Angst, snart 39 år og gravid.

[Zook]

Hei.

Jeg har gledet meg sånn til å bli gravid igjen. Jeg har gått å lengtet...fantasert om hvor fint det skulle bli..
Boom. Så slår det meg; risikofaktor,kromosomfeil, svangerskapsdiabetes, svangerskapsforgiftning, dødfødsel....Tenk hvis jeg dør!

Jeg mistet mye blod ved en senabort jeg hadde for 6 år siden. Den lille gutten i magen var alvorlig syk og ble født i uke 21. Etter den igangsatte fødselen ville ikke såret i livmoren lukke seg og redselen i jordmoras øyne var til å ta og føle på. De løp med meg inn på operasjonsbordet. Jeg husker det så godt. Jeg var livredd og hylskrek til anestesilegen at han ikke måtte la meg dø! Jeg hadde en sønn som trengte meg!

Ett år etter dette skulle jeg føde igjen og hadde jo så klart bekymringer,men ikke sånn som nå. Da var jeg yngre. Nå nærmer jeg meg 40. Jeg blir 40, 5 mnd etter termin og nå har alle bekymringene rundt alder kommet. Tenk hvis dette suget etter barn gjør mine levende barn morløs?

Angst. Det er en reell greie. Ikke bare noe jeg slenger ut. Jeg HAR angst. Men noen ganger kommer den sterkere frem.

Jeg vil bare være trygg. Nå er jeg livredd for at de to gutta mine skal miste mamman sin...

Vet ikke hva jeg vil med dette. Måtte nok bare få det ut. Dette er så vondt å gå å bære på.

 

[Trultemor88]

Huff det er ikke gode tanker å bære på. Håper du får tett oppfølging <3

Når det er sagt er statistikken over dødsfall under fødsel her i Norge svært lav så om det du er redd for er særlig reelt er det neppe selvom frykten din er det i aller høyeste grad.

Snakk med lege, og jordmor så får du sikkert samtaler på sykehuset og tett oppfølging. Ønsker deg masse hell og lykke og håper du får en fin tid tid tross for angsten <3

 

[Lillafrosk]

Sender deg en klem

Du får gjerne god oppfølging av svangerskapet når du er passert 38 år (eller er det blitt 35, nå? Uansett - du får sånn sett grei oppfølging), og når det kommer til angsten ellers så vil jeg anbefale å snakke med jordmor og få lagt en slags plan med helsepersonell i forhold til fødsel. Du skal jo føle deg trygg!

Ønsker deg lykke til

 

[Endelig]

Ønsker deg lykke til med graviditeten
Man får god oppfølging og noen ekstra tilbud når man er «eldre» og gravid.

 

[Dipsy]

Åh, kjære deg jeg kjenner meg så veldig godt igjen i det du skriver! I min forrige graviditet hadde jeg ingen særlige bekymringer, før jeg plutselig fikk truende eklampsi. Ble gravid igjen nå i juni, endelig klarte jeg å tenke at jeg ikke kom til å dø i neste svangerskap, så pang - MA.

Jeg er der at jeg nærmest spyr når gravide jeg kjenner klager over litt kvalme og trøtthet. Det er liksom det minste problemet..

Tror det er naturlig at de som har vært gjennom en del påkjenninger i graviditeten tidligere, og opplevd tøffe ting kan kjenne på angst både for det ene og det andre. Håper du får god oppfølging hos lege/jordmor, og sender deg mange lykkeønskninger på veien

 

[Zook]

Huff det er ikke gode tanker å bære på. Håper du får tett oppfølging <3

Når det er sagt er statistikken over dødsfall under fødsel her i Norge svært lav så om det du er redd for er særlig reelt er det neppe selvom frykten din er det i aller høyeste grad.

Snakk med lege, og jordmor så får du sikkert samtaler på sykehuset og tett oppfølging. Ønsker deg masse hell og lykke og håper du får en fin tid tid tross for angsten <3

Tusen takk for fint og beroligende svar! Jeg har min første time med jordmor imorgen. Da starter vi alle tester og tett oppfølging. Jeg skal absolutt fortelle om alt det vanskelige,så hun er klar over hvordan ståa er. Takk

 

[Zook]

Sender deg en klem

Du får gjerne god oppfølging av svangerskapet når du er passert 38 år (eller er det blitt 35, nå? Uansett - du får sånn sett grei oppfølging), og når det kommer til angsten ellers så vil jeg anbefale å snakke med jordmor og få lagt en slags plan med helsepersonell i forhold til fødsel. Du skal jo føle deg trygg!

Ønsker deg lykke til

Tusen takk for fint svar til en bekymra mamma. Det er ikke bare bare dette. Man gleder seg sånn og når det først skjer så kicker realiteten inn. Skal prate med jordmor imorgen. Jeg fikk fin oppfølging i forrige svangerskap pga det jeg har vært gjennom,så jeg håper de forstår at den redselen ikke er borte.

Tusen takk

 

[Zook]

Åh, kjære deg jeg kjenner meg så veldig godt igjen i det du skriver! I min forrige graviditet hadde jeg ingen særlige bekymringer, før jeg plutselig fikk truende eklampsi. Ble gravid igjen nå i juni, endelig klarte jeg å tenke at jeg ikke kom til å dø i neste svangerskap, så pang - MA.

Jeg er der at jeg nærmest spyr når gravide jeg kjenner klager over litt kvalme og trøtthet. Det er liksom det minste problemet..

Tror det er naturlig at de som har vært gjennom en del påkjenninger i graviditeten tidligere, og opplevd tøffe ting kan kjenne på angst både for det ene og det andre. Håper du får god oppfølging hos lege/jordmor, og sender deg mange lykkeønskninger på veien

Jeg skjønner hva du mener. Jeg har en kollega som har NULL bekymringer og klager over at hun har sånn ekstrem matlyst. Hvis matlyst hadde vært den største bekymringen min ville jeg vært overlykkelig. Jeg går rundt og er redd for å dø...

Du har vært gjennom litt du også skjønner jeg. Det er utrolig hva man kommer seg gjennom når man må. Håper ikke denne frykten følger oss videre. Vi må puste med magen

Tusen takk for lykkeønskninger

 

[Zook]

Første møtet med jordmora gikk så bra. Hun beroliget meg mtp alderen min da hun selv var 46 da hun fikk sitt siste barn! Nå venter tidlig ultralyd om to uker og alskens tester. Håper lille baby holder seg der inne