasjon som deg om noen uker, men har lovet meg selv å be om hjelp med en gang symptomer sniker seg på. For meg hjelper det å tenke på at jeg gjør det for barnet, og ikke "bare" meg selv.

Snakk med legen/jordmor og forklar hvordan du har det. Kanskje du trenger litt hyppigere kontroller eller gradvis sykemelding? Jeg er helt sikker på at de har hjulpet mange gravide med lignende problemer tidligere, det er nok mye vanligere enn det man tror.

Har dessverre ikke mer erfaring selv, da dette er mitt første svangerskap og jeg selv er spent på hva tiden fremover vil bringe. Men jeg vet at det er viktig å si ifra og be om hjelp, tillat deg å få litt ekstra støtte nå

 

[Iselin❤️]

Uff så fælt
Kjenner ikke til dette, men har kommet over en podcast som heter Jordmorpodden og har akkurat begynt på episoden som de prater om angst for fødsel/graviditet.
De poengterer at det er viktig å få tatt kontakt med enten lege, jordmor eller evt psykolog om det kan være andre bakenforliggende årsaker til redselen/angsten.
Ta kontakt med jordmora di/legen og få de til å henvise deg til samtale med jordmor på sykehuset (evt om du kan ringe direkte selv? Det vet jeg ikke)
Håper det bedrer seg for deg!

 

[Bolla2021]

Jeg har hatt angst siden jeg var barn, og senere i livet fått PTSD. Det har vært utrolig vanskelig å leve med, men heldigvis ba jeg om hjelp for litt over ett år siden... bedre seint enn aldri! Legen min tok meg veldig alvorlig da jeg ba om hjelp, og jeg blei henvist til psykolog, som jeg har gått til minst en gang i uka siden. Jeg har gått på cipralex for å takle angsten, og det har virkelig hjulpet meg. Da jeg fant ut at jeg var gravid, valgte jeg å slutte med medisinene, men jeg har klart meg overraskende bra, fordi jeg har fått utrolig god oppfølging av legen og psykologen! Legen har også sagt at de har et veldig godt støtteapparat rundt gravide med psykiske problemer, og hadde jeg ikke vært i systemet fra før, så hadde det vært rom for meg likevel. Du må snakke med legen din og ikke hold noe tilbake! Rop om hjelp om du må... Legen kan så henvise deg videre til de riktige folka.
Legen min henviste meg til et psykisk helseteam på sykehuset som jobber på føde/barsel avdelingen på sykehuset jeg skal føde (Ullevål). De gir meg ekstra oppfølging mot fødselen, skal sørge for at jeg har best mulig opplevelse under fødselen, og får godt oppfølging med barnet etterpå.
Jeg har satt så utrolig pris på hjelpen rundt meg, som har fått meg til å føle meg så utrolig trygg og ivaretatt. Det har faktisk gjort at angsten min ikke har vært så ille.
Du trenger ikke å stå med dette aleine, og du bør ikke det heller

 

[Kolibrien_]

Tusen takk for så mange svar og gode råd! Føler virkelig med dere andre som også sliter med lignende - takk for at dere deler. Det setter jeg veldig stor pris på.

Var hos legen for noen uker siden, etter at jeg "kun" hadde hatt noen slike angstepisoder på natten, og hun mente jeg bare burde "tenke mindre på det". Så der i gården var det skremmende lite å hente. Men fikk heldigvis snakket med jordmor denne uken, og jeg pøste det bare ut. Og hun var veldig forståelsesfull og tok seg god tid til å prate med meg. Ble henvist til psykolog og fikk time veldig raskt! Håper virkelig jeg treffer på noen som kan hjelpe, for dette er uutholdelig.