Angst og røyking - hjelp!

Jeg har ikke røyket på flere år. Da jeg ble gravid, snuset jeg, men sluttet med en gang, ikke noe problem det. Barnet er veldig planlagt og etterlengtet

Jeg bruker Cipralex grunnet tidligere moderat depresjon. I samråd med fastlege og jordmor skulle jeg bare ta den og seponere den i 3 trimester, da det er laveste dose jeg får. Sluttet med den i uke 34.
Det har gått bra, inntil for et par uker siden. Kjenner på indre uro og angst. Samboer reiser mye og det stresser meg i tillegg. Han kommer hjem i morgen, da er jeg i uke 38+0.
Resultatet har blitt at jeg har kjøpt meg røyk, tatt 1 og så kastet pakken. Neste dag det samme, men har kanskje røyket 2.
I løpet av 1 og en halv uke har jeg røyket fra ca 1-4 om dagen -for å roe meg ned. Dette har vært i ukene 36 og 37.
Føler at jeg mista meg selv helt og unnskyldte meg med at det ikke gjorde noe. Skjønner ikke hva jeg tenkte med!! Så lett var det for meg å bli avhengig igjen
I hele natt har jeg ligget med hjertebank og sett for meg hva jeg har gjort med babyen vår. Kaster opp av angst. Er så redd for skadevirkningene. Kan den plutselig dø nå??? Går og kjenner etter liv hele tiden, noe jeg heldigvis gjør.
Uff, jeg har det IKKE bra nå, verdens svarteste samvittighet og en uvirkelighetsfølelse over hele situasjonen

HJELP

 

[Jordmor Grethe]

Hei stakkars deg!

Det er forståelig at du nå har dårlig samvittighet og er redd for at du skal påføre barnet ditt skade - og det er jo godt at du reagerer slik, og ikke bare tar lett på det!
MEN- heldigvis tåler babyene ganske mye, og sannsynligvis har disse få sigarettene ikke skadet barnet ditt i det hele tatt.
Jeg sier ikke at du bare kan røyke nå på slutten, det er ikke så smart, men legg den dårlige samvittigheten bort iallefall.
Se framover, nå nærmer det seg fødsel - bruk heller energien din på det du kan gjøre noe med!
Det som er gjort, kan ikke gjøres om - sånn er det!

Du ser at du ikke skulle ha gjort det, og det er det viktigste - derfor gjør du det ikke igjen!
Jeg synes det virker som om du er svært opptatt av ditt barns ve og vel!

Føler du at du trenger å snakke med noen, ta det opp med jordmoren din - det kan være godt å få bli ferdig med det!
Ifht depresjonen, er det også viktig at du følges godt opp slik at du er best mulig i stand til å møte barseltida :)

Masse lykke til!

Mvh jordmor Grethe